Satser på nydyrking på Hedalsengene

– Vi trenger mer fôr til alle dyrene på gården, sier Geir Øverby. Ca. 1000 rundballer må produseres hvert år. – Da lønner det seg da å ha større og mer sammenhengende jorder.

Nå har Øverby fått avtale med Magne Omsrud, Lars Ims og Ola Skinningsrud om leie av et areal på 50 mål på Hedalsengene.

Store maskiner

Skog er ryddet, og i disse dager arbeider en diger traktor på området.

Over helga kommer en traktor til. Maskinene er enorme. – Dette er nok av de største traktorene som er å få kjøpt, sier Geir.

Fresen på den første traktoren knuser det som er igjen av stubber og hogstavfall. Den andre traktoren knuser masse med en dybde på 35 til 40 cm. Stein finnes det knapt i området som nå dyrkes opp. Grøfting er det heller ikke behov for.

Fresearbeidene gjennomføres med svært kostbart utstyr, og driftsutgiftene er høye. Sist tirsdag brukte den minste traktoren 42 liter diesel per arbeidstime.

Det er firmaet Bio og Frese Service fra Vinstra som har fått oppdraget.

Tar vare på jord

Denne dyrkingsmetoden tar vare på mer jord enn det en får til med gravemaskin. Organisk materiale knuses og gjødsler på sikt jorda.

Skal bli grønt om få uker

Arbeidene skal etter planen ta ca. to uker. Når maskinene forlater Hedalsengene, er det tid for å så. I slutten av september er planen å høste grønnfor.

– Jeg er optimist, sier Geir. – Avlingene fra Hedalsengene har, til tross for lite nedbør i mai og juni i år, vært gode. Jordsmonnet i området er godt, og vannet forsvinner ikke så lett i tørkeperioder.

Sumpområde ble kanalisert

Men det har ikke alltid vært slik. En strekning på 4,5 kilometers lengde var inntil for 45 år siden et sumpområde. Noe jordlapper var det, men de rundt 50 landbrukseiendommene hadde liten nytte av det stort sett flate området.

Helt fra 1920-tallet ble det gjort forsøk på å få til kanalisering av Hedalselva som snodde seg gjennom Hedalsengene. Flommer førte til oversvømmelser og problemer for blant annet innhøsting av fôr.

I 1980 startet et offentlig finansiert arbeid som tok hele tre år. Elva ble lagt i kanal, og på den ene elvekanten kom Engevegen.

Mens utbyggingen pågikk, snudde landbrukspolitikken 180 grader. Tilskuddordning til nydyrking krympet inn. Dermed ble det færre nydyrkingsprosjekter enn det mange hadde sett for seg. 

Fra før disponerer Geir Øverby 160 mål med dyrka jord på Hedalsengene. Totalt disponerer gården i underkant av 400 dekar med slåttemark i Hedalen og Begnadalen.

Vi legger til at nydyrkingsprosjektet som nå er satt i gang på Hedalsengene, ikke får noe tilskudd fra stat, fylke eller kommune.