Min 17. maiYTRING 

17. mai er for meg, som for mange, en veldig spesiell og fin dag. Vi markerer jo vår egen grunnlov denne dagen, og etter hvert har jeg jo skjønt hvor viktig den er, og hvor heldige vi er som lever i et land med en slik grunnlov.

Men som barn skjønte jeg kanskje ikke alt dette, selv om det jo var en dag med fokus på barna. Så lenge jeg kan huske, har jeg gleda meg til 17. mai, nesten som det er jul.

Man legger seg dagen før og har forventinger til alt det fine som skal skje neste dag. Is-spising, tog, bunad, innslag fra ungdomslaget på kvelden og god mat.

Jeg har feira 18 av mine 20 17.-maier i Hedalen, så mye av det fine jeg forbinder med 17. mai kommer også fra de tradisjonene vi har her i bygda, og de minnene jeg har fra tidligere 17. maier her. Det er nok også grunnen til at jeg fremdeles kjenner på at jeg gleder meg til dagen og feiringa på en litt barnlig måte, også i år – selv om det blir annerledes.

17. mai-morgenene mine har vært relativt rolige. Alle andre i familien har spilt i korpset og måttet opp tidlig og ut for å spille på Hedalsheimen og på Nes før toget i Hedalen.

Da har jeg kunne bruke god tid til å pynte meg og ete en god frokost. Jeg ble også med bestemor og bestefar på Øverby i kirka noen ganger, noe som jeg syntes var veldig koselig. Det var også fint å være den eneste av barna på Øverby som var med på dette.

Seinere på dagen dro vi til skolen, der vi møtte venner, gikk i tog og sang. Jeg har et par år hatt en is-spising-konkurranse med noen venner, der det var om å gjøre å ete flest is imens vi var der. De som vant, fikk en is av de som tapte. Ofte vart det likt, og ofte vart 7-8 is konsumert av hver.

Jeg må også si at det har vært veldig kjekt med besteforeldre og foreldre som har kommet med is-penger som har sponsa denne konkurransen!

Etter rømmegraut og spekemat og litt avslapping i heimen, bar det utpå kvelden ned til Lokalet for å se på forestilling. Jeg synes det var veldig koselig å være samla der også på 17. mai. Og stemninga har alltid vært ekstra god der.

Disse fine minnene jeg har fra tidligere 17. maier, er verdifulle å ha med videre i livet – og spesielt nå når vi ikke kan samles sånn som vi har pleid å gjøre.

Så vil jeg til slutt få ønske alle en god 17. mai!

PS. Hvis noen har lyst på en is-spising-konkurranse på 17. mai i år også, så blir jeg gjerne med.