Navn på kartYTRING 

På offisielle kart over Hedalen fins det noen feil og unøyaktigheter. Et viktig kart over hele Norge ligger på norgeskart.no. Det er visstnok et grunnkart som mange andre kart bygger på.

Jeg har tatt kontakt med Statens kartverk (på Hønefoss) for å rette opp det som jeg mener bør endres. Og jeg har tatt med mange gode innspill fra Sigrid Haugen.

Navn er så mangt, og naturnavn, altså navn på vann, bekker, myrer, fjell osv., er navn som Kartverket endrer når de ser at det er god grunn til det. Gardsnavn krever en mer omstendelig prosess.

Et sentralt naturnavn i Hedalen er Jennlismyra, som på kartet skrives Jevnlismyra. Det er feil skrivemåte om vi tar hensyn til hvordan navnet har blitt til. Første leddet her har nok ikke noe med jevn/jamn å gjøre, i så fall ville det ha hett Jamlismyra (som i jamgamle). Kanskje betyr det gjegn, dvs. grei, bein, altså om den greie leia over til Begnadalen. Men det er litt usikkert, og skrivemåten bør nok da følge uttalen, altså Jennlismyra, og det ser ut til at Kartverket går inn for det. (Jennlisfjellet skrives allerede slik.)

Navn som Storemyr og Langemyr og Storebekk er vanlige i Hedalen, men noen steder står det Stormyra og Langmyra og Storbekken på kartet. Det blir kanskje endra, slik det nå er gjort for Blautmyrsætra (som det stod til nylig) til Blautemyr.

På kartet står det Fossbrøyta om elva i sørbygda. Det er feil for Fossbrøtta og vil forhåpentlig bli endra. (Siste ledd betyr visstnok brott/brudd, ikke brøyte.)

Det fins også bøyingsformer som bør endres. På Teinvassåsen finner vi Lauvhøgdi og Driftesætri, men de hører til Hedalens del av fjellet og må hete Lauvhøgda og Driftesætra. (Jeg vil helst ha -setra, men Kartverket holder på -sætra.)

Det er ellers i nyere tid åpna for mer lokale skrivemåter av stedsnavn, og det bør følges opp. Det står Storbekksputtane på kartet, men dialekten har -a i bestemt form hankjønn flertall, så det bør bli Storebekksputta (som det står i bl.a. i Trevasskolla). I hunkjønn flertall bestemt form ender orda i hedalsmål på -en, som i /engen/, /bygd’n/ (for engene, bygdene), og da bør det, mener jeg, også hete Hedalsengen, Manmyren o.a. Regelverket åpner for det.

Dette gjelder også noen gardsnavn. Det er i bygda flere navn som ender på -hagen og -bråten, ifølge kartet. Men uttalen er jo /hagan/ og /bråtån/. Og det burde også komme inn i navn i Hedalen.  Dette er former som er vanlige på flatbygdene på Østlandet, og til og med i grannekommunen Ringerike har slike navn kommet inn på kartet. Men Kartverket mener (foreløpig) at en helst bør ha like skrivemåter for slike ord i hele kommunen. Men det er ganske urimelig i Sør-Aurdal, siden det er svært forskjellige dialekter i nord (Bagn/Reinli) og i sør (Hedalen /Begnadalen). Det heter jo bråtån og hagan og kjenn (for tjern) og åsa i Hedalen, men brøtin og hagin og kjedn og åsatn på Bagn. Jeg mener at disse navna bør ende på -hagan og ‑bråtån i Hedalen, men vi får se hva det blir til.

Noe liknende gjelder Flåtåvatnet, som det står det på kartet ett sted, men to andre steder Flåtevatnet, som bør få samme skrivemåte.  

Ellers har det vært flere klare feil på kartet, og noe er retta. Det stod før Åmundplass for Amundsplassen, men er nå retta. Skreddarhuset er retta til Skredderhuset. Og Melgaard bør rettes til Melgard. Det står både Grøv og Grov (for Grøv), men Grov vil trolig bli tatt bort. På kartet står det Brakar, men det bør jo endres til Braka – og likeså Brakahaugen (nå står det Bragerhaug).

Ei endring i retning lokal uttale er det også at tidligere navn med Nordre vil få Nørdre i stedet, og noen har fått det allerede.

Kartverket har gitt et foreløpig svar og godtatt noe som gjelder naturnavn og åpenbare feilskrivinger og noen feilplasserte navn. Men noe vil de vurdere nærmere. Og endring av gardsnavn vil de nok komme tilbake til ved en seinere anledning, ser det ut til, for det krever en mer omfattende prosedyre.

På kartet trengs det nok altså noen justeringer av gardsnavna i Hedalen. Et passende mål burde vel være å få skrivemåter slik vi finner dem i bygdeboka for Hedalen av Jon Ola Gjermundsen fra 1992.

Jeg kan ellers nevne at Harald Dokkehaug skreiv hovedoppgave om stedsnavn i Hedalen i 1941. Han undersøkte der både gardsnavn, seternavn og naturnavn, hvordan de blir uttalt, og det historiske opphavet. Også Mikjel Sørlie har skrevet noe om navn i Hedalen.

Kartet finner en altså på norgeskart.no. Søk der f.eks. på Hedalen skole, og så kan en søke seg derfra rundt om i bygda i alle retninger. En kan også zoome ut og inn for å se flere eller færre detaljer og navn.

Om noen vil kommentere noe om dette, så send gjerne en e-post til svein.lie@online.no.