Preke i Hedalen stavkirke 1. nyttårsdag

Hvis vi skal skape musikk, da trenger vi toner. Og musikkspråket er slik at åtte toner danner en oktav. Og en oktav rommer spennet mellom første og andre overtone. Det blir en tonestige.

Tonestige, det syns jeg er et så vakkert ord. For da tenker jeg på rommet mellom mennesket og Gud. Da ser jeg for meg en tonestige, der Gud er første tone og vi er toner som springer ut fra Ham. En evig tonestige mellom jord og himmel.

Vi er unike fordi vi kan gjøre så mye betydningsfullt som kan berøre livet til andre, og vi kan komponere våre egne liv utfra de dagene vi har fått, og de valg vi tar.

For en uke siden hørte vi juleevangeliet, vi hørte om engler som sang ute på de frosne Betlehemsmarkene. Og i denne natten ble himmelstigen åpnet, av en evig kjærlighet. En kraft så sterk at den overvant alt, selv det aller dypeste mørke. Og verden ble aldri mer den samme.

For åtte dager senere fikk gutten fra krybben navn. Åtte, like mange toner som det er i en oktav, eller en himmelsk tonestige. Jesus, navnet som betyr «Herren Frelser». Og dette navnet skulle bli en del av ham fordi hvert eneste menneske skulle kunne forstå hva som var hans livsoppgave.

Han var Frelseren til alle tider, som var sendt fra Gud. Fredsbarnet; gutten som var både Gud og menneske. Et ufattelig spenn mellom himmel og jord, større enn det vi kan fatte. Men likevel med et budskap som er så sammenflettet i våre egne liv. Guddommelig og alminnelig.

For slike store spenn kan vi finne i livene våre, disse lengslene som vi av og til kjenner på mellom det vi drømmer om, og det vi opplever i alle hverdagene våre. Når vi har en vei å gå, når vi må holde ut og kjempe for å komme dit vi vil. I de timene der vi kan fristes til å gi opp.

Jesus bar toner fra Gud, og samtidig toner fra et menneskeliv. Et ufattelig stort spenn. Fra det guddommelige, ned til sårbare og skjelvende følelser fra livet som et menneske i en verden som ikke ville ta imot ham. Som ikke kjente ham igjen. Gjennom følelser fra alle livets realiteter ble Jesus berørt, inderlig berørt.

Han kjente hvor vanskelig menneskelivet iblant kan være, og samtidig viste han de guddommelige kreftene. Han rørte ved mange sårbare sjeler, og ga mennesker et språk for å kunne forstå at tro, håp og kjærlighet virkelig finnes. Mørket kan aldri overvinne lyset!

Og Jesus snakket Guds språk. Han brukte alle himmelens toner; ord, musikk, andre mennesker, opplevelser, berøring eller stillhet. Gjennom Jesus snakket Gud et språk som på ulike måter rører ved noe i oss. For Gud snakker til oss gjennom opplevelser; i de øyeblikkene der vi berøres av noe som gjør inntrykk på oss.

Jesus ga Guds budskap en stemme, slik at vi kunne forstå hva det betyr å elske et annet menneske, hva det betyr å være gode mot hverandre, å kunne gi oss mot til å kjempe mot urett og gi oss tro på at det er mulig å skape fred med hverandre. Gud viste til alle tider at Han går hånd i hånd med oss.

Hvis vi tenker på det å holde hender, så gjør det noe med oss. Det er trygt, det er godt. Da er vi ikke ensomme. Vi er ikke alene. Hender kan gi kjærtegn, de kan skape trygghet, vise omsorg, de kan gi håp og mot når vi trenger det.

Vi trenger hender. Vi trenger noen å være glad i, og vi trenger å vite at noen er glad i oss. Gud holder oss i sine trygge, varme hender; i de gode dagene, og i de vonde. Himmelens tonestige av kjærlighet er alltid åpen.

Livet vårt skapes på nytt hver dag. Vi komponerer livet med våre egne toner. For Gud tegner notelinjene for oss. Og vi har fått alle mulighetene som vi kan fylle dagene våre med, gjennom de ulike valgene vi tar.

Det er ikke alltid lett å være et menneske, vi kan være redde for å gjøre feil, dumme oss ut, vi kan trekke oss unna der vi egentlig vil være nær et annet menneske, fordi vi vil beskytte oss selv mot frykten for å bli såret.

Vi kan føle at vi sitter fast i noe som er slitsomt eller sårt. Men Gud lytter til livet vårt, Han ser med kjærlighet på de livsmelodiene vi skaper, det vi fyller dagene våre med. Der det gikk feil, retter Han det opp gjennom nåde, der vi står fast åpner Han muligheter slik at vi kan komme videre hvis vi tør å gripe mulighetene livet gir oss. Og vi kan be Gud om mot i de situasjonene der vi trenger en hånd å holde i.

I dag feirer vi overgangen til et nytt år. Og mange av oss våknet kanskje opp i dag med følelsen av å kunne få starte litt på nytt, bl.a. om til et nytt livskapittel. Det som ble sårt og vondt i 2023, ligger nå bak oss. Og vi skal ikke dit.

Foran oss ligger blanke dager som vi kan fylle med det vi ønsker. Vi kan male drømmer med nye fargestifter.

Et nytt år bærer på mange måter nye håp. Det er godt å kunne få starte litt på nytt, sette seg mål. Skape drømmer og la det som har vært godt gi oss krefter til å bære oss videre.

Vi skal bære med oss løftet som englene ga oss, den gangen ute på de kalde Betlehemsmarkene. Løftet som ble gitt da Gud kom til Betlehem og åpnet hjertet sitt for oss, det evige løftet om nåde, om å ha tro, håp og en kjærlighet som bærer.

Og kanskje kan vi gjøre oss noen tanker for det nye året, gi oss selv noen løfter vi kan jobbe med. At vi kan utfordre oss selv på å tørre å bruke alle de forskjellige tonene i livet vårt. Tørre å stå i de tingene som kan utfordre oss. At vi tør å vise følelsene vi egentlig kjenner på, selv om vi helst vil beskytte oss selv og trekke oss unna fordi vi er redde for å bli såret. At vi tør å be om unnskyldning der noe ble feil, eller å ha mot nok til å tilgi der noe har vært vondt.

Å bruke noen minutter til å reflektere over året som har gått, året som nå hører til i fortiden.
Lære av det som ikke ble som det skulle. Bygge videre på alt det som gjorde oss godt, og gjemme det gode vi fikk oppleve i hjertene våre.

La det hjelpe oss i vår oppgave med å være lys og glede for andre. Og takke Gud for både vondt og godt som fikk fylle livet vårt i 2023, selv om det kan være vanskelig. For så er det slik å være et menneske, at både glede og sårhet må til for å kunne kjenne den kjærligheten som tåler alt, den som holder. Den som gir varme og styrke.

Gud åpnet hjertet sitt for oss gjennom en himmelsk tonestige skapt av evig kjærlighet, som alltid er åpen for oss. Gud elsker hvert eneste menneske, og Han kjenner hvert eneste hjerte. Han vet hva vi trenger, selv om vi ikke alltid greier å forstå det.

Men vi kan svøpe Gud inn i hjerterommene våre, og be om at Han holder disse tre kreftene levende og varme i oss. Tro, håp og kjærlighet. Så kan vi gå inn i det nye året med tryggheten om at vi er verdifulle, verdsatt og elsket som hele det mennesket vi er. Gud velsigner oss og bevarer oss, Han ser oss gjennom kjærlighet og nåde.

Så ber vi om Guds velsignelse for 2024. Vi ber for alle som opplever krig, konflikter og uro. Vi ber for alle som er ensomme, redde eller syke. Vi ber for store og små familier og for enslige. Vi ber om at knuste hjerter blir hele, at alle får oppleve å bli elsket og verdsatt, og at rettferdighet skjer der urett begås. Herren er nær oss, og lyset fra Ham vil for alltid finnes i hjertene våre. Det takker vi for.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen