Ny opplæringslov

Ny opplæringslov med forskrifter trer i kraft 1. august 2024. Loven vil, når den trer i kraft, angå over 820 000 barn og unge og vel 95 000 lærere.

Opplæringsloven gjelder for

• barneskolen, ungdomsskolen og videregående opplæring
• SFO og kulturskole
• fra seksåringer til godt voksne

Se Utdanningsdirektoratet sin informasjonsside om ny opplæringslov. Nedenfor har vi tatt ut noe elementer fra denne siden.

Noen endringer fra dagens lov

Medvirkning

Lovfesting av elevenes beste

Det er tatt inn i loven at elevens beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som gjelder elever.

Lovfesting av medvirkning

Det er tatt inn at elevene har rett til å medvirke i alt som gjelder dem selv etter loven, og at de har rett til å ytre meningene sine fritt. Det står også at elevene skal bli hørt, og at meningene deres skal legges vekt på etter alder og modning.

Skoledemokrati

Retten til et skoledemokrati for elever og foreldre er tatt inn i loven, og står i ny lov § 10-4. Det innebærer at elevene og foreldrene skal involveres i planlegging, gjennomføring og vurdering av skolevirksomheten. Elevene og foreldrene skal bl.a. medvirke i arbeidet med skolemiljø, kvalitetsutvikling av opplæringen og fastsettelsen av skoleregler.

Kommunene og fylkeskommunene må også sørge for at elevene og foreldrene blir involvert i andre ting som er viktig for dem, som organisering av skoledemokratiet. For at elevene skal kunne delta må deltakelsen tilpasses alderen på elevene.

Kravet omfatter ikke foreldre til myndige. Skolen må være aktiv, og veilede og støtte elevene i arbeidet med elevdemokrati.

Organisering av skoledemokratiet

Det er videreført i loven at skolene skal ha et elevråd, men det står også at elevene kan velge å organisere seg på en annen måte. Dette står i ny lov § 10-5. Her står det også om at grunnskoler skal ha et arbeidsutvalg som er valgt av foreldrene, men at foreldrene kan velge å organisere seg på annen måte. Det står også om andre brukerorgan.

Oppfølging av fravær

Det er nå lovfestet en plikt for kommunen og fylkeskommunen til å følge opp elever som har fravær fra opplæringen, jf. ny opplæringslov § 10-6.

Formålet med lovfestingen er å oppnå mer nærvær i skolen og forebygge at elever utvikler urovekkende eller høyt fravær, gjennom på et tidlig stadium å avdekke årsaken til og følge opp fraværet. Plikten gjelder fra første dag.

Kommunen og fylkeskommunen bør ha gode rutiner og system for registering av fravær, avdekking av fraværsmønster og samarbeid med hjemmet.

Kommunen og fylkeskommunen avgjør selv hvordan elevene følges opp, men hvordan elevene blir fulgt opp må ses i sammenheng med årsaken til fraværet og hvor langvarig og hyppig fraværet er.

Noen presiseringer og justeringer

• Elevene kan bli pålagt å gjøre oppgaver utenom skoletida (lekser).
• På barnetrinnet skal elevene ha individuell vurdering uten karakterer.
• Det er lovfestet at inndeling i klasser og grupper skal bidra til at skolen blir en møteplass der elevene utvikler toleranse og respekt for hverandre. Ellers blir bestemmelsen om inndeling i grupper videreført fra dagens lov.
• Regelen om at elever kan få permisjon på inntil to uker av gangen, er ikke videreført. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere hvor lang permisjon en elev kan få. Kravet i loven om en samlet sett forsvarlig opplæring vil i seg selv sette en grense for hvor mange og hvor lange permisjoner hver enkelt elev kan få. Kommunen kan fremdeles sette en øvre grense for permisjon i de lokale forskriftene sine, dersom de ønsker det.
• Kravet om at barnet må være fylt fem år innen 1. april, er ikke videreført i ny opplæringslov. Det er påpekt at fødselsdatoen til barnet vil uansett ha noe å si i den vurderingen som kommunen må gjøre. Jo senere barnet er født på året, jo mindre sannsynlig er det at det vil være forsvarlig eller til det beste for barnet å starte på skolen ett år tidligere. Det er fortsatt krav om sakkyndig vurdering.