Kverna i Ismjølnerfossen

Bakgrunn: Den 22. oktober 2024 skrev jeg om hallingen Oddvar Ellseths funn av en kvernstein i Aurdalsfossa. Den artikkelen kan du lese her.

Vi avtalte da å gjøre et forsøk på å gjenfinne steinen til våren.

Historia bak to møller på vestsida

I mellomtiden har jeg syslet litt med historien til «Styret for Hedalsfjella» og fant i den forbindelse et notat – antakelig nedtegnet av Sigurd Landsend – om møllevirksomhet både i Aurdalsfossa og i fossefallet ved Landsendsaga (Fossbrøtta).

Disse to anleggene ligger ikke langt fra hverandre, og begge ble drevet av brødrene Vestrom etter leieavtale med grunneierne.

Fallet ved Landsendsaga ble i henhold til en kontrakt fra 1863 bortleid til brødrene, og det nevnes særskilt at det var anlagt «ein flaka» over elva.

Ordet flake har flere betydninger. I denne sammenhengen betyr det trolig en «flåte av tømmer», lagt på tvers av elva – en konstruksjon som tålte last, både av gjenstander og mennesker. Med andre ord, en form for primitiv bru.

Mølla i Ismjølnerfossen i Aurdøla omtales i notatet som et provisorisk anlegg.

Funnet

I begynnelsen av mai avtalte Oddvar Ellseth, Tor Ola Skogstad og jeg en tur for å lete etter steinen. Ellseth hadde på sin første tur lagt merke til spesielle kjennetegn ved funnstedet – i form av karakteristiske furutrær og steinblokker – og disse var gode å navigere etter.

Det er ikke spesielt langt å gå, men terrenget er noe «ubørt». Fra mine mange fisketurer som smågutt husket jeg risikoen for å møte på huggorm. Dundermoen og områdene ved Aurdalsfossa, med sine mange oppvarmede svaberg, er kjent som yngleområde for disse krypene. Jeg slapp unna denne gangen – og takk for det.

Vi står på en fjellhammer og ser ned mot den frådende elva. På et nivå under oss, på et lite platå, vokser det furu, selje, or og noen små grantrær. Platået er for det meste dekket av torv og mose.

Vi tar mot til oss og klatrer ned. Mosen er løs, jordsmonnet er tørt og raser lett, og berget er til dels glatt av vannsprut fra elva. Men blant mose, lav og trerøtter ligger det en stein som skiller seg ut fra de andre. Den ser rund ut, men er delt. Kvernsteinen – eller møllesteinen – er funnet.

Vi undersøker nærmere

Vi har ikke med noen form for redskap, men gjør et forsøk på å fjerne mosedekket med bare hendene. Vi får frem hele steinen. Den har et senterhull, den er delt, og har et spor for en tapp – for tilkopling til den vertikale akselen.

Tor Ola, som også på tur har med tommestokk, måler den til 130 cm i diameter. Tykkelsen varierer: tykkest ved senteråpningen, tynnere ved ytterkanten. Trolig et gjennomsnitt på 12–13 cm. Med en egenvekt på 2,7 veier steinen anslagsvis 450 kg.

Som nevnt er den delt i to. Etter bildet Ellseth tok i fjor trodde jeg steinen var brukket, men det er den ikke. Den ser ut til å være laget slik. Muligens ble delene koblet sammen med jernhaker eller en lås på buen.

Grunnen til at jeg sier dette, er at vi finner enda en kvernstein. Denne er riktignok brukket i flere biter, men er konstruert på samme måte.

Den største biten inkluderer det meste av senterhullet. Den andre delen inneholder resten av hullet samt innhogget for tappen som drev steinen rundt. (Bildene viser bedre hvordan steinene er konstruert.)

Det er grunn til å tro at hele mølleinnretningen sto på denne lille berghylla. Hylla ligger gunstig til i forhold til fossefallet ovenfor. Hvordan innretningen så ut, er ukjent – men at mølla har eksistert, er utvilsomt.

Hvordan man fraktet møllesteinene, og hvordan korn og mel ble kjørt til og fra, er like uklart. Terrenget rundt er som sagt ulendt. Rimeligvis foregikk transporten opp og ned langs isen i elva. Nederst i Aurdøla er terrenget lettere, og mulighetene er bedre for å komme frem til Fossbrøtta uten for mange motbakker.

Et historisk minne er dokumentert!

Steinene vil forhåpentligvis bli liggende der de hadde sin funksjon for mer enn 160 år siden.

De sier noe om hvordan man skaffet seg mat, om hvordan noen hadde teknisk innsikt og pågangsmot til å utnytte naturens egne krefter – og at vinter, snø og is ikke var noen hindring.