Hele eiendomsskatten kan gå med til drift

I 2014 vedtok kommunestyret i Sør-Aurdal å innføre eiendomsskatt. I 2015 fulgte kommunestyret opp med å vedta at det i perioden 2016–2018 skulle settes av 2 millioner kr til disposisjonsfond (kortsiktige handlingsregler). Fra og med eiendomsskatteåret 2019 (langsiktige handlingsregler) skulle det settes av 55 % til drift, 25 % til fond, 10 % til investering og 10 % til næring / utvikling / tilrettelegging / kultur.

Nå foreslår kommunedirektøren at hele eiendomsskatten på 18 871 000 kr skal gå til drift i 2021.

Videre vil kommunedirektøren ha kommunestyret til å vedta følgende: «Kommunestyret ber administrasjonen vurdere nye satser fra 2022 under utarbeidelsen økonomiplan 2022–2025.»

Takstgrunnlag og satser

Kommunestyret i Sør-Aurdal har for eiendomsskatteåret 2020 vedtatt følgende eiendomsskattesats:

• 7 promille på næringseiendom, kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum
• 4,25 promille for boligeiendommer, fritidseiendommer og boliger på landbrukseiendommer 

Et pålegg fra sentrale myndigheter om 30 % reduksjon av takstgrunnlaget for boliger og fritidseiendommer ga i utgangspunktet en reduksjon i eiendomsskatten på 3,9 millioner kroner. Dette ble delvis kompensert med en økning i promillesatsen fra 3,25 til 4,25 promille i 2020, slik at netto reduksjon ble beregnet til å være 1,1 millioner kr.

Slik ser kommunedirektøren for seg at eiendomsskatten utvikle seg i økonomiplanperioden (vi tar med historiske tall også):

• 2019: 20 222 000 kr
• 2020: 19 605 000 kr
• 2021: 18 871 000 kr
• 2022: 18 839 000 kr
• 2023: 18 807 000 kr
• 2024: 19 069 000 kr

Hva er eiendomsskatt?

Eiendomsskatt er den eneste skatten som i sin helhet går til kommunen, og som kommunen fullt ut styrer selv.

– Denne skatten er en viktig måte for kommunen å skaffe penger til, eller opprettholde, de mange tjenestene som gis til innbyggere, hytteeiere, næringsdrivende m.fl., sa fagleder Elling Olav Weimodet da vi laget dette oppslaget i 2017 .

– Eiendomsskatten kan også knyttes opp mot investeringer. Den er en objektskatt, det vil si at skatten kun bestemmes ut i fra det objektet som skal beskattes, og ikke ut fra forhold knyttet til eieren eller hvilke nytte eieren har av objektet.

Det er kommunestyret som bestemmer om det skal skrives ut eiendomsskatt og, innenfor rammer eiendomsskatteloven setter, hvor stor den skal være. Størrelsen på skatten blir avgjort etter verdianslag på fast eiendom, og den tar ikke hensyn til grunneierens økonomiske situasjon.

Det er omsetningsverdien man ved taksering prøver å komme fram til; det vil si den verdien man antar at en kjøper normalt vil betale for eiendommen hvis den blir solgt. Takstene gjelder til neste alminnelige taksering – som til vanlig skjer innen 10 år etter den første.

Skatteobjekter i Sør-Aurdal er boligeiendommer, landbrukseiendommer, fritidsboliger, næringseiendommer, kraftverk og kraftnettet. Kommunen har for tiden ikke vindkraftverk eller anlegg omfatta av særkattereglene for petroleum.

Maksimal eiendomsskatt for bolig- og fritidseiendom er tidligere redusert fra 7 til 5 promille. I forslag til statsbudsjett for 2021 foreslår regjeringen at denne skatten maksimalt kan være på 4 promille. Anlegg i reindrift fritas fra eiendomsskatt på lik linje med jordbruks- og skogbrukseiendom.

Til glede for dem som betaler slik skatt, har potensialet for skatteinnkreving blitt redusert. For kommunen betyr dette en ekstra utfordring.

• Les mer på Skatteetaten sine sider.

Hvem bidrar mest?

I Sør-Aurdal er det 3480 hytter, 1 558 eneboliger og 16 leiligheter. 38,9 % av de 2930 innbyggerne bor på landbrukseiendom.

Når det gjelder fordeling i innbetalt eiendomsskatt for eiendomsskatteåret 2020, så blir, ifølge fagleder Elling Olav Weimodet, en stipulert fordeling som følger:

• Fritidsboliger: 43,04 %
• Næringseiendommer, kraftverk og kraftnettet: 38,35 %
• Boliger, landbrukseiendommer: 18,61 %