Trygge tannklinikker med ApYTRING
Arbeiderpartiet sørger for at tannklinikkene i Bagn og Vang består, og at de skal holde høy kvalitet i årene framover. For oss er det viktig at innbyggerne våre har kort eller overkommelig avstand til tannhelsetjenestene. Arbeiderpartiet ser tannklinikkene som en viktig del av velferdsstaten.
Dette har falt Høyre tungt for brystet, og fylkestingsrepresentant Vegard Riseng tar i bruk kraftige beskyldninger mot oss på Hedalen.no 3. februar. Han anklager oss for bløff, og skremmer med at kvaliteten på tannhelsetilbudet vil bli dårligere fordi vi beholder tannklinikkene. Jeg håper ingen skremmes av dette tøyset, men tillater meg likevel å oppklare hva som er forskjellen mellom Høyre og Arbeiderpartiet i denne saken.
Hovedforskjellen er at Høyre vil legge ned tannklinikker for å unngå utfordringer med å rekruttere tannleger. Logikken er enkel: Når tannklinikkene har problemer med å rekruttere, vil rekrutteringsproblemet forsvinne straks tannklinikkene forsvinner. Dermed er problemet løst, tenker Høyre. Slik bygger de ned velferdsstaten.
For Arbeiderpartiet er det annerledes. Det er ingen løsning å bygge ned velferdsstaten. Tvert om vil Høyres nedbygging gi dårligere tjenester for dem som trenger det mest – i dette tilfellet skolebarn, eldre innbyggere og folk som bor i institusjoner for kortere eller lengre tid. Vi må i stedet sørge for at det er tannklinikker nær folk, og at de holder høy kvalitet. Derfor har Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet, Krf og Rødt bedt om en grundig tiltaksplan for rekruttering av tannleger, og at det iverksettes fleksible løsninger for å gi tannhelsetjenester av god kvalitet i hele fylket.
Noen slike tiltak kan vi fylkespolitikere bestemme over selv. F.eks. kan vi se på økonomiske stimulanser etter «Finnmarksmodellen» der tannleger får tilskudd til nedbetaling av studielån mot å forplikte seg til en viss tjenestetid i vår region. Andre tiltak kan vi iverksette sammen med staten. Eksempelvis kan vi se på hva som var vellykket da vi bygde landet etter krigen, og det var tannlegemangel i store deler av Norge. Da hadde alle tannleger en plikttid i distriktene som sikret tannleger til folket, og ga god og variert arbeidserfaring for tannlegene.
Arbeiderpartiets tilnærming er konstruktiv og sikrer både nærhet til tannhelsetjenester for dem som trenger det mest – og i tillegg kvalitet for alle. Høyres svar er å legge ned, og så påstå at dermed er alle problemer løst.
En siste ting: Da hovedutvalget for utdanning og tannhelse behandlet tannklinikkstrukturen i slutten av januar, spurte jeg fylkestannlegen om akkurat det Høyre sier er gevinstene ved å legge ned. Altså: Vet vi at rekrutteringen blir bedre om vi legger ned i distriktene? Hvorfor har vi da fortsatt stort gjennomtrekk ved sentralt beliggende tannklinikker med bredt fagmiljø, som f.eks. Brumunddal? Hvorfor ser vi at ansatte ved tannklinikker i Mjøsområdet ikke flytter til Innlandet, men tvert om bor i Oslo og dagpendler til jobb – fram til de får et annet jobbtilbud i Oslo? Kan vi i det hele tatt vite at når samlinger i sentrale deler av Innlandet ikke gir den stabiliteten vi ønsker – så vil samlinger og nedleggelser i distriktene gi en slik effekt?
Svaret var enkelt. Det kan vi ikke vite. Og med erfaringen fra at dette ikke har virket i mer sentrale deler av Innlandet enn det Valdres er, overlater jeg til leserne selv å gjøre seg sine refleksjoner rundt dette.
Bjørn Jarle Røberg-Larsen
tannhelsepolitisk talsperson, Innlandet Aps fylkestingsgruppe