Klar for rumpeldunkkamp

Bautahaugens hemmeligheter

Publisert av Gina Sofie 09.03.2024. Sist oppdatert 01.03.2024.

Mellomtrinnet ved Hedalen skole har gjennomført et 8-ukers tverrfaglig prosjekt med Harry Potter som tema. Noen av elevene presenterer sine fantasyfortellinger for Hedalen.no sine lesere. Her kommer Gina Sofie (7. klasse) sin tekst.

Det kokte inni Sara. Enda en gang ble hun tvunget av den bestemoren hennes, til å bli med på Bautahaugen. Sara hatet å være på Bautahaugen for 100 000 gang!

Vi hadde fått noen gaaamle gaamle folk fra USA på besøk, og da ville de ALLTID på Bautahaugen. De husker jo aldri hvordan det er der, fordi de er jo helt demente!!

Så derfor måtte vi dit HVER gang de var her. Og Sara måtte ALLTID være med dit, fordi hun var det eneste barnebarnet bestemor hadde. Sara er veldig glad i bestemoren sin, men Sara er altfor gammel til å bli med til Bautahaugen. Hun skulle være med hennes bestevenn Tilde egentlig akkurat nå.

“Sara! Take a look at this beautiful stone!” sa en av de gamle folka fra USA. Liksom så ikke Sara har sett den der før? “Yes..very beautiful.” sa Sara. “Bestemor! Jeg skal bare ringe til noen kommer snart tilbake.” “ Det går fint det Sara, skjønner at dette kunne være kjedelig, men ikke bli såå lenge borte da. Og ikke gå nærme det huset der borte.. Emh.. Det er en giftig plante!” “ Ok?” Sara syntes det var litt rart, men går bort fra dem og ringer til Tilde. “ Oh.. She looks just like you!” “Yes.. Thank you.” sa bestemor.

«Hei Tilde! Hjelp meg.. Jeg er på Bautahaugen og jeg blir tvunget til å være her!»

«Ååå det går bra Sara, du overlever. Dere blir der sikkert ikke så lenge.»

«Du? Vent litt. Bestemor sa at jeg ikke skulle gå bort til det ene huset der, fordi det var en giftig plante, men det hørtes litt rart ut.. Giftig plante liksom?»

«Sara! Det kan være farlig!»

«Neii! Det her går bra. Hva i alle dager er det der?»

«Sara! Seriøst, vær forsiktig!»

«Ååå det lyser sterkt!»

«Hva er det for noe, Sara?»

«Det er ett sterkt lys med masse farger mellom noen steiner!»

«Ikke gå nærme det!»

«Neida.»

Noen par sekunder senere hopper Sara opp i det lyset..

«ÆÆÆÆÆÆ!»

«Sara seriøst? Hva skjer?»

Sara surrer rundt i en slags fargerik tornado, og hun holder på å spy.. Det går rundt og rundt altfor fort. Noen par sekunder etterpå klarer hun og hoppe ut av ett tre..

«Tilde, er du der ennå?»

Ingen svarte. “Å søren, det er ikke dekning her!” Tankene strømmer rundt i Sara. Hvor er hun? Hva skjer? Hvordan kommer hun seg hjem igjen? Hvordan går det med bestemor? Alt for mye skjedde inne i Sara akkurat da. Det første Sara tenker er at hun må få tak i noen som kan hjelpe henne. “Ok, foran meg ser jeg en stor glass kule. Til venstre for den ser jeg mange bygninger som en slags gate. Også bak der er det ett stooort slott” Sara prater med seg selv for å huske hvordan hun drar hjem igjen.

Hun starter å gå bortover. Hun har retning mot den lille gata borte ved glasskula. Sara føler seg ikke trygg her. Plutselig ser hun en liten gnom som står og ser på henne, det er ikke så veldig bra blikk spør du meg. “Kan du hjelpe meg?” spurte Sara pent. “Duu.. Duu ser akkurat ut som!..” sa den lille gnomen. “Hæ? Hvem ligner jeg på?” “ÆÆÆ” Gnomen løper fra Sara og skriker.

Sara tenkte ikke så mye over det før hun starter å gå videre. Sara spør mange om hjelp, men ingen tør å prate med henne. Sara ser bak seg så ser hun ett gammel troll. Det er ikke stort, men det er litt skummelt. Men Sara skjønte det at vis hun skulle komme seg ut av den verdenen her så må hun spørre om hjelp.

“Unnskyld, kan du hjelpe meg?”

 “Ja, jeg kan det. Hva trenger du hjelp med?”

“Jeg vil tilbake til Hedalen nå.”

 “Hedalen? Hva er det?”

“Der jeg kom fra.”

“Men åssen vesen er du da?”

“Et menneske?”

“Ojaa, men hva heter du?”

“Jeg heter Sara.”

“Zaria ja! Ja, men det var ett fint navn! Jeg heter Grogg.”

Ja.. emh jeg heter egentlig..”

“Ja, nå skal jeg hjelpe deg!” avbryter Grogg. “Jeg tror jeg skal ta deg med til kongen!”

“Hæ? Kongen?”

Grogg og Zaria går bortover gaten. De gikk bort til slottet og gikk inn.

 “Deres majestet?” “Nei, Grogg er det deg?!” Zaria hørte noen, men så ikke noen. Men plutselig ser hun noe som hopper bortover gulvet. “Er det kongen?” hvisker Zaria til Grogg. “Ja.” “God aften da Grogg og… åå hva er det du har med deg?” “Emh.. Ett menneske.” “Mennesker her?! Det er jo livsfarlig! Du veit hva som skjedde her når mennesker var her forrige gang? Og jeg husker det som det skulle vært i går.”

“Hva skjedde da?” spurte Zaria. Plutselig kom tjeneren til kongen. En trollmann. Men han hadde ikke sånn hvitt skjegg sånn som de fleste har og heller ikke sånn stor trekantet hatt. “Jeg har aldri likt mennesker..” sa trollmannen. “Ikke bry deg om Casper. Han er alltid sur” “Jeg tror jeg må prate litt med deg jeg Zaria. Bli med meg.” Sa kongen.

“Så.. Du er ett menneske du ja..” sa kongen med ett skremmende blikk. “Hvordan kom du deg hit egentlig?”

“Emh.. Jeg hoppet i noe lys så kom jeg til ett tre.”

“Ett tre ja.. Ja, men du ligner jo veldig på hun som heter Dania. Hun var ett menneske akkurat som deg.”

“Hvem er det?”

“Dania.. Hun som ødela Erkonia!”

“Hæ? Jeg kjenner ingen her jeg? Hvordan ødela hu da?”

“Jo, nå skal du få høre: Det var en vakker dag her i Erkonia. Plutselig kommer det ett menneske ut fra portalen. Hun hadde tydeligvis vært her før fordi hun visste hvor alt var og hvem alle var. Jeg gikk bort til henne..

“Gikk bort til henne? Men er ikke du en frosk?” spurte Zaria.

“Jo da, men jeg kommer tilbake til det. Senere så startet det å regne. Så hørte alle i Erkonia ett stort brak. Vi trodde det var jordskjelv, men det var det altså ikke. Tror nesten alle sammen gikk ut av husene sine for å sjekke.

“Hva skjedde da?”

“Nei.. Det menneske hadde da gått opp på den viktigste fjelltoppen og tatt med seg Erkonias fele. Den fela kan bare folk som jeg altså kongen tatt ut til ridder eller helt. Vis man ikke er det, så sprenger hele fela, og det er ganske krise. Så det vises seg jo at hun som brukte fela ikke var noe “helt” for oss i hvert fall, men hun tok seg med fela oppe på toppen av fjellet og startet å spille på den så den sprengte.

“Hvorfor er det så dumt?”

«Erkonia har aldri vært som før den dagen. Det var mye som skjedde i Erkonia den dagen. Det blir aldri vinter igjen, det er bare alt for varmt her hele tiden! Og så er det ikke noe vann her. Og det trenger man faktisk for å leve! Også blomster starter å visne. Også jeg da.. Jeg ble til en frosk. Fordi jeg prøvde å bekjempe henne.. Men hun hadde en slags trylleformel som jeg ikke klarte å komme meg unna… Erkonia er i ferd med å bli ØDELAGT! Og alt dette er på grunnen av det mennesket! Dania!”

Og derfor trenger jeg din hjelp.. Fordi jeg tror at ett menneske kan fikse det! Og jeg tror at du er den rette, hvordan ellers kom du deg hit?” “Men jeg har jo ikke magiske evner! Og jeg klarer ikke dette uansett alene! Og jeg er jo bare ett vanlig menneske jeg kan ikke hjelpe dere, beklager”, sa Zaria.

“Du får med deg noen ting, så du kan klare deg!” sa kongen. “Du får med deg en magisk vesen som heter Moby, han kan løpe veldig fort, kan karate, og kan bæsje penger. Du får også en magisk plante som lever på glitter. Hvis du tar ett blad, moser det med vann. Så får du evig liv. Og det beste med den er at det alltid vokser ut nye blader. Du for også med en magisk limestift. Den limestiften er ikke så avansert. Du bruker den som en helt vanlig limestift, du bare stryker ett lag med lim over ett helt vanlig papir. Så ser du hva som skjer i framtiden din.”

“Veldig godt tilbud, men…”

“Var ikke det godt nok tilbud?! Vær så snill Zaria! Vi trenger hjelpen din.”

“Siden dere maser sånn, og siden det er bare jeg som kan hjelpe.. Så sier jeg ja, men det blir bare denne gangen.”

“Så bra! Du skal få møte Moby nå og bli kjent med han. Men hehe, han klarer ikke å prate da. Men han skjønner hva DU sier. Men vi har ikke tid til prat. Du får noe skriv av meg, du får dine magiske ting også må du ut på reise!”

Zaria var helt forvirret. Plutselig kommer hun til en helt rar verden. Møter noen rare folk. Blir plutselig dratt med på ett rart oppdrag. Hun fikk ett kart av kongen som hun måtte følge.

“Så Moby er du klar?!” Moby nikker. Zaria tenker at det hun gjør nå er meget rart. Hun startet og gå turstien annet fred og ingen fare. Dem måtte stoppe hvert femte minutt fordi Moby måtte bæsje. De gikk videre. Zaria begynte å bli sliten. “Hvor langt skulle vi gå egentlig?!”

Moby trakk på skuldrene. Det gikk jo ikke an å ha med det lille vesenet der, det kan jo ingenting! Zaria blir sint. Plutselig hører hun noen stemmer i skogen. Det er Grogg! Og han har tatt med seg en hel gruppe med dverger, hekser, troll og trollmenn! “Du ville vel ikke gjøre dette alene?” sa Grogg og smilte. Turen var berga! Det startet og bli mørkt og Zaria kokte av varme! “Hvordan svetter ikke dere?!” Sa Zaria. “Det er fordi vi har blitt så vant til det” Det begynte å bli mørkt, så de måtte legge seg for å sove.

Zaria fikk ikke sove. Hun vet ikke hvorfor, men hun føler noe vondt i kroppen. Hun føler at det er noen som kommer hit. Ikke noen snille folk, men noen som har lyst til å ødelegge Erkonia! Hun tar fram den magiske limstiften. Den viser dette “Noen kommer hit, noen som er ute etter akkurat deg.” Zaria blir redd, men hun turte ikke å si det til noen fordi da hadde de blitt engstelig, men jeg tror hun bare må si det. Fordi hun kan ikke gå rundt å føle sånn hele turen og ikke si det til noen. “Jeg tror det kommer noen hit!”

“Nei, slutt og tull Zaria. Det kommer ingen hit nå” Sa den ene trollmannen. “Men jeg er sikker på at det kommer noen hit!” “Nei nå slutter du!!!!!!” “Ingen veit jo om noen har kommet til dalen! Zaria ble nervøs. Nede i dalen, nei det hadde fortsatt ikke kommet noen. Men det tok ikke lang til tid før plutselig hele dalen fikk en usynlig bølge over seg med helt dårlig tanker og følelser. Alle som lå under trær så fikk alle ett rykk. “Hva var det der?!” “Noen må ha kommet inn i dalen, som ikke burde være der.” Sa Zaria bekymret.

“Ok, nå må vi faktisk gå. Vi har ikke tid til å sitte her, vi må opp på fjellet før noen andre.” Alle var enige og startet og gå. De hadde ingen tid å miste!

Moby ligger i sekken til Zaria. Han er veldig tung, med det siste de folka trengte var klaging. ”Vi er ikke så langt unna fjellet nå da!” sa Grogg.

Nede i dalen var alle redde. Hvem var det som hadde kommet seg inn i dalen? Kongen måtte forsvare Erkonia. Han gikk ned til portalen for å se. Han ser en gammel dame. Med grått hår, og briller. Ser ikke så veldig glad ut spør du meg. Kongen turte ikke og gå så nærme før han hadde fått svar av henne.

“Hvem er du? Og hva gjør du her?!”

“Jeg ser etter mitt eneste barnebarn Sara.” sa den gamle damen. “Det er ingen Sara her”, sier kongen. “Jo det er det! Det er mitt eneste barnebarn og jeg skal hente henne nå!” Kongen gikk nærmere den gamle damen. “Hva er navnet ditt?” “Jeg heter Dina.” Kongen gikk nærmere for å se hvordan hun så ut. Det var noe kjent med det fjeset. Noe som ikke var bra i hvert fall. “Duu.. Duu.. Du er DANIA!” “Nå roer vi oss ned!” sa Dania. “Hvor kom du fra?!!” Pass på litt her nå, jeg skal dra med en gang fra dette forferdelige stedet.”

“Ja, nå er den snart ikke ødelagt fra deg mer, fordi nå har det nettopp kommet ett menneske hit, Zaria. Hun har fått med seg Grogg, dverger, trollmenn og hekser, og hun er på vei opp på fjellet nå og skal sette Erkonias fele på plass igjen.” “Hæ?! Ingen skal ødelegge min makt her. Dere fortjener ikke bedre!! Jeg må komme meg opp på fjellet før dem!!” “Nei! Du prøver deg ikke opp det fjellet der!” Dania plystrer så høyt at nesten kongen får tinnitus. “Hva holder du på med?!” roper kongen. “Jeg kaller på Aratira!” “Nei, nei NEI!!” Aratira er de onde i Erkonia de våkner opp når bare Dania plystrer lenge på dem. I Aratira det trollmenn, hekser, kjemper, drager og huldre.  “Vi kommer oss opp dit før noen andre!” sa Dania.

De som er på fjellet, aner jo ikke hva som skjedde der nede. Zaria hadde alt for mye å tenke på nå, men hun kom på noe som hun egentlig ikke har tenkt på så mye før. Hun hørte jo fra mange når hun kom hit, du ligner jo på.. Hvem er denne Dania som hun ligner på? Uten at hun fikk tenke så mye på det roper Grogg “Hva er det der oppe på himmelen?” Ja, nå er det over for dem tenker Grogg, fordi nå ser han hva det er for noe. “Det er Aratira! Nå vet vi hvem som er her i dalen! Det er DANIA!!!” “Hva er Aratira? Er Dania her?!” spør Zaria engstelig. Grogg forteller Zaria alt om Aratira. “VI MÅ LØPE NÅ!” ropte Grogg til alle sammen.

De løper så fort de klarer at de holder på å besvime. “Vi er snart oppe!” roper Grogg. “Men Grogg! De er jo sikkert oppe der nå!” sa Zaria. “Det går bra Zaria, det er vi også.” De går opp på fjelltoppen. Akkurat når de kommer seg opp og kan se over hele Erkonia, så ser de hele Aratira står og venter på dem! “Trodde dere dere skulle klare dette?! Hahahha drøm videre”, sa Dania. “Hæ? Ikke si det der er Dania?” “Jo det er hun DU må kjempe mot!” sa Grogg. “Men.. Nei..nei, nei, nei. Det kan jeg ikke!” “Hvorfor ikke?! Det er derfor du er med!” “Men det er jo min bestemor!” “HÆ?!” sa hele gruppa Zaria var med. “Jeg kan jo ikke drepe bestemoren min! Der går grensa!”

På andre siden ser bestemor Sara/Zaria står. “ANGRIP!!!” Roper en kjempe. Kampen har startet. Zaria tar opp den magiske planten og lager en eliksir med bladet fra blomsten så hun hadde evig liv så hun ikke dør, men hva skal hun gjøre?! Bestemoren hennes er en ond person! Og jeg har lovet en hel verden at jeg skal hjelpe dem! Dette var det vanskeligste valget Zaria noen gang måtte ta. Dette var ikke ett sånt vanlig valg som hva skal du ha på brødskiva. Dette her var virkelig forferdelig! Jeg må drepe bestemoren min… I en verden der alle syntes hun var en helt! “Jeg nekter!” sa Zaria.

Før hun i det hele tatt fikk blunket så hadde Moby tatt en formel på henne sånn at hun bare gjorde det hun fikk beskjed om. “Gå til den damen der med grått hår og start med å angripe!” sa Moby på sitt språk. Zaria gikk til bestemoren sin og startet en kamp. Bestemoren var helt ute så hun brydde seg lite om det eneste barnebarnet hennes akkurat nå. De fektet med sverd og prøvde å ta sverdet inni halsen på hverandre.

Til slutt tok Zaria og tok sverdet i magen på bestemoren! Hele verden ble fargerikt igjen og hele gruppa Aratira ble borte. Bestemoren lå på bakken med ett sverd i magen. Plutselig funket ikke formelen på Zaria lengere. Nå skjønte Zaria hva hun faktisk hadde gjort. “Hva er det jeg har gjort?!.” Zaria begynte å gråte.

Kampen er ferdig og de gode vant. Men hva skjer videre nå? Zaria har drept bestemoren sin…  Grogg kom bort til henne. “Det går fint Zaria. Du gjorde det rette!” Zaria syntes det var veldig godt å høre Grogg si det. Da føler hun seg ikke så veldig “kriminell” lengre. “Kom Zaria. Så går vi ned” sa Grogg rolig. “Men.. Hva med bestemor?” “Hun blir snart borte bare ta med sverdet og kom.”

 Alle startet og gå ned igjen. Zaria kunne fortsatt ikke fatte hva hun hadde gjort, og hva hun hadde vært med på. Da de kom ned til slottet forklarte Zaria alt som hadde skjedd i kampen. Kongen syntes det var leit, og att hun ikke måtte tenke at det var hennes feil. “Du er en modig jente du Zaria. Jeg vil slå deg til ridder!” “Ridder?!” “Ja, ridder.” Zaria går ned på kne og ser ned i bakken. Kongen tok sverdet Zaria hadde brukt i kampen og tok den på skulderen hennes. “Nå er du ridder i Erkonia Zaria. “Det betyr vel at jeg må være her da!” sa Zaria. “JA! Du kan bo hos meg” sa Grogg glad. Nå var alt bra for Zaria.

20 år senere: Zaria fikk bo på slottet og har begynt å jobbe. Så det endte ganske godt, med både Zaria og Erkonia. Zaria og Grogg har funnet kjærligheten og har 2 barn sammen! (eller barn og barn det er blanding av troll og mennesker…ser egentlig veldig søte ut). De levde lykkelig i Erkonia, og det gjorde alle andre folka der også!

Les også..

Salto logo

AvslutningBEKJENTGJØRELSE 

Lørdag 20. april kl. 14:00-16:30 på Storruste (Hedalsvegen 1269). Vi ...
Uteområdet på Fossvang. Foto: Steinar Skjerve

Planlegger stor oppgradering av Fossvangbygget

Bagn idrettslag har sammen med arkitektfirmaet Curve Studio invitert til ...
Oddvar Gran. Foto: Arne G. Perlestenbakken

Oddvars niende dialektkviss

Oddvar Gran har sendt Hedalen.no flere dialektord som vi har ...
Elling Goplerud

Gamle bjørnehistorier fra Hedalen – del 2 av 6

På bjørnestillingen i Plomtjerndalen skjøt far flere bjørner på åte. ...
Flatskred ved Rennsjøen Foto: Arne Ivar Hansen

Flakskred

– Dette bildet tok jeg 100 m fra løypa opp ...
Bedehuset

Hedalen misjonsforeningBEKJENTGJØRELSE 

har møte på Bedehuset onsdag 17. april kl. 19.00. Denne ...