Muggedalen strekker seg øst–vest, fra Muggedalsvatnet i høyden og helt ned til E16 i Begnadalen.

Gjennom hele dalen renner elva Muggedøla, som har hatt en sentral betydning for bosetting, seterbruk, skogsdrift og tømmerfløting. Området er rikt på kulturminner og landskap preget av skog, setervoller og vann.

Opprinnelsen til stedsnavnet Muggedalen

I Hedalens gardshistorie – litt om busetnaden og stadnamna i Hedalen (1942) gir Harald Dokkehaug en detaljert forklaring på navnet Muggedalen:

• Førsteleddet kommer fra det gamle elvenavnet Mugga, senere utvidet til Muggedøla.
• Ordet mugg i gammelnorsk betyr «fint tåkeregn», og verbet mugga betyr «å regne fint».
• Ifølge Dokkehaug ligger det ofte en tåkedis over elva, «ho med tåkeregnet», slik at elvenavnet viser til dette naturfenomenet.
• Dalen har dermed fått navnet sitt etter elva og het tidligere Muggudalr.

Geografi og landskap

Landskapet i Muggedalen består av

• setervoller og skogsområder
• vann og myrer, med Muggedalsvatnet som sentralt punkt
• et variert terreng som stiger fra Begnadalen opp mot høyfjellsterrenget mot Trestikkmyr og Reinsjøene.

Gamle seterlag nord og sør for Muggedalsvatnet – som Hølvollen, Nordre Stugård og Skardsetra – er godt dokumentert og brukes i dag i friluftssammenheng.

Arkeologiske funn viser at det har vært jernvinne i Hedalen fra eldre jernalder (ca. 500 f.Kr.–550 e.Kr.) og gjennom middelalderen.

Utgravningene på Teinvassåsen i 2021 avdekket fem kullgroper og et antatt jernvinningsanlegg som trolig stammer fra middelalderen eller tidlig ny tid. Produksjonen har da vært mer organisert og del av regionalt ressursbruk.

Slike anlegg krever store mengder trekull og ble vanligvis lagt i skogsterreng — slik Muggedalen ligger.

• Les denne artikkelen.

Pilegrimsvegen og Kongevegen over Muggedalen

Muggedalen var i middelalderen og tidlig nytid et viktig krysningspunkt for ferdsel mellom Hedalen, Begnadalen og Reinli. To historiske ruter – en pilegrimsveg og en tidlig kongeveg – passerte her.

Kongevegen gjennom Hedalen, som krysset Muggedalen, var trolig en rideveg fra middelalderen. Kulturminneplanen for Sør-Aurdal understreker at vegen var en eldre lokal ferdselsveg som fungerte som hovedfar i flere hundre år, før kjerreveger ble etablert mot slutten av 1700-tallet.

Gjennom samme område gikk også en middelaldersk pilegrimsveg fra Hedalen mot St. Tomaskirken på Filefjell. Den opprinnelige traseen er ukjent, men kulturminneplanen for Sør-Aurdal oppgir at den kan ha fulgt det samme faret som ridevegen (den lokale “kongevegen”). Dagens pilegrimsrute ble etablert i 2004 som en praktisk rekonstruksjon.

På stistrekningene Graslihøgda–Urdevassetra, Vesle Øyvatnet–Smørhølet og Hølersetra–Tobakkbrenn følger Pilegrimvegen samme trase som Kongevegen.

Dermed representerer Muggedalen et historisk knutepunkt hvor både en eldre rideveg og en pilegrimsveg møttes – vegtyper som viser hvordan ferdselen i Sør-Aurdal var organisert før kjerrevegene og senere moderne veger overtok.

Bosetting og seterbruk

Nyere tid regnes fra slutten av middelalderen, etter reformasjonen i 1537. Etter nedgangen som fulgte svartedauden, økte folketallet sakte, og fra 1600-tallet dukket stadig flere setrer opp.

De små gårdene i Hedalen var avhengige av gode beiteområder, og flere hadde både vår- og høstseter, samt en langseter.

På 1700–1800-tallet vokste folketallet kraftig, og husmannsvesenet ble vanlig. Etter den store utvandringen til USA midt på 1800-tallet sank folketallet igjen, og fra 1928 fikk husmenn lovfestet rett til å kjøpe og matrikulere plassene sine.

Skogsdrift og brøtning – fra hestetransport til damanlegg

Ifølge Torodd Lybeck i Brøtningsdamman – eit kulturhistorisk monument i Drammensvassdraget økte skogsdriften i Muggedalen og de tilhørende sidedalene betraktelig da treforedlingsindustrien vokste fram fra 1860-årene.

I begynnelsen ble tømmeret fraktet ut med hest, men transportveien ned til Begna var lang og krevende.

Brøtning i Muggedøla

Fra 1918 tok brøtningen i Muggedøla virkelig fart. På dette tidspunktet fantes kun ett magasin:

• Muggedalsdammen – 835 moh.

For å sikre nok vann til tømmerfløtingen ble det bygd tre dammer til.

Fra og med 1922 ble alle fire dammene brukt i et koordinert system. – De mest erfarne brøtningskarene visste hvor lang tid vannet brukte fra hvert damanlegg til uti hovedelva, og ut fra dette laget de en plan for når hver dam skulle åpnes, skriver Lybeck.

Dette gjorde brøtningen både mer effektiv og mer forutsigbar i en elv som kunne være både stri og uregelmessig.

Muggedalsvegen

I en artikkel publisert på Hedalen.no 3.2.2025 skriver Sigrid Haugen om gamle veger i Hedalen.

«Omkring 1874 ble kjørevegen fra Hedalen kirke til Åslie bygget. Det var bøndene og sætereierne som kostet den. Hver bonde og sætereier tegnet seg for et visst beløp. Da vegen var ferdig, kom en bestemmelse så det ble å få et lite bidrag fra amtet til bygdeveger. Dette ble brukt til forbedring av kløvvegen nordenfor Åslie.»

Noe av dette er gjengitt i Harald Hvattums bok fra 1993: På gamle vegar i Valdres. Vegbygging, vegvedlikehald og vegsstyring i Valdres fram til slutten av 1800-talet.»

• Les hele artikkelen her.

Vegen Nordby bru – Muggedalen bru

Fortalt av Martin G. Bakke og skrevet ned av Rønnaug Øverby:

«Vegen ble nok påbegynt på slutten av 1800-talet Da brukte dei hakke, spade og trillebår til å lage vegen. Den vart itte bygd for biltrafikk, for det fantes itte mange biler enda da.

Vegen ble laga på dugnad av dei som var interesserte i det. Far min har fortalt at bestefar itte var så ivrig i begynnelsen, men at han ombestemte seg, og han og dei eldre brødrene til far var med på å lage vegen.

Før det vart laga noen veg, kløvja dei som skulle til Muggedalen forbi setra til Sørgarden Åsli – som heiter Hytten, videre opp til Nørre Skålevatnet, langs med Nørre Skålevatnet, Abborputta og ned i Muggedalen.

Da vegen var ferdig til Skålevassåsen, men itte til Muggedalen, måtte dei sette igjen kjerrer ved Skålevassåsen, og så kløvja dei videre, og plassen kjerrene ble satt igjen, ble kalla stasjonen. Seinere vart vegen laga inn til Muggedalen.

Det var slik at alle hadde eit lite stykke av vegen, eit visst antall meter, som dei skulle holde orden på. Je hugser at je og far var der med hest og reparerte den vegbiten som hørte til Søre Bakke. Det var eit vegastyre som gav beskjed hvis stykket itte var i orden.

Seinere kom det eit stort tilskudd til seterveger. Da vart det slutt med at vi hadde hvert vårt stykke å holde i stand, og vi fikk hver vår prosentandel av vegen i stedet.

I den forbindelse blei det arbeida med vegen, og Halstein Fossholm kom med bulldoser og ordna vegen.»

Herman Sukke forteller at Skarseterevegen og Hovdevegen ble bygd i 1955.

Kildeliste

• Dokkehaug, Harald (1942). Hedalens gardshistorie – litt om busetnaden og stadnamna i Hedalen.
• Lybeck, Torodd. Brøtningsdamman – eit kulturhistorisk monument i Drammensvassdraget.
• Herman Sukke
• Martin G. Bakke

Nettkilder

• Sør-Aurdal kommune 2019: Temaplan for kulturminne
• Mindat.org. «Muggedalen». Geografisk stedsregister.
• Hedalen.no. Artikler om seterlag, kulturminner og vandringer i Muggedalen.
• DigitaltMuseum.no. Foto av Hovda seter.
• Digitalarkivet.no. Folketellingen 1910 – bosted: Muggedalen.