Flom ved Sør-Aurdal ungdomsskole. Foto: Sonja Bordewich

Kommunen fikk medhold: Avslag på dispensasjon fra byggeforbud

Publisert av Arne Heimestøl 16.04.2024. Sist oppdatert 16.04.2024.

I forbindelse med uværet «Hans» i august 2023 steg grunnvannet ved Sør-Aurdal ungdomsskole så mye at det oppstod flomskader på skolebygningene.

Etter denne hendelsen la kommunen ned bygge- og deleforbud for eiendommen med gbnr. 31/47 som SAUS står på.

Forsikringsoppgjøret etter hendelsen er ikke avklart. Forsikringsselskapet ønsker å reparere skadene som har oppstått på bygningsmassen, mens kommunen legger bygge- og deleforbudet til grunn for sitt syn.

Sweco Norge AS søkte kommunen om dispensasjon fra bygge- og deleforbudet. Denne søknaden ble administrativt avslått av kommunen. Sweco klaget så saken inn for formannskapet. Klagen ble ikke tatt til følge og ble deretter sendt til Statsforvalteren i Innlandet for endelig avgjørelse.

Nå er saken avgjort. Klagen blir ikke til tatt til følge. Statsforvalteren i Innlandet stadfester Sør-Aurdal kommunes vedtak om avslag på dispensasjon.

Noen momenter i svarbrevet

Habilitet

Sweco anfører at kommunen kan være inhabil når de har såpass egeninteresse i saken. Kommunen er eier av bygget og venter på forsikringsoppgjør.

«Statsforvalteren mener det er klart at det ikke foreligger noen «særegne forhold» som tilsier inhabilitet, jf. forvaltningsloven § 6 andre ledd. Det er ikke noe i veien for at kommunen behandler saker der kommunen selv er tiltakshaver.

Byggesaksavdelingen og kommunen som grunneier har atskilte roller og arbeidsoppgaver. Byggesaksavdelingen utøver myndighet innenfor plan- og bygningsloven. Kommunen som grunneier opptrer i denne saken som enhver annen virksomhet eller privatperson – ikke som myndighetsutøver. Det er alminnelig praksis i alle kommuner at byggesaksavdelingen behandler søknader fra kommunen selv.

Kommunen er en sentral utbygger for bl.a. skoler, omsorgsbygg og VA-nett, som nødvendigvis har mange søknader til behandling. Det er ikke dermed en inhabilitetsgrunn ved at kommunen naturlig nok har en interesse av utfallet. Selv om det her er snakk om et forsikringsoppgjør, betyr ikke det at hele kommunen som sådan er inhabil til å behandle saken.

I inneværende sak er det uansett Statsforvalteren som avgjør saken i siste instans. Uavhengig av underinstansens saksbehandling, kan vi overprøve de rettslige dispensasjonsvilkårene fullt ut og fastsette vedtakets innhold. Klagen tas ikke til følge når det gjelder habilitet.»

Reglene om sikker byggegrunn

Her viser Statsforvalteren til plan- og bygningsloven § 28:

«Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.

For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.»

I avslaget viser kommunen til vurderingene som er gjort i byggeforbudet:

«Etter flomhendelsen er det konstatert at eiendommen 31/47 med eksisterende bygninger er plassert innenfor fareområde for flom. Klimaendringer påvirker sannsynligheten for, og konsekvensene av, naturhendelser som for eksempel flom, ekstremvær og stormflo.

Statlige planretningslinjer […] sier at arbeidet med klimatilpasning skal bidra til at samfunnet blir bedre rustet til å møte klimaendringene, gjennom å sikre at kommunene som myndighetsutøver unngår eller begrenser risiko, sårbarhet og ulemper som følge av klimaendringer. Klimatilpasning er en forutsetning for bærekraftig utvikling, og virker parallelt med andre overordnede og tverrsektorielle mål for samfunnsutviklingen.

Sentrale eksempler er å beskytte liv, helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur mot uønskede hendelser.»

Statsforvalteren tiltrer kommunens vurderinger og legger til:

«Vi vil presisere at hensynet til sikkerhet ikke kun handler om fare for liv og helse, som klager hevder. Dette er selvfølgelig det viktigste, men også vernet av materielle verdier er et sentralt hensyn bak byggeforbudet.

Av hensyn til bærekraftig utvikling skal kommunen ikke tillate nye bygg eller utbedring av bygningsmasse som man vet er flomutsatt.

Kommunen plikter å legge vekt på langsiktige løsninger, jf. pbl. § 1-1. I et samfunnsøkonomisk perspektiv bør man unngå å bruke ressurser på gjenoppbygging og reparasjon, uten å også sikre bebyggelsen mot framtidige flomhendelser.

Som kjent vil ekstremregn og flom forekomme stadig hyppigere som følge av klimaendringene. Når bebyggelsen har blitt skadet i flom, taler hensynet til forsvarlighet, langsiktighet og bærekraft for ikke å åpne for reparasjon av skolen før grunnen er tilstrekkelig sikret mot naturfare (..)»

Les mer

Forsikring og erstatning

I innstilling til kommunenes søknader om skjønnsmidler etter ekstremværet «Hans» i Innlandet 4.12.2023 kunne vi lese at Statsforvalteren mente at Sør-Aurdal kommune skulle få 60 millioner kroner til heving og gjenoppbygging av skole (SAUS).

Forsikringsoppgjøret etter flomskadene er ikke avklart, og vi antar at det er en vesentlig årsak til at Kommunal- og regionaldepartementet ikke har konkludert i spørsmålet om skjønnsmidler.

Les også..

Hilde Lysengen Havro

Avisa Valdres går frå tre til to papiraviser

Frå og med 2. juli vil "Valdres" koma ut i ...
Logo HIL

Dugnad stadion, grusbanen og aktivitetsparkBEKJENTGJØRELSE 

Hedalen idrettslag trenger din hjelp! TIRSDAG 28. mai fra kl. ...
Hedalen barne- og ungdomsskole. Foto: Dagfinn Heimestøl

Kom på basar!BEKJENTGJØRELSE 

Kom på basar på Hedalen barne- og ungdomsskole mandag 3. ...
Bautahaugen

Dugnadssesongen er ikke over!BEKJENTGJØRELSE 

17. mai på Bautahaugen ble fantastisk flott! Finere ramme rundt ...
Kviss

Valdresmål – kviss – 5

Håkon Bakkene, Synnøve Fjelltun og Marianne Granheim Trøyflat har sammen ...
Pendling

Attraktiv kommune å bo i?

Ved nyttår var det 2 836 innbyggere i Sør-Aurdal. Det ...