Ny barnehagedrift i Begnadalen fra nyttår

Per i dag er det søkt plass for 5 barn i Begnadalen barnehage. 4 av disse barna er under 3 år. 1 barn er over tre år. Hvert barn under 3 år teller 2 plasser, og barn over denne alderen teller 1 plass per barn. Det er altså søkt om 9 plasser i denne barnehagen kommende barnehageår.

Barnehagelokalene er stengt, og det må gjøres en rekke tiltak før barnehagen kan tas i bruk på nytt. Det ønsker flertallet i kommunestyret å gjøre.

Da barnehagesaken kom opp i kommunestyret 5. september, var det betydelige meningsforskjeller. De ni senterpartirepresentantene hadde nokså ulikt syn på hva som bør skje med barnehagen.

I dette oppslaget refererer vi forslag til vedtak og endelige vedtak. I tillegg gjengir vi ytringer framført av senterpartirepresentantene Bodil Øyhus Pihl og Oddvin Sørbøen.

Kommunestyremøtet 2. mai

I kommunestyremøtet 2. mai vedtok dette folkevalgte organet følgende med 11 mot 8 stemmer:

«Kommunestyret ønsker ikke en endring av vedtektene. Men kommunestyret er enig i at det må være takket ja til minst 15 plasser for at det skal være et barnehagetilbud som kan stå seg over tid.

Imidlertid kan vi i en tre-årsperiode akseptere at målet om minst 15 plasser ikke oppnås, slik at barnehagetilbudet gjenåpnes for barnehageåret 24/25. Etter tre-årsperioden må det foretas en ny vurdering hvis målet om 15 plasser ikke er innfridd.

Barnehagen bemannes i denne tre-årsperioden med en bemanning tilsvarende 14. plasser.

Kommunestyret ber administrasjonen holde tett kontakt med foreldrene om kvaliteten i tilbudet.

Kommunestyret mener administrasjonen kan vurdere alternative lokasjoner.»

Kommunestyremøtet 5. september

5. september behandlet kommunestyret sak 043/24 Begnadalen barnehage – økonomi

Her ble kommunedirektørens forslag til vedtak vedtatt med 14 stemmer. 5 senterpartirepresentanter stemte mot. Det framgår ikke av møteprotokollen hvem dette var.

«Kommunestyret vedtar å gjennomføre alternativ 1. for å gjenåpne barnehagen i Begnadalen. Fra 2025 økes sektorens driftsbudsjett med kr. 1.655.010. over en treårsperiode jfr. vedtak i sak 017/24. Finansiering av løsningen dekkes inn over bruk av disposisjonsfond.

Lånerammen for investering budsjett-justeres med en økning tilsvarende kr 1.570.000 i 2024 jfr. Vedtak i sak 017/24.»

Oddvin Sørbøen (Sp) sitt forslag til vedtak falt med 14 mot 5 senterpartistemmer.

«1: Det kreves minimum 10 plasser før det opprettes kommunal barnehage i Begnadalen

2: Dersom mindre søknader, og det tas et privat initiativ til barnehage i Begnadalen, bevilger kommunen opptil 1,6 millioner kroner i oppstartshjelp. Dette må være midler til investeringer som i stor grad kan komme bygdefolket til gode, om barnehagedrift opphører.

3: Dersom ingen barnehagedrift i Begnadalen, strekker kommunen seg langt for å lette logistikken for småbarnsfamilier, det være seg avtaler med Nes, løsninger for transport til Hedalen.»

Svein Erik Wold (Sp) hadde dette forslaget til vedtak:

«På grunn av at vi pr. dags dato ikke har godkjente lokaler for barnehagedrift i Begnadalen, og det er svært få barn som ønsker plass, vil det ikke bli gitt barnehagetilbud i Begnadalen høsten 2024 og våren 2025.

Barna får plass i Hedalen naturbarnehage eller Reinli barnehage.

Familier som har søkt plass i Begnadalen barnehage og der minst en av foreldrene dagpendler på jobb utenfor kommunen skal det forhandles med Ringerike kommune om å få barnehageplass i Nes i Ådal, dersom foreldrene ønsker det. Kommunen skal strekke seg langt for å få til en god løsning for både barn og foreldre.

Det skal være mulig å søke om barnehageplass i Begnadalen for 2025/2026 ved neste søkerunde.

Det skal gjøres en vurdering om det er hensiktsmessig å flytte lokasjonen av barnehagen til Begnaområdet før det settes i gang rehabilitering av lokalene i nåværende barnehage.

Lokaler for barnehage i Begnadalen skal være klare senest 01.08.2025»

Dette forslaget fikk 1 senterpartistemme.

Bodil Øyhus Pihl (Senterpartiet) sitt forslag til merknad ble enstemmig vedtatt:

«Barnehagelokalene skal være tilgjengelig som møterom for kommunens innbyggere, utenfor barnehagens åpningstid.»

Tilleggspunkt fra Roger Kjensrud ble vedtatt med 11 mot 8 senterpartistemmer:

«Barnehagen skal være ferdig til oppstart av drift innen 1.1.2025»

Oddvin Sørbøen (Sp) begrunner sitt syn slik:

«Jeg støtter barnehage i Begnadalen, men ikke for enhver pris. Den økte kostnaden vi ble forespeilet var 5 mill NOK for prøveperioden i driftskostnader, samt 1,6 mill i investering. KS sitt vedtak 2. mai, og innstillingen til kommunedirektøren nå sier ingenting om et minimumsantall av barn.

I vedtaket som fikk flertall ligger det at investeringer til barnehage skal gjøres først, så ser man i etterkant hvor mange søkere det blir. Det synes jeg vi ikke kan tillate oss gitt den meget stramme kommuneøkonomien som vi er inne i, og som vi fikk fremlagt som enda verre enn antatt i dialogkonferansen rett i forkant av KS møte torsdag.

For meg ble det uansvarlig å ikke ha et sikrere grunnlag før man investerer slike summer, når man veit at kuttlista som vil komme, er lang som et vondt år. I mitt forslag lå det også inne samme sum som oppgraderingen av lokalene var budsjettert med, om søknadsmengden ble under 10 plasser, OM det kom et privat initiativ.

Jeg har selv hatt mine unger i privat barnehage, da kommunen den gang ikke ønsket å ha kommunal barnehage på Leirskogen. Den ble nedlagt ved ca. samme antall unger som det nå er forespeilet i Begnadalen på grunn av stor husleiekostnad til kommunen, tross 10 min lenger kjørevei en vei til nærmeste barnehage.

Antall plasser som jeg satte i mitt vedtaksforslag som grense, er også 5 plasser mindre enn anbefalt av fagfolk. Jeg håper virkelig at fremtiden vil vise at mitt forslag ikke ville endret noe, dvs. at det ved oppstart i Begnadalen er minst 10 plaser som er fylt opp. Vi krysser fingrene for det 😊»

Innlegg fra Bodil Øyhus Pihl i kommunestyret 5. september

«Ordfører, kommunestyre.
Gjenåpning av barnehage og videre drift, det burde vi tatt som en gladsak. Innbyggere har bedt om det, kommunestyre har lyttet og vedtatt, til tross for at tiltakene koster. Gladsak eller ei, her sitter vi med rynker i pannen etter orientering i dialogseminaret vedrørende økonomi, og så skal vi avgjøre hvilke alternativ vi skal velge i sak basert på vedtak vi gjorde i mai. 

For min del er det slik det står nå kun ett alternativ, å tilrettelegge for åpning i de gamle barnehagelokalene. 

Når det er sagt – vi kan ikke unngå å omtale reaksjonen som er kjent

Via media, om ikke annet, hos direkte berørte innbyggere. 

Kunne vi unngått opplevelsen av å være uønsket? Neglisjert? Å Ikke være like mye verdt? Det er vonde følelser som påvirker den enkeltes hverdag, tankesett og søvn. 

Følelsen er forståelig, og gjenkjennbar for antagelig de fleste. Å kjenne på det vonde er ikke feil, det er ekte og naturlig. Jeg tror den ville kommet uansett hos noen, men dersom handling hadde skjedd i en annen rekkefølge, så kunne det vært lettere å forstå og akseptere. 

På den andre side, ansatte som opplever å bli mistenkt for å trenere bestemmelse. Vi alle vet at det provoserer og sårer dersom vi blir beskyld for å gjøre vondt for andre, uten at det er vår hensikt. Jeg er overbevist om at den enkelte ansatte møter på jobb med intensjon om å gjøre et godt stykke arbeid innenfor de rammer som er satt. Jeg er overbevist om at det ikke er snakk om trenering. 

Men jeg forstår at innbyggere kan tenke slik om Begnadalen barnehage var i full drift for ikke lenge siden, så burde det vært lett å starte opp igjen. Men kommunale prosesser tar tid, og årsaksforholdene er godt svart ut av kommunaldirektøren. 

Jeg ønsker vi kan lære av dette. 

Jeg har en hypotese om at dersom vi hadde hatt planlagt en sak hvor vi tidligere hadde tatt opp til vurdering: -hvor få barn og/eller ansatte er «sperregrense» for å opprettholde nødvendig kvalitet, stabilitet og forutsigbarhet i barnehagen? Da ville vi sluppet overraskelser ved nyttårstider hvor det ikke var mulig å søke om barnehage i Begnadalen basert på faglig vurdering, men uten politisk behandling, og den furoren som deretter fulgte. Da ville vi kanskje, eller kanskje ikke, hatt denne saken på bordet i dag, OG vi ville skånet flere innbyggere for følelser som bryter med selvfølelse, og ansatte som er mistenkt for trenering. 

Handlingenes rekkefølge gir følelse av å være fanget, prosessen er startet i feil rekkefølge, og ender med at det ene vedtaket naturlig må følge av det andre.»