Kvalitetsmelding 2025: Sør-Aurdal-skolene viser framgang, men står overfor utfordringer

Den årlige kvalitetsmeldingen for grunnskolen viser at Sør-Aurdal kommune har løftet både grunnskolepoeng og lærerkompetanse det siste året. Samtidig peker rapporten på behov for mer elevmedvirkning, styrket vurderingspraksis og tilpasning til synkende elevtall.

Torsdag 2. oktober 2025 skal Sør-Aurdal kommunestyre behandle kvalitetsmeldingen. Rapporten gir en samlet vurdering av læringsmiljø, resultater og utviklingsarbeid i kommunen.

Kvalitetsmeldingen er både en tilstandsrapport og en framovermelding og danner grunnlaget for videre skoleutvikling.

Økt læringsutbytte og sterk lærerkompetanse

Sør-Aurdal kommune kan vise til flere positive utviklingstrekk i årets rapport. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng har økt, og ligger nå over både fylkes- og landsgjennomsnittet.

Samtidig har kommunen oppnådd høy andel kvalifiserte lærere: 97,8 prosent av undervisningen gis nå av lærere med godkjent utdanning.

Stabile elevundersøkelser – men behov for mer elevmedvirkning

Elevundersøkelsen for 2025 viser stabile resultater, og 10. trinn ligger over nasjonalt nivå på tre av fem indikatorer.

Likevel peker kommunen på behov for forbedring i “Vurdering for læring” og “Elevdemokrati og medvirkning”, spesielt på ungdomstrinnet.

Hva er vurdering for læring?

Vurdering for læring i norsk grunnskole skal være en prosess som hjelper elevene å lære mer, ikke bare måle hva de kan.

Den skal:

• Gi elevene tydelige mål – de skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem.
• Gi framovermeldinger som viser hva eleven mestrer, og hva de kan forbedre.
• Involvere elevene i vurderingen, slik at de blir bevisste på egen læring og kan ta ansvar for den.
• Bruke vurdering underveis for å justere undervisningen, slik at læreren kan støtte hver elev best mulig.

Kort sagt: Vurdering for læring skal fremme læring, ikke bare vurdere resultatet.

Skolebidraget viser blandede resultater

Skolene i kommunen bidrar positivt til elevenes læring på barnetrinnet, men resultatene på ungdomstrinnet ligger under landsgjennomsnittet.

Skolebidraget måler i hvilken grad skolen bidrar til elevenes læring sammenlignet med elever på landsbasis med lignende bakgrunn.

Indikatoren tar hensyn til blant annet foreldrenes utdanningsnivå, inntekt og elevenes tidligere resultater, og viser hvor mye skolen faktisk påvirker læringsutviklingen.

En positiv verdi betyr at skolen bidrar mer enn landssnittet, mens en negativ verdi viser at bidraget er lavere – uten at det nødvendigvis betyr at skolen gjør en dårlig jobb.

Kommunen understreker at små elevkull gjør resultatene sårbare for enkeltelevers prestasjoner, og at variasjoner fra år til år er forventet.

Full gjennomføring til videregående

Etter en liten nedgang i 2023 er 100 prosent av avgangselevene i Sør-Aurdal igjen i gang med videregående opplæring. Overgangen vurderes som svært god, og kommunen ser dette som et tegn på solid oppfølging av elevene.

Færre elever og behov for omstilling

Kommunen opplever en nedgang på 20 elever siste skoleår, og prognosene viser fortsatt fall i elevtallet fram mot 2050.

– Dette skaper utfordringer for skolestruktur, ressursbruk og rekruttering, og inngår i kommunens pågående omstillings- og endringsprosess, leser vi i meldingen.

Arbeid mot mobbing skal styrkes

Selv om lokale tall er skjermet av hensyn til personvern, peker kommunen på at nasjonale tall for mobbing er bekymringsfulle. Sør-Aurdal har revidert sin “Plan for trygt og godt skolemiljø” i tråd med ny opplæringslov, og vil fortsette det systematiske arbeidet for trygghet og trivsel.

Fem satsingsområder framover

Kommunen peker ut fem prioriterte områder for videre arbeid:

1. Intensiv opplæring og tilpasset opplæring: Prioritering av ressurser til de yngste
   elevene med mål om å redusere behovet for individuell tilrettelegging.
2. Utviklingsarbeid: Fokus på vurderingspraksis, elevmedvirkning og faglig utvikling på
   alle trinn.
3. Skolemiljø og trivsel: Systematisk forebyggende arbeid for å motvirke mobbing og
   sikre inkludering må videreføres og styrkes.
4. Kompetanseutvikling: Fortsatt satsing på videreutdanning for ansatte, og utvikling
   av ny kompetanseplan i tråd med nasjonale føringer fra 2026.
5. Langsiktig og helhetlig planlegging: Tilpasning av ressursbruk i lys av demografisk
   utvikling.

Forslag til vedtak

Dette er kommunedirektørens forslag til vedtak:

«Kvalitetsmeldingen for grunnskolen 2025 er drøftet med kommunestyret. Kommunestyret tar
rapporten til etterretning.»

• Her kan du lese saksdokumentene.

Å ta til etterretning

Når kommunedirektøren foreslår å ta en melding til etterretning, betyr det at kommunestyret, hvis dette blir vedtatt, erkjenner og registrerer innholdet i meldingen, men uten å gjøre konkrete vedtak eller endringer basert på den.

Med andre ord:

• Kommunestyret noterer seg innhold, vurderinger eller konklusjoner.
• Det folkevalgte organet godkjenner ikke nødvendigvis alt, men anerkjenner at meldingen er mottatt og vurdert.
• Det fører som regel ikke til handling – bare til orientering.

Dette brukes ofte i politiske saker når rapporter/meldinger ikke krever konkrete tiltak, men gir informasjon som kommunen bør kjenne til.

Men ettersom dette er en sak med saksnummer, kan kommunestyret gjøre et annet vedtak enn det kommunedirektøren foreslår. Dette vet vi mer om når saken er behandlet i kommunestyret kommende torsdag.

• Møtet starter kl. 09.00, og du kan følge det på Kommune-TV.