E=mc2YTRING 

Det er lenge mellom hver gang vi finner noe stoff i hedalen.no med referanse til relativitetsteorien. Det kan det rettes på. Her kommer et forsøk:

Masse og energi

Tittelen på denne artikkelen er Einsteins mest berømte formel. Den uttrykker sammenhengen mellom masse og energi. Formelen sier rett ut at energi og masse er to sider av samme sak. Dette påviste Einstein allerede i 1905 i sin relativitetsteori.

Utover på 1900-tallet ble det utviklet en rekke teknologiske løsninger som skulle gjøre det mulig, og har gjort det mulig, å omsette masse til sin tilsvarende energi. Noe forenklet kan vi si at det finnes to hovedløsninger, den ene gjennom en eksplosjon i ei bombe, den andre gjennom en kontrollert prosess slik som i et atomkraftverk.

I formelen er E energien. Den måles i joule, hvor 1 joule er det samme som 1 watt i ett sekund. Massen m måles i kg. C er lyshastigheten. Den er er 300 000 000 m/s.

Hva blir så energien i ett gram masse? Vi setter inn i formelen og får E = 0,001 x 300.000.000 x 300.000.000 watt-sekunder. Nå er 1000 watt 1 kilowatt (kW) og en time er 3600 sekunderer og vi får da:

E (av 1 g masse) = 25 mill kWh.

Hedalen

Hvor mye energi er nå dette egentlig? La oss se på det fra en hedalssynsvinkel. Siste innbyggertall for Hedalen jeg kjenner, er 674 (juni 2020). I en gjennomsnittlig norsk husholdning er det 2,15 personer. Hvis vi antar at det gjelder også for Hedalen, skulle det bli ca. 313 husholdninger i bygda.

Statistikken viser at hver husholdning i Norge bruker ca. 16 000 kWh elektrisk energi i året. Under slike forutsetninger får vi i Hedalen et strømforbruk på ca. 5.000.000 kWh pr år og ett gram masse gjort om til 25 mill. kWh vil da kunne dekke (det private) strømforbruket i bygda i omkring 5 år!

Så langt er dette nokså teoretisk. Det sier ingenting om alle de mange forutsetninger som må være oppfylt for at energien i et visst kvantum masse kan realiseres på fredelig vis. For eksempel må det finnes et atomkraftverk et sted. Dessuten kan den massen vi snakker om ikke være bjørkeved, men må være et radioaktivt stoff som uran eller plutonium.

Atombombe

Den som er interessert i å se litt masse omsatt til energi i en eksplosjon kan på Internett gå inn på denne websida: Her vises filmopptak av en av de berømte atomeksplosjonene ved Bikini-atollen i Stillehavet i juli 1946, den som ble utløst under vann (27 m under). Energien i den bomba vi ser her, er oppgitt å tilsvare ca 21.000 tonn sprengstoff av typen TNT. Det skal tilsvare energien i ca. 1 gram masse, nettopp det vi har sett litt på ovenfor.

Badedrakt

På samme tid som USA var opptatt med å teste bomber ved Bikini, var det en fransk bilingeniør, Louis Réard, som lanserte en ny og dristig badedrakt for damer. Denne fikk navnet bikini da det var et navn som var blitt særdeles aktuelt akkurat på den tida på grunn av disse bombene og det var et navn som slo an. I våre dager er det nok badedrakta som forbindes med navnet Bikini, ikke bomber og eksplosjoner – kanskje med et mulig unntak for sexbomber?