Statsforvalteren har ingen innvendinger til ny vurdering som Sør-Aurdal kommune har gjort

– Jeg kan love at vi vil endre praksis, og finne et egnet sted for lagring av snømasser. Dette betyr at vi nå setter i gang prosessen med å regulere et område til snødeponi, og ha dette klart for neste vinter. Dette uttalte tidligere kommunalsjef for samfunnsplanlegging, Gro Anita Bakketun, da vi tok temaet opp med kommunen sist vinter.

Kommunalsjefen er ikke lenger ansatt i kommunen, og arbeidet som skulle settes i gang, har det ikke blitt noe av.

Deponiet på Hagalandet

Snødeponi er per definisjon et deponi der snømasser tilkjøres fra andre eiendommer. På Hagalandet, ca. 700 m sør for Bagn sentrum, ble det sist vinter deponert snø like ved Begna. Dette privateide stedet har i en årrekke fungert som snødeponi for Sør-Aurdal kommune.

Snøen kommer fra kommunale eiendommer og veger i Bagn sentrum. Nå viser det seg at snø fra området ved Valdrestunet og Circle K Bagn også har blitt fraktet til kommunens deponi.

Kommunedirektør Haakon Boie Ludvigsen forteller at han er usikker på hvor lenge kommunen har hatt avtale om å bruke Hagalandet, men han antar at den har vært gjeldende fra 70- 80-tallet.

– For å finne avtalen må vi lete oss fra i fjernarkivet hos IKA Opplandene, skriver kommunedirektøren i e-post til Hedalen.no.

Veileder

Miljødirektoratet har laget en veileder for hvordan kommuner og private aktører kan håndtere snø fra brøyting. Her leser vi at slik snø kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer, mikroplast, sand, slam, grus, salt og annet avfall som kan være til skade eller ulempe for miljøet når snøen deponeres.  

«Deponering av snø fra brøyting kan derfor føre til ulovlig forurensning. Forurensning fra snø fra brøyting som medfører nevneverdige skader eller ulemper for miljøet, krever tillatelse etter forurensningsloven for å kunne skje lovlig.»

Søknadspliktig?

Hedalen.no stilte i mars i år Statsforvalteren i Innlandet spørsmål knyttet til deponiet ved Bagn og fikk følgende svar:

«Statsforvalteren har ingen informasjon om hvem som deponerer snø på lokaliteten som det her vises til. Snødeponier er ikke nødvendigvis søknadspliktige etter forurensingsloven.

Det er ikke Statsforvalteren som er ansvarlig for å gjennomføre en stedsspesifikk miljørisikoanalyse. Som du skriver, må kommuner eller private aktører som er ansvarlig for deponering av overskuddssnø ha tillatelse til å håndtere snøen etter forurensningsloven dersom dette fører til nevneverdig skade eller ulempe for miljøet.

For å vurdere dette må de gjennomføre en stedsspesifikk miljørisikoanalyse. Det er uansett nødvendig med tillatelse for å deponere eller dumpe snø dersom følgende tre kriterier gjelder:

1. Snøen kommer fra flere steder
2. Snøen kommer fra steder hvor det er forventet at snøen kan være forurenset
3. Snødeponiet skal brukes til å deponere snø over flere år

Det er også den som bruker lokaliteten som snødeponi som har ansvaret med å rydde opp når snøen har smeltet.»

• Her kan du lese oppslaget vi publiserte 12. mars i år.

Kommunen ville rydde opp

Hedalen.no tok saken opp med daværende kommunalsjef for samfunnsutvikling, Gro Anita Bakketun. Hun mente at arealet som benyttes til å deponere snø, ikke er avsatt til formålet slik det burde ha vært.

– Vi vil ivareta at egnet område avsettes for fremtidige vintre. Vi vil også ivareta opprydding av det som måtte være av avfall som følge av snølagringen, når snøen er smeltet.

Bakketun la til at kommunen ville sette i gang prosessen med å regulere et område til snødeponi, og ha dette klart for neste vinter.

Kommunedirektøren gir et annet svar

Bakketun jobber ikke lenger i Sør-Aurdal kommune. Vi stilte derfor spørsmål til kommunedirektør Haakon Boie Ludvigsen om hva som har skjedd etter at vi skrev om saken. Dette skriver kommunedirektøren i e-post:

«Det er vurdert at i de tilfellene kommunen benytter seg av plassen, så kommer dette fra ett område (Bagn sentrum). Dette betyr at snøen ikke er hentet fra flere områder med ulike kilder til forurensning (som tett trafikkerte områder eller industrielle områder).

Derfor er det ikke nødvendig å søke tillatelse på bakgrunn av dette kriteriet, fordi det ikke er snakk om et område med særlig høy variasjon i potensielle forurensningskilder. Dette følger av Miljødirektoratets veileder.

«Kommuner eller private aktører som er ansvarlig for å brøyte snø, må ha tillatelse til å håndtere snøen etter forurensningsloven dersom dette fører til nevneverdig skade eller ulempe for miljøet. Dette gjelder både snødeponi på land og ved dumping av snø i sjø eller vassdrag.

Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for deponering og dumping av snø og skal behandle søknader om tillatelse.

Det er nødvendig å søke om tillatelse etter forurensningsloven til å depone eller dumpe snø fra brøyting dersom alle tre kriteriene under gjelder:

1. Snøen kommer fra flere områder
2. Snøen kommer fra steder hvor det er forventet at snøen kan være forurenset
3. Det aktuelle snødeponiet skal brukes til å deponere snø over flere år av for eksempel kommunen eller andre store aktører.

Grusing og salting, bruken av området og mengden trafikk vil ha betydning for om snøen er forurenset. Snø deponier som tar imot snø fra byområder og sterkt trafikkerte veier skal derfor normalt ha en tillatelse.»

I Bagn sentrum saltes normalt ikke de kommunale veiene, noe som betyr at risikoen for at snøen er forurenset, minimeres. Kommunen brøyter/vedlikeholder veger som antas å ikke være sterkt trafikkert (i majoriteten boligfelt), og det er derfor lite sannsynlig at snøen inneholder betydelig forurensning. I områder hvor det ikke benyttes veisalt, og hvor trafikken er lav, vil snøen være mye renere sammenlignet med snø fra mer urbane områder med mye biltrafikk og hyppig salting.

Området er ikke definert som et permanent snødeponi, og snøen vil kun bli lagret sporadisk, typisk i sesonger med mye snøfall. Dette taler for at det ikke er snakk om et langsiktig, stort deponi som krever tillatelse, men mer en midlertidig løsning i enkelte år med mye nedbør.

Dersom det dumpes snø på oppdrag fra andre enn kommunen, er dette noe den enkelte aktør må ta ansvar for, kommunen er ikke kjent med at det foreligger avtale om snødeponi med andre.»

Ansvarsfordeling

Seksjonsleder Kjersti Gram Andersen i Miljødirektoratet skriver følgende i e-post til Hedalen.no:

«Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for deponering og dumping av snø. Kommuner eller private aktører som er ansvarlig for å brøyte snø, må ha tillatelse til å håndtere snøen etter forurensningsloven dersom dette fører til nevneverdig skade eller ulempe for miljøet.

Den som brøyter snø er selv ansvarlig for å gjennomføre en stedsspesifikk risikovurdering av forurensningsfaren forbundet med håndtering av snø, og for å innhente nødvendige tillatelser etter forurensningsloven. 

En vurdering av om snøen inneholder miljøskadelige stoffer skal inngå i den stedsspesifikke risikovurderingen.

Den stedsspesifikke risikovurderingen skal også gi svar på om nærliggende vassdrag, sjøområder eller naturtyper kan bli negativt påvirket som følge av deponeringen eller dumpingen av brøytesnø.

Det stilles ikke formelle kompetansekrav til gjennomføring av den stedsspesifikke risikovurderingen.»

Kommunedirektøren får medhold

Hedalen.no har stilt stilt følgende spørsmål til Statsforvalteren i Innlandet:

– Hvilken kommentar har Statsforvalteren som forurensingsmyndighet til denne saken nå?

Dette skriver seniorrådgiver Mona Hårstadhaugen Fonstad:

«Om et snødeponi er søknadspliktig etter forurensningsloven, vil være avhengig av om deponiet kan medføre fare for forurensning. Denne vurderingen baseres på den stedsspesifikke miljørisikoanalysen som må gjøres for hvert enkelt snødeponi. Hva en «stedspesifikk risikovurdering» innebærer, forklarer Kjersti Gram Andersen i Miljødirektoratet i sin epost.

Det er den som står for snøbrøytingen som selv skal utføre risikovurderingen. Kommunen redegjør for hvilke vurderinger som er gjort i forbindelse med det aktuelle snødeponiet og har kommet fram til at forurensningsrisikoen er liten. Ut fra dette mener kommunen at det ikke er nødvendig å søke om en tillatelse etter forurensningsloven. Med bakgrunn i opplysningene fra kommunedirektøren som det siteres til i eposten fra deg, har vi ingen innvendinger til vurderingene som Sør-Aurdal kommune har gjort.»