Innlegg av Elling Goplerud / nedskrevet for flere år siden av G. O. Lien.

I september, året etter Ellings bjørnejakt i Dytthølknatten i Vassfaret, kom han tidlig en morgen inn til meg på Jordet i nordre Hedalen med sin hund og sitt gevær og spurte om jeg ville bli med på elgjakt. Ja, det ville jeg gjerne, for det var intet jeg heller ville enn å følge med en…

En av sine verste opplevelser mens han var på bjørnejakt, hadde far borte i Bogen mellom Fjellseter og Storekrak. Det var en dag i september om høsten, at far tok seg en tur bort i fjellkraket i Bogen for å se etter bjørn. Han hadde hørt av gjæterungene at de hadde fornamt bjørn derborte om…

Hare og skogsfugl som tyr inn på Goplerudjordet, synes ikke å være det minste redd ham. De har vennet seg til at han ikke er farlig. Tiuren spiller hver vår på Vatneberget innen skuddvidde fra husene, og røya ruger gjerne under en busk på innmarken. Både dyr og fugler har under Ellings årvåkne øyne funnet…

Året deretter hadde far tømmerhugst syd for Goplerudseteren, og en dag like før jul tok han med seg sin tjenestegutt Torgrim Bjørke, bror til Tomas Perlesteinbakken, opp til Grofjellet for å skyte bjørn. Torgrim tok med seg en øks i hånden. Da de kom tett opp til hiet, fant de en grasdott som bjørnen hadde…

På bjørnestillingen i Plomtjerndalen skjøt far flere bjørner på åte. En gang han kom til skyttergraven og gløttet gjennom glugget, fikk han se en diger bjørn som lå og åt på åta. Far tok sikte på bjørnen midt på bogen, og var helt sikker på å treffe den der han siktet da han lot skuddet…

Den staute og bekjente bjørneskytter Peder Goplerud, som det her skal fortelles om, var en hedersmann i alle måter, en som folk kunne stole på. Et vennlig ord hadde han til alle, både voksne og barn. Var det en som var narraktig eller være bedre enn de andre, fikk han sitt pass påskrevet på stående…