Høyre vil ruste ungene til framtidas arbeidslivYTRING 

Den største utfordringen i norsk skole er at for mange elever ikke lærer seg å lese, skrive og regne skikkelig, og utfordringene øker og vil fortsette å øke på Støre-regjeringens vakt. Støre-regjeringens svar på mange av skolens utfordringer er å prioritere de store pengene på skolebygg, skolefritid og skolemat.  

Skolefritid og skolebygg har denne regjeringen hittil brukt over 10 milliarder av skattebetalernes penger på. Nå skal brødskiver som kunne vært smørt hjemme, koste tre milliarder kroner. Det er penger som kunne vært brukt på flere lærere, styrke undervisningen i lesing, skriving og regning, en ekstra naturfagtime på ungdomsskolen og til flere miljøterapeuter og helsesykepleiere.  

Dette handler om prioriteringer. Når vi bruker milliarder på tiltak som ikke styrker kjerneoppgavene i skolen, går det på bekostning av framtidige muligheter og kompetanse Norge sårt trenger. For realiteten er at velferdssamfunnet krever at vi stadig løser nye utfordringer raskere og bedre enn vi gjorde før. Særlig tydelig er det innenfor helse, digitalisering og grønn vekst og omstilling. Det krever langsiktighet og forutsigbarhet i forskningen, og det krever politisk evne og vilje til å prioritere.  

Støre-regjeringen har vist til gode resultatene for norsk forskning, og hvor mye midler som er hentet hjem fra EU. Det er fint at de skryter av norske forskningsmiljøer, det fortjener de. Det Støre-regjeringen glemmer å fortelle, er at forskningsresultatene de nå skryter av, er beviset på at Solberg-regjeringen prioriterte riktig, og at Høyres politikk for forskning og høyere utdanning virker.  At det faktisk lønner seg å satse på forskning.  

Grunnlaget for resultatene ble lagt med Høyre i regjeringen, gjennom to langtidsplaner for forskning og høyere utdanning fulgt av forpliktende økonomiske opptrappingsplaner. Med fokus på kvalitet og langsiktighet, klok bruk av samfunnets ressurser og alltid med handlingsregelen i minnet.   

Framtidas utfordringer krever at vi lykkes på to fronter: Vi må sikre at ungene mestrer skolen og fullfører videregående utdanning, samtidig som våre fremste forskningsmiljøer får forutsigbare rammevilkår.   

I stedet har vi en regjering der skolepolitikken peker i alle retninger, og som ikke evner å prioritere det viktigste først. Nemlig at alle skal lære å lese, skrive og regne skikkelig, at lærere skal trives i jobben og få avlastning til oppgaver som ikke dreier seg om undervisning, – og at rektor skal være pedagogisk leder på sin skole og kan stole på at andre skifter lyspærer og strør skolegården når det er glatt.  

Det er dette som ruster barna til fremtidens arbeidsliv.