Har anmeldt Sør-Aurdal kommune

Onsdag 12.6. fikk Hedalen.no kopi av e-post med en rekke vedlegg som er sendt til Mattilsynet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Innlandet fylke. Avsender er tidligere kommunalsjef for samfunnsutvikling i Sør-Aurdal kommune, Gro Anita Bakketun. Bakketun har anmeldt Sør-Aurdal kommune til Økokrim for brudd på drikkevannsforskriften.

– Er du hevngjerrig eller bitter når du velger å anmelde kommunen etter at du mistet jobben din som kommunalsjef, Gro Anita Bakketun?

– Nei, jeg er på ingen måte noen av delene. Jeg er opptatt av at innbyggerne tilkommer det de har trodd de har fått, rent og godt drikkevann, som ikke på noen måte kan være helseskadelig. 

I e-posten skriver den tidligere kommunalsjefen blant annet følgende:

«Som tidligere kommunalsjef for Samfunnsutvikling i Sør-Aurdal kommune, har jeg i lengre tid forsøkt å komme i kontakt med rett ansvarlig enhet for å få nødvendig bistand til et svært alvorlig brudd på Drikkevannsforskriften, og også Folkehelseloven. Vedlagt ligger anmeldelse av kommunen med konkrete brudd.

Det synes både forunderlig og svært alvorlig at Mattilsynet ikke besvarer våre henvendelser, sendt til dere siden februar. Det kommer nylig frem at Mattilsynet gjenntatte ganger har bedt kommunen om å innrapportere verdier, uten at kommunen har besvart dette. Mattilsynet følger ikke opp dette, slik tilsynet skal, dette er også brudd på §28 i Drikkevannsforskriften, og må anses som svært alvorlig. 

Jeg har vært i kontakt med det lokale politiet på Fagernes, som omsider lyktes å få en kommentar fra Mattilsynet. Mattilsynet mener å ha kontroll på situasjonen, da kommunen har iverksatt tiltak. 

Hvordan kan Mattilsynet ha en slik lemplig og enkel holdning til noe som systematisk og forsettelig har pågått siden 2009?

Vet Mattilsynet egentlig hvilke tiltak kommunen har iverksatt? Sør-Aurdal kommune iverksatte 20/5-24 strakstiltak med å åpne en ferskvannsbrønn, med tilsig fra smeltevann. Dette er et svært kortsiktig tiltak, som maks vil vare ut juni. Kanskje noe lenger dersom det er mye nedbør. Videre vil denne tilførselen være tørr frem til september, for så å kunne gi en ytterligere kort tilførsel på inntil tre uker. 

Mener Mattilsynet at abonnentene er ivaretatt av vannverkseier gjennom dette tiltaket? Det vil i såfall forundre meg. 

Vedlagt finner dere mye dokumentasjon på påståtte forhold. Abonnentene til Hedalen (tidligere Bronbakke) Vannverk, har ikke mottatt noe informasjon fra kommunen om drikkevann som overskrider tiltaksgrensen, verken i 2012 eller tidligere. Vedlagt ligger også uttalelse fra Fylkeskommunens tannhelsetjeneste i kommunen.

Avslutningsvis kan jeg informere om at Økokrim har bedt om å få saken oversendt, den oversendes dit med all dokumentasjon i dag.» 

Anmeldelse av Sør-Aurdal kommune – brudd på drikkevannsforskriften

Innledning

Det norske samfunn er tuftet på tillitt, tillitt til medmennesker og til myndigheter. I denne tillitten ligger det at man som innbygger i en kommune har tillitt til at kommunen drifter og forvalter og overholder sine forpliktelser til innbyggerne.

I tillegg betaler man som innbygger også avgifter, som skal bidra til å trygge og ivareta interesser som direkte kan ha innvirkning på den enkeltes helseutvikling og tilstand.

Bakgrunn

Helt tilbake til 2009 har kommunen hatt oversikt og informasjon om at fluoridinnholdet i drikkevannet ved Hedalen vannverk, tidligere Bronbakke, overskrider både grenseverdier og tiltaksgrensen.

Siden 2009 har kommunen ikke overholdt sine forpliktelser til innbyggerne jmfr Drikkevannsforskriften. Kommunen tar altså betalt av innbyggerne for tjenester de er ansvarlige for å forvalte etter lovkrav, hvorav lovkravene ikke er overholdt.

Som innbygger betaler man for rent og trygt drikkevann, noe kommunen er ansvarlig for å sikre. I tillegg har Mattilsynet et sterkt tilsynsansvar her, og har ansvar for å påse at kommunen overholder sine plikter for innbyggerne i leveranser av drikkevann som er innenfor anbefalte verdier.

Mattilsynet har som myndighet ikke overholdt sitt ansvar med å påse at kommunen har overholdt sin forpliktelse i leveransen av kommunalt drikkevann.

Brudd

§1. Formål;

Formålet med forskriften er å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge.

Sør-Aurdal kommune har siden 2009 vært kjent med forholdene om for høyt fluoridinnhold i drikkevannet. Kommunen bryter derfor lovens formål i leveranser av vann som ikke bidrar til å beskytte menneskers helse.

Jmfr §3b, drikkevann; dette gjelder alt vann som enten ubehandlet eller etter behandling skal drikkes, brukes i matlaging (…)

Vannet fra Hedalen vannverk/Bronbakke tilbyr vann etter definisjonen i §3b, men vannet tilfredsstiller ikke kravene til forsvarlig drikkevann.

§5.Grendesverdier;

Vannverkseier skal sikre at drikkevannet er helsemessig trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak og farge. Drikkevannet skal

b. overholde grenseverdiene

Sør-Aurdal kommune er vannverkseier, og har siden 2009 vært kjent med at drikkevannet ved Hedalen/Bronbakke vannverk, ikke overholder grenseverdiene.

§6. Farekartlegging og farhåndtering

Vannverkseier skal identifisere farene som må forebygges, fjernes eller reduseres til et akseptabelt nivå for å sikre levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge.

Vannverkseiereren skal sikre at tiltak som forebygger, fjerner eller reduserer farene til et akseptabelt nivå, identifiseres og gjennomføres. (…)

Sør-Aurdal kommune har identifisert farene, men har bevisst valgt å ikke iverksette nødvendige tiltak for å oppnå akseptabelt nivå for å sikre levering at tilstrekkelig menger helsemessig trygt drikkevann.

§7. Internkontroll;

Vannverkseieren skal etablere internkontroll ved vannforsyningssystemet, og sikre at denne følges opp. Internkontrollen skal sikre og vise at kravene i denne forskriften etterleves, og skal tilpasses vannforsyningssystemets art og omfang.

Internkontrollen skal minst omfatte

a.	hvordan vannforsyningssystemet er organisert, og hvordan ansvaret og myndigheten er plassert
b.	rutinene vannverkseieren har etablert for å sikre at kravene i denne forskriften etterleves
c.	registreringer som viser at rutinene etterleves
d.	rutinene som følges dersom det oppstår avvik fra kravene i denne forskriften og
e.	rutinene som følges for å hindre at avvik fra regelverket gjentar seg.

Internkontrollen skal være skriftlig ved vannforsyningssystem med produsert vann per døgn på minst 10 m ³ drikkevann, eller som forsyner en eller flere sårbare abonnenter. Mattilsynet kan om nødvendig pålegge mindre vannforsyningssystemer å dokumentere internkontrollen skriftlig.

Vannverkseieren skal sikre at internkontrollen er oppdatert, og at alle som bidrar til å produsere og levere drikkevannet arbeider i samsvar med denne.

Sør-Aurdal kommune oppfyller ikke kravene i §7 c, d, og e. Rutinene for oppfølging av rutiner etterleves ikke. Det iverksettes ikke tiltak ved avvik, og kommunen sikrer ikke at avvik ikke gjentar seg. Dette viser dokumentasjon fra 2009 og frem til i dag.

§8. Kompetanse og opplæring;

Vannverkseier skal sikre at vannforsyningssystemet har, eller gjennom avtale har tilgang til nødvendig kompetanse (…) Alle skal være kjent med betydningen av kravene i §5, §10 og §11.

Det er naturlig å tro at Sør-Aurdal kommune ikke har sikret nødvendig kompetanse og opplæring jmfr §8, ettersom tiltak ikke er iverksatt når man har avdekket avvik jmfr §5.

§13. Vannbehandling;

Vannverkseieren skal sikre at råvannet behandles slik at drikkevannet tilfredsstiller kravene i § 5. Vannbehandlingen og kildebeskyttelsen etter § 12 skal til sammen gi tilstrekkelige hygieniske barrierer. Dette innebærer at vannbehandlingen skal være tilpasset

a.	råvannskvaliteten
b.	farene identifisert i samsvar med § 6 og
c.	mengden produsert vann per døgn.

En vannbehandlingsmetode som fjerner eller inaktiverer sykdomsfremkallende virus, bakterier, parasitter eller andre mikroorganismer, skal alltid inngå, med mindre vannforsyningssystemet har grunnvannskilde og farekartleggingen etter § 6 tilsier at det ikke er nødvendig.

Vannverkseieren skal sikre at det utarbeides en plan for hvordan vannbehandlingsanlegget skal driftes og vedlikeholdes, og at denne planen er oppdatert og følges.

Sør-Aurdal kommune er vannverkseier, og har ikke sikret vannbehandling jmfr §13 og §5. Farene er identifisert jmfr §6, men tiltak er ikke iverksatt slik forskriften krever.

Produsert vann per døgn (m 3 )	Drikkevannsprøver per år for prøvegruppe A X er m 3 produsert vann per døgn	Drikkevannsprøver per år for prøvegruppe B X er m 3 produsert vann per døgn
a) Til og med 10 og ingen sårbare abonnenter	1
b) Fra 10 til og med 100, eller mindre med sårbare abonnenter	4	0,5 = 1 hvert annet år
c) Fra 100 til og med 1000	4	1
d) Fra 1000 til og med 10 000	4 + (3X / 1 000)	1 + (X / 3 300)
e) Fra 10 000 til og med 100 000	4 + (3X / 1 000 )	3 + (X / 10 000)
f) Fra 100 000	4 + (3X / 1 000)	10 + (X / 25 000)

Hedalen vannverk produserer 25m³ pr døgn. Jmfr minstekravet i §20, skal vannverkseier følge pkt b), med 4 råvannsprøver pr år. Sør-Aurdal kommune har kun tatt èn prøve pr år, når det i hele tatt er tatt prøver. Sør-Aurdal kommune har brutt minstekravet jmfr §20.

§22. Tiltak;

Dersom drikkevannet ikke er i samsvar med kravene i §5 første ledd, eller dersom tiltaksgrensene i vedlegg 2 overskrides, skal vannverkseieren straks undersøke årsaket til avviket.

Ved avvik fra kravene i §5 førsteledd skal vannverkseieren så raskt som mulig gjennomføre tiltak for å rette avviket.

Ved avvik fra tiltaksgrensene i vedlegg 2 skal vannverkseieren samtidig som årsaken undersøkes, vurdere om avviket kan utgjøre en helsefare. Dersom avviket kan utgjøre en helsefare, skal vannverkseieren sås raskt som mulig gjennomføre tiltak for å rette avviket.

Sør-Aurdal kommune har vært kjent med avviket i drikkevannet siden 2009, der fluoridinnholdet i drikkevannet er overskredet tiltaksgrensen med inntil 1,5 ganger. Kommunen har derfor flere brudd på §22. Årsaken er kjent. Kommunen velger bevisst å ikke gjennomføre tiltak for å rette avviket. Uten videre utredning konkluderer kommunen med at det ikke er nødvendig med tiltak, og vurderer avviket til ikke å påvirke folkehelsen til innbyggerne. Igjen knyttes dette opp mot mangel på kompetanse. Det dokumenteres også at kommunen mener kostnaden ved å innstallere osmoserensing er for kostbart. Det er ikke utført kvalitative analyser for å komme frem til beslutningen, men man har valgt å bruke “fingeren i været-metoden”.

§23.Opplysningsplikt til abonnentene;

Vannverkseieren skal varsle abonnentene straks ved mistanke om avvik fra kravene i § 5 første ledd eller ved overskridelser av tiltaksgrensene i vedlegg 2 som kan utgjøre en helsefare. Vannverkseieren skal gi råd om hvordan abonnentene skal forholde seg. Dersom vannverkseieren ikke overholder denne opplysningsplikten, kan Mattilsynet informere abonnentene for vannforsyningssystemets regning.

Vannverkseieren skal sikre at abonnentene til enhver tid har tilgang til oppdatert informasjon om drikkevannskvaliteten.

Dersom det er gjennomført en risikovurdering som medfører at antallet analyser i prøvegruppe A eller B er redusert slik det er gitt mulighet for i § 21, skal abonnentene ha tilgang til et sammendrag av denne risikovurderingen.

Sør-Aurdal kommune som vannverkseier har ikke varslet abonnentene om at drikkevannet overstiger tiltaksgrensen, og heller ikke informert om at abonnentene bør ha redusert tilskudd av fluor, samt at gravide og spebarn ikke bør drikke vannet. Kommunen har heller ikke utført risikoanalyse jmfr §21, og har slik bevisst brutt §23 siden 2009.

§24.Opplysningsplikt til Mattilsynet;

Vannverkseieren skal varsle Mattilsynet straks ved mistanke om avvik fra kraveien i §5 første ledd eller ved overskridelser av tiltaksgrensene i vedlegg 2 som kan utgjøre en helsefare. Vannverkseieren skal samtidig informere om hvilke tiltak som gjennomføres i samsvar med kravene i §22 og hvilke råd de gir abonnentene.

Dersom Mattisynet ber om det, skal vannverkseier gi Mattilsynet de opplysningene som er nødvendige for at Mattilsynet skal kunne gjennomføre sine oppgaver etter denne forskriften.

Vannverkseier, her Sør-Aurdal kommune har ikke varslet Mattilsynet om avvikene fra 2009 og frem til i dag. Kommunen har heller ikke gitt råd eller informert abonnentene. Kommunen har heller ikke besvart Mattilsynet sine henvendelser, og på denne måten bevisst unnlatt å opplyse Mattilsynet om tilstanden. Kommunen har slik forhindret Mattilsynet fra å gjennomføre sine oppgaver som er nødvendige etter denne forskriften. Dette betraktes som et overlagt og forsettelig brudd på §24.

§25. Rapportering;

Ved vannforsyningssystem med produsert vann per døgn på minst 10 m ³ skal vannverkseieren rapportere analyseresultatene fra råvannsprøvene i § 20 og drikkevannsprøvene i § 21. Vannverkseieren skal også rapportere andre relevante data som er nødvendige for å ivareta Norges internasjonale rapporteringsforpliktelser. Rapporteringen skal gjøres på skjema fastsatt av Mattilsynet innen 15. februar påfølgende år.

Vannvekseier, Sør-Aurdal kommune, skal årlig og innen 15. februar påfølgende år, rapportere jmfr §25 i hht §§20 og 21. Kommunen har brutt §25 gjennom å ikke rapportere slik loven oppstiller. Kommunen har etter mange henvendelser fra Mattilsynet valgt å ikke svare ut rapportering jmfr§25. Dette har fratatt Mattilsynet mulighet til å følge opp at abonnentene ivaretas.

§ 26.Kommunens plikter

Kommunen skal i samsvar med folkehelseloven kapittel 2 ta drikkevannshensyn når den utarbeider arealdelen av kommuneplanen og reguleringsplaner, samt når den gir tillatelser etter relevant regelverk. Kommunen skal om nødvendig ta initiativ til interkommunalt plansamarbeid for å ivareta drikkevannshensynet der vannforsyningssystemet ligger i flere kommuner.

Kommunen skal i samarbeid med vannverkseieren vurdere behovet for restriksjoner for å beskytte råvannskilder og vanntilsigsområder. Dette gjelder også i forbindelse med planarbeid etter plan- og bygningsloven.

Kommunen skal på bakgrunn av data fra Mattilsynet ha oversikt over samtlige vannforsyningssystemer i kommunen for å ivareta sine forpliktelser etter folkehelseloven kapittel 2. Kommunen skal ha oversikt over hvor innbyggerne i samsvar med § 23 andre ledd kan finne informasjon om drikkevannskvaliteten.

Kommunen skal uttale seg om forhold som angår miljørettet helsevern og arealdisponering til planer for nye vannforsyningssystemer og ved søknader om endringer som omtalt i § 18.

Kommunen skal i samsvar med sivilbeskyttelsesloven kapittel 5 og hensynet til samfunnssikkerhet gitt i plan- og bygningsloven påse at forsyningen av drikkevann vurderes og følges opp.

Kommunens arealdel omtaler ikke fluoridproblemet i planverket. Dette er heller ikke nevnt i arealdelen som nå er under utarbeidelse, og det er stor grunn til å tro at kommunen har som formål å holde fluoridverdiene ukjent for abonnentene, all den tid kommunen har holdt dette skjult siden 2009. Kommunen har således gjort seg skyldig i brudd på folkehelselovens kapittel 2.

§ 28.Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak i samsvar med matloven § 23 til § 26, for alle bestemmelsene i denne forskriften med unntak av § 26 og § 27.

Tilsyn med bestemmelsene i § 26 og § 27 følger av bestemmelsene i folkehelseloven § 31 og § 32 og sivilbeskyttelsesloven § 29.

Mattilsynet har ikke ført tilsyn med Sør-Aurdal kommune. Abonnentene skal kunne forvente å ha tillitt til offentlige myndigheter som skal ivareta sikkerheten rundt at drikkevannet er trygt. Her har Mattilsynet brutt §28, og ikke ført tilsyn med kommunen slik Mattilsynet skal.

§30. Straff;

Forsettelig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsene i denne forskriften eller enkeltvedtak som er gitt med hjemmel i denne forskriften, er straffbart i samsvar med matloven §28, folkehelseloven §18 og helseberedskapsloven §6-5.

Vannverkseier, her Sør-Aurdal kommune, har siden 2009 og frem til i dag, vært kjent med flouridinnholdet i drikkevannet ved Hedalen/Bronbakke vannverk, og at verdiene er langt over tiltaksgrensene som drikkevannsforskriften tillater.

At kommunen ikke på noen måter iverksetter tiltak overfor abonnentene, hverken gjennom informasjon eller installasjon av teknisk løsninger som ville redusert fluoridinnholdet, må vurderes som forsettelig overtredelse.

Kommunen har heller ikke utarbeidet risikoanalyser for å komme frem til tiltak for å forhindre påvirkning av folkehelsen til abonnentene. Dette må vurderes både som uaktsomt og forsettelig overtredelse.

Kommunen velger å ikke forholde seg til anbefalninger fra FHI, som er tydelige på hvordan fluorid påvirker folkehelsen. Kommunen velger heller å støtte seg på administrasjonens tilfeldige mangel på kompetanse, og uttaler i vedlagt dokumentasjon at dette er en kost/nytte vurdering, og at det dessuten ikke er fysisk plass til installasjon for rensing i eksisterende vannverk.

For at tillitt til vannverkseier og tilsynsmyndigheter skal reetableres, er det helt avgjørende at tilstanden ved vannverket og historikken gjennom vedlagt dokumentasjon, vurderes etter §30, på strengeste nivå.

I tillegg må helsetilstanden til abonnentene som har vært utsatt for dette siden 2009 gjennomgås, spesielt med tanke på svakheter i tannsubstans og emaljeendringer, i tillegg til endringer i skjelettet, da dette er skadevirkninger som er kjent ved at man utsettes for fluorid i drikkevannet over tid.

I tillegg har abonnentene ikke tilkommet informasjon om hva slik tilstand innebærer, og har således blitt fratatt muligheten til å ta et validert valg selv for hvordan de vil ivareta egen helse med tanke på høye fluoridverdier i drikkevannet.

Til slutt må man vurdere hvilket erstatningsansvar vannverkseier mulig kan bli pålagt for skader påført som følge av forhøyede fluoridinnhold, og det faktum at informasjon bevisst har blitt tilbakeholdt for abonnentene.