Skolens mange «hatter»YTRING 

I Sør-Aurdal pågår i større eller mindre grad alltid en skoledebatt, virker det som. Det er bra. Men, debatten kan, og burde, som regel være om innholdet i skolene. Om lærertetthet. Om felles strategier, planer og mål for driften av skolene og om tilgang til og bruk av læremidler, IKT-utstyr mv. Om å etablere samarbeid mellom skolene. For det er det tydelige rådet i revisjonsrapporten kommunen fikk utarbeidet.

Ofte dreier skoledebatten seg likevel om struktur. Og det er på mange måter kanskje både naturlig og uunngåelig. For som revisjonsrapporten sier; antall skoler er politikk.

Og det er da vi kommer inn på skolens mange «hatter». For noen mener skole kun har en «hatt», f. eks. læring eller bygdas samlingspunkt. Noen mener skole har begge disse «hattene». Noen mener skolen i tillegg kan ha flere «hatter», eller helt andre hatter. Slik som «hatten» helse.

Noen mener skolestørrelse kan ha innvirkning på forskjellige typer helse. Andre mener reisetid har innvirkning på helse. Blant annet folkehelsa på lang sikt.

Noen mener skole har «hatten» arbeidsplasser. Enten de konkrete arbeidsplassene skolen gir. Skolen som kunde til lokalt næringsliv. Eller som bidrag til å gjøre det enklere for det lokale næringslivet å rekruttere både på kort og lang sikt.

Og noen mener skolen har hatten «inkludering» og er en viktig bidragsyter til å inkludere ny tilflytta fra alle deler av landet og verden inn i et lokalsamfunn.

Som revisjonsrapporten sier, antall skoler er politikk. I alle bygdene og politiske partiene i kommunen vår finnes det heldigvis både bygdepatrioter, «på tvers av bygdene» patrioter, kommunepatrioter og på tvers av kommunegrensepatrioter. Og andre typer patrioter. Og de fleste har meninger om skolestruktur.

Når en blander forskjellige typer patrioter med forskjellig type «hattefokus», så blir det debatt. Og det er bra. For det er når uenigheter oppstår, diskuteres og finner sine felles multiplumer eller andre løsninger, at verden går fremover. Selv om det finnes eksempler på det motsatte.

Det å være folkevalgt politiker betyr at en i alle vanskelige politiske saker må gjøre et valg. Noen vil være enige, andre vil være uenige i valget. De som er politikere må håndtere både skryt og kritikk uansett hva de faller ned på å stemme.

Jeg og alle andre som for tiden ikke er folkevalgt er heldige. For vi kan mene uten å å måtte finne inndekning for det vi mener. For skole har også «flere typer hatt» kalt økonomi. Skoleøkonomi, kommuneøkonomi, samfunnsøkonomi. Kortsiktig økonomi og langsiktig økonomi.

Det er et temmelig uoversiktlig landskap folkevalgte skal manøvrere seg frem i.

Jeg var folkevalgt da dagens skolestruktur i kommunen ble bestemt. Det var vanskelige å bli enige den gangen også. Vi måtte også manøvrere i alle typer «hatter» og patriotisme.

Den gangen ble jeg en del av flertallet bak dagens skolestruktur. Sett i ettertid mener jeg fortsatt at flertallet den gangen kom frem til den beste løsningen.

Og jeg ville om jeg var folkevalgt i dag, stemt for dagens skolestruktur på nytt. Ut fra den blandingen av «på kryss og tvers» patriot jeg er. Og de «hatter» jeg mener skolen har, og den fremtid jeg ser for alle bygdene våre. Men også ut fra de nye muligheter jeg ser for samarbeid på tvers av skoler, som teknologiutviklingen fører med seg.

Så jeg venter spent på hva flertallet denne gangen lander på. Som del av et forhåpentligvis nytt flertall for å beholde dagens struktur, håper jeg også flertallet tar et synlig og sikkert tak i de tilbakemeldingene jeg startet innlegget med fra revisjonsrapporten. Med all fare for at jeg ikke har fått med meg at noe er skjedd siden denne kom.

Men det revisjonsrapporten peker på, mener jeg er kritikk som med mulig et unntak gjelder uavhengig av om Sør-Aurdal hadde hatt et eller flere skolesteder. Dette fordi den treffer «over» det enkelte skolested. Dette er alvorlige funn og innspill til svært viktige forbedringspunkter som i første omgang ligger til politikerne og sentral administrasjonen og ta tak i. Og ikke til det enkelte skolested.

Hvis det er som jeg oppfatter, at disse punktene ikke er tatt tak i. Så mener jeg både det politiske miljøet og sentral administrasjonen må ta selvkritikk. Det er først når en har arbeidet aktivt med å forbedre disse forholdene over noe tid, og evt. ser at det ikke gir skolene vi alle ønsker for barna våre, at skolestrukturdebatt burde komme på agendaen.

For det er så vidt jeg kan skjønne i bestefall småpenger i et mer kortsiktig perspektiv å spare på å endre dagens skolestruktur, uten at det behøver å gi en eneste forbedring i forhold til funnene i revisjonsrapporten.

På lengre sikt frykter jeg mange av «hattene» skolen og skolene i Sør-Aurdal har blir tapere, hvis dagens struktur endres. Kanskje alle