Betydelige verdier har gått tapt

Anders Haugen i Hedalen har en eiendom på ca.1 100 dekar hvor det før stormen 19. november stod skog på 450 dekar. Hele skogen, omtrent 6 000 m³, ble slått over ende.

Mesteparten er gran, men en del furuskog er også rammet. Det aller meste av skogen på Haugen sin eiendom var hogstmoden.

Noen lyspunkter

Oppryddinga etter stormen er godt i gang. I to måneder har det vært det vi kan kalle godt og tjenlig vær. Det ser ut til at vi skal få det samme været de ti neste dagene også.

Nedenfor kan du se hvordan prisene har utviklet seg fra desember 2020 til desember 2021.

Kostbar og krevende hogst

En betydelig utfordring er at vindfallet er en salig blanding av rotvelter, trær som har falt på kryss og tvers, og trær som er knekt tvers av.

Valdres skog, som har fem lag i drift i Etnedal og Sør-Aurdal, opplyser at driftsprisen deres har ligget på mellom 160 og 280 kr per kubikkmeter tømmer. Disse beløpene framkommer etter at en har regnet om fra timeprisen som brukes på vindfallhogst. Kommer det snø, vil driftsprisene naturlig nok øke.

Andelen sagtømmer kan på de beste stedene være opp mot 50–60 %. I høyereliggende strøk er den lavere, 30–40 %.

De fem lagene til Valdres skog har avvirket 17 760 kubikkmeter stormskadet skog på to måneder. Det er betydelig mer å ta av, trolig godt over 200 000 kubikkmeter i Sør-Aurdal.

Store tap

Anders Haugen hadde forsikret skogen sin. Han ønsker å presisere at det ikke er snakk om en fullverdiforsikring slik vi er vant med fra annen type eiendom.

– Mange later til å tro at vi som har forsikret skogen, får erstattet tapet, noe vi så absolutt ikke gjør. Forsikringen beregnes med et beløp pr. dekar, pr. bestand. Dette beløpet er forhåndsbestemt i en tabell utfra bonitet og alder på skogen.

– For min del vil forsikringsoppgjøret dekke under halvparten av ekstrakostnaden jeg har med vindfallhogsten, sier Haugen.

Vindfallhogst gir også dårligere utnyttelse av treet (knekk, splintring, ikke optimal kapping). Driftskostnadene pr. kubikk er nå høyere enn det Viken skog betaler for massevirke. – Heldigvis har jeg mest sagtømmer, men flere skogeiere i Hedalen har større andel massevirke, som i noen tilfeller kan føre til at hele hogsten går i minus, sier Haugen.

Her legger vi til at erstatning for ungskog (hogsklasse 1–4) er skattefri, mens erstatning for hogstmoden skog (hogstklasse 5) må beskattes. – Dette mener jeg er urimelig, sier Haugen og legger til at framtidige inntekter fra skogen vil bli minimale. – Jeg synes det er vondt å tenke på at neste generasjon vil overta en gård med bare utgifter og ingen inntekter.

Skuffet over regjeringen

– Hvilke tanker gjør du deg om myndighetenes engasjement i saken så langt?

– Det har vært skuffende stille. Jeg øynet et håp da Sandra Borch kom på besøk, men hun har i ettertid kommet med noen uttalelser som kan tyde på hun ikke forstår omfanget og konsekvensene.

Haugen har fått med seg rykter om at det jobbes i kulissene hos Norges skogeierforbund m.fl. – Jeg håper at det kan gi resultater.

– Nylig kunne vil lese at statsforvalteren godkjente bruk av skogfond for å dekke negative driftsoppgjør. Som skogeier får du altså lov til å benytte egne midler til å betale et underskudd. Det er neimen ikke mye til støtte fra det offentlige. Naturskadefondet dekker skader på natur som ikke lar seg forsikre. Jeg savner informasjon fra det offentlige om hva som faktisk dekkes etter stormen(e).