Frigjøringa 1944–45 og Valdres

Tidsskrift for Valdres Historielag vil seinere i år presentere «Årbok for Valdres 2024». Dette blir 101. årgang av årboka.

Denne gangen er jeg bedt om å skrive en artikkel med utgangspunkt i BASE ELG.

6. september 2024 var det 80 år siden rekognoseringspartiet GOLDEN EAGLE sendte klarsignal fra Vassfaret til UK. (Se oppslag i Hedalen.no denne datoen). Meldinga gikk ut på at både Flå og Hedalen var særskilt «sikkerhetsklarert», og at nødvendige forberedelser var gjort.

En liten «smakebit» fra bidraget til Årboka 2024 gjengis hermed.

Artikkelen vil innledes slik: 
«Frigjøringa 1944-45 og Valdres. 

Hvor stor militær slagkraft stod Valdres for?.»– – – –

«Rundt regnet 10 % av samtlige flyslipp til Norge kom her. Om lag halvparten av kursvirksomhet over minst 3 uker foregikk i Sør-Aurdal – i områdene Vassfaret, Buvassfaret/Øyvassfaret og Reinsjødalen. Det kan dokumenteres at minst 150 mann deltok i disse kursene beregnet på ledende personell som troppsjefer, lagførere og sambandsfolk.»
– – – – –

«Tidsvitner er for lengst borte. Derfor har det vært viktig med noen eksempler på kontakter som kobler nåtida nærmere de historiske hendelsene. I så måte var det interessant at Anders Sæteren (f 1930) høsten 2019 fortalte at ikke veldig mange år tidligere hadde en kjenning av ham i skytterlagsmiljøet – Andris Idstad fra Vestre Slidre – fortalt at han hadde deltatt i Reinsjødalskurset. Anders Sæteren er tidligere eier av Nysetra i Reinsjødalen hvor mesteparten av kursdeltakerne var innlosjert.

– – – – –

Gunnar Sønsteby («Kjakan») sørget i boka om Oslogjengen (1993) for at Base Elg fikk en fortjenstfull plass. Særlig Martin Olsen hadde løst de forskjelligste oppdrag, så vel for «Base Elg» som for «Oslogjengen». For eksempel informeres det også der om at Martin Olsen ble satt på oppdraget å introdusere Knut Møyen for lederne i 14.3 januar 1945. (Milorg 14.3 omfattet Valdres, Land og Gjøvik/Toten.)

Sønnen til Martin Olsen («Vassfar-Harald») Ola Dybwad-Olsen forteller at i samtaler han hadde med Sønsteby ytret denne at det var viktig at dette ikke blir glemt.»