Tida for å lande framtidas skole i Innlandet er nå!YTRING 

Skoledebatten pågår nå for fullt i Innlandet, etter at høringsperioden for Norges største skolestruktur-sak er over. En endring i antall videregående skoler tvinger seg frem, ettersom fylket vårt rammes av store demografiutfordringer:

I Innlandet fødes færre enn det dør, og vi skiller oss negativt ut ved å være det eneste fylket i landet med flere døde enn fødte de siste årene.

Fra 2013 og frem til 2038, så vil det forsvinne elever tilsvarende fire fulle Hamar-katedralskoler – Innlandets største videregående skole (!) i Innlandet.

Det er en uomtvistelig realitet som får konsekvenser for hvor mange videregående skoler vi kan ha for å gi et fullverdig og godt desentralisert skoletilbud i alle våre ti regioner.

Flere forsøker nå å så tvil om saksgrunnlaget og befolkningstallene. Det vises både til at innvandring og SSBs prognoser vil tilsi vekst i Innlandet.

Vel, for det første er SSBs fremskrivninger usikre. For det andre viser SSBs prognoser, både med og uten å ta høyde for høy innvandring, likevel en negativ utvikling blant barn under 19 år de neste 15 årene. Det som derimot ikke er usikkert er tallene i saksgrunnlaget. Barna er allerede telt ved fødsel og telt i skolen.

Vi får dessverre ikke nok unge i våre videregående skoler verken av usikre prognoser eller høy innvandring.

I Innlandet har vi dyttet denne saken fremfor oss i mange år, og nå må vi ta de helt nødvendige grepene for å sikre et robust, forutsigbart og godt skoletilbud til elevene våre i alle ti regioner.

For eksempel hadde vi i år 120 linjetilbud som ikke ble igangsatt grunnet for få søkere. Samtidig hadde Innlandet om lag 3400 ubesatte stillinger i fjor. Næringsliv og kommuner får ikke tak i folka de trenger.

Skal vi få mer forutsigbarhet for elever, familier, lærere og næringsliv, så må vi endre skolestrukturen slik at linjer som lyses ut faktisk blir noe av.

For Arbeiderpartiet har vi ett hovedmål med skolesaken: Å sørge for et godt desentralisert videregående skoletilbud i Innlandet med kvalitet og forutsigbarhet. Da må vi tørre å se helheten og samfunnsendringene vi står ovenfor. Vi må finne gode løsninger i hver region som står seg over tid.

Må all læring foregå i et klasserom eller i et skolebygg?

Eller kan elevene lære seg et yrke og få utdanning på arbeidsplassen de skal jobbe hos etter endt skolegang? Vi tror ikke det er enten eller. Vi mener framtida har begge deler. Det kan være en del av løsningen når vi får færre videregående skoler i Innlandet.

Alternative opplæringsmodeller, hvor opplæring skjer i bedrift, kan også være en del av løsningen på utenforskapet vi har i Innlandet. Over 48 000 står utenfor arbeidslivet og utdanning i Innlandet. 7500 av disse er under 30 år. Arbeiderpartiet vil bruke alle politiske virkemidler for å motvirke denne utviklingen.

For vi trenger alle. Innlandet har en skrikende kompetansemangel i flere bransjer.

For å møte næringslivets behov trengs det alternative opplæringsmodeller og arenaer, det trengs mer forutsigbarhet i skoletilbudet som vi kun får til ved å samle flere elever på færre skoler.

Arbeiderpartiet har eleven og god utdanning i sentrum når vi nå skal lande framtidas skole- og tilbudsstruktur i Innlandet. For oss er det ikke et alternativ å leke struts og gjemme oss for demografiutviklingen – som uansett rammer Innlandet.