Vassfaret

Denne artikkelen ser nærmere på hvordan navnet Vassfaret har utviklet seg gjennom tidene – fra de eldste språklige røttene og den første bosetningen i området til dagens bruk som navn på et kulturhistorisk landskap med nasjonal verdi.

Ifølge Wikipedia er Vassfaret et område mellom Hedalen, Hallingdal og Ringerike som er definert forskjellig av brukere fra de omkringliggende områdene.

I dag blir navnet stort sett brukt om dalen mellom Hallingdal og Valdres, fra Tjernsvollen/Strøen og til og med Aurdalsfjorden/Mana. Dagens landskapsvernområde i Vassfaret er omtrent sammenfallende med dette.

Vassfaret er av Riksantikvaren definert som et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse.

Ifølge Store norske leksikon har det vært virksomhet i Vassfaret siden før svartedauden (1349) og fast bosetning fra midten av 1700-tallet til 1921. Det er gjort funn av tolv gårdsbruk og boplasser, og rundt 20–30 setrer har vært i bruk. Skogsdrift har pågått i mer enn 300 år, og det finnes rester etter møller og fløtningsdammer.

Navnet

Navnet Vassfaret stammer fra ordet vassfar, som betyr «vassdrag» eller «elveløp». Ifølge Store norske leksikon er Vassfaret avledet av gammelnorsk vass far, som betyr «elv med de tilhørende sjøene i hele dens lengde».

Navnet gjenspeiler altså vannrikdommen i landskapet – et område med mange elver, bekker og innsjøer – og kan forstås som «vannfaret», stedet der vannet farer gjennom dalen og former naturen.

Opprinnelig beskrev navnet selve elve- og innsjøsystemet, men det kom etter hvert til å omfatte hele dalføret med de omkringliggende skog- og fjelltraktene.

Vassfaret er et naturnavn. Et naturnavn er ifølge Kartverket et stedsnavn som viser til naturformasjoner som fjell, daler, vann, elver eller andre landskapselementer – altså navn som beskriver naturens egne trekk, ikke menneskeskapte steder.

Ifølge Gard og bygd i Sør-Aurdal har språkforskere kommet til at dalen opprinnelig hadde navnet Aurdalen. Dette var et eldre navn på elva som nå heter Aurdøla.

I nyere tid har Strøsvassfaret vært brukt, i alle fall i skrift. Da hedølene delte sameieskogen i Hedalen og Vassfaret i 1768, tok de først for seg skogen øst for fjellet. Deretter kom turen til området i vest, for «den øfrige Sameie er beliggende vesten Sletfieldet ved Strøvands Faret.»

Et sted senere i kontrakten oppgis kun navnet Vassfaret. Gard og bygd i Sør-Aurdal hevder at dette er en kortform hedølene har brukt lenge.

I denne artikkelen har vi lagt hovedvekten på den delen av Vassfaret som hører med til Hedalen kirkesogn.

Kilder

• Gjermundsen, J. O. (1982). Gard og bygd i Sør-Aurdal. Bind D: Hedalen og Vassfaret (s. 574). Sør-Aurdal kommune.
• Kartverket. (u.å.). Typar namn – naturnamn. Hentet fra https://www.kartverket.no/til-lands/stedsnavn
• Store norske leksikon. (2024). Vassfaret. Hentet fra https://snl.no/Vassfaret
• Det Norske Akademis ordbok. (u.å.). Vassfar. Hentet fra https://naob.no/ordbok/vassfar
• Bokmålsordboka. (u.å.). Vassfar. Hentet fra https://ordbokene.no/.