Klar for rumpeldunkkamp

Slaget ved Aardvark

Publisert av Edvard 07.03.2024. Sist oppdatert 01.03.2024.

Mellomtrinnet ved Hedalen skole har gjennomført et 8-ukers tverrfaglig prosjekt med Harry Potter som tema. Noen av elevene presenterer sine fantasyfortellinger for Hedalen.no sine lesere. Her kommer Edvard (6. klasse) sin tekst.

Kapittel 1

Luka

Det er første dag etter sommerferien.

«Nå må du på skolen Edward!». «Ja da!» ropte han. Han hoppet ut av senga og sjekket klokka, femten minutter til det ringer inn. Søren, ropte Edward til seg selv, han løp ned på kjøkkenet og tok en brødskive fra benken. «Jeg går!» ropte han mens han stupte ut døra.

Han møtte Tor på vei til skolen. Edward og Tor har vært bestevenner siden første klasse, og nå går de i sjette. De løper bortover veien når de kommer til en liten sti på en maisåker.

«Tror du det er en snarvei? sa Tor. «Vet ikke. Vi kan sjekke.» Så løp de inn i åkeren. Men etter hvert kommer de til en liten, rund hytte. «Tror du det bor noen her?» sa Tor. «Det ser sånn ut.»

«Skal vi gå inn?» sa Tor etter han fikk igjen pusten. «Nei, vi må på skolen», sa Edward

«Kom igjen da», sa Tor mens han jogget mot døra og prøvde å få den opp, han brøt døra opp. De gikk inn. «Det ser ut som noen lever her», sa Edward mens han så seg rundt.

«Ja», sa Tor, han tråkket på teppet som lå på gulvet. «Hørte du det?», sa han. «Nei», sa Edward.

Det høres ut som om det er noe her. Han løftet opp teppet, jeg visste det! «Sa han det var en luke? Den er låst! Prøv å finn en nøkkel som passer». «Jeg ser en som ligner». Edward løp bort til og tok ned nøkkelen som hang over senga. Tor stappet den ned i nøkkelhullet. «Den passer!» ropte han mens han løftet luka opp.

Kapittel 2

Det kommer noen.

Plutselig hørte de en stemme utenfor. «Er de noen der! Hopp nedi», ropte Tor. Edward løp bort og hoppet ned. Han landet med et Brak! De rullet bortover det harde underlaget av stein. De reiste seg fort opp å løp videre inn i hulen, til de kom til en åpning.

De gikk ut, de kom ut ved en liten innsjø i en skog. De stoppet å løpe og begynte å le, HAHAHAHA helt til de så en rev med vinger som sto på den andre siden av innsjøen. «Hva i svarte er det?» sa Tor.

Reven så opp og så løp den inn i skogen. «Følg etter den!» ropte Edward mens han begynte å løpe. Da de kom inn i skogen, så de masse rare dyr. Ehh, sa Tor, jeg tror jeg går tilbake til hula. Nei! tenk om han mannen ser oss, vi må fortsette sa Edward, kom igjen.

De gikk videre til det begynte å bli mørkt. «Se der», ropte Edward og pekte på en stubbe lenger inn i skogen, det var et sterkt lys som kom opp fra den. Da de kom bort, så de at det var en kule, Tor prøvde å plukke den opp. «Ahh, den er varm», hikstet han, bruk denne Edward tok av seg t-skjorta å ga den til Tor, nå plukket kula, den ble kaldere nå sa han. Nå så han to småe øyne på kula og en munn.

«Se!» Sa Tor, den har et ansikt. Plutselig skjøt det en pil i et tre ved siden av dem, løp! Ropte Edward, nei! Kula holder meg tilbake, han prøvde å løpe, men kula holdt han igjen. Kula skjøt opp av sekken han og begynte å gløde rødt.

Jeg tror den skal ta den som skjøt pila, plutselig ble den blå igjen og stupte ned i sekken igjen løp så Edward. Så landet det en skygge på bakken og begynte å gå mot dem han tok i armen til Edward og kastet han til siden.

«Hvorfor meg», sa Tor mens han prøvde å kaste stein på skyggen, men han brydde seg ikke, gjør noe ropte Tor, skyggen reiv av sekken og tok ut kula “endelig” sa han med en mørk stemme. Edward snek seg bort til treet og dro ut pila så løp han bort og stakk pila inn i ryggen på skyggen. Skyggen hikstet ut «blod n ne nei” så datt han på bakken

Kapittel 3

Farere

Det kom en ny skygge bort til dem, Edward tok opp pila, slapp av, sa skyggen jeg er ikke farlig, han tente en lampe han hadde med,. «Jeg heter Jacob», sa han, «jeg ser dere han drept en skogvokter.» «Men hvorfor var han ute etter oss», sa Tor. «Han var ikke ute etter dere, han var ute etter kula, men hvordan fant dere den», sa han. «I en stubbe i skogen», sa Edward. «Følg etter meg,» sa han.

Han tok dem med til en liten leir med masse mennesker, de gikk in i et telt. Sett dere ned, sa han. “Vil dere ha te?” «Ja, gjerne», svarte de i kor. «Men kan du fortelle om kula», spurte Tor mens han tok den opp fra sekken.” Ja, det kan jeg”, sa Jacob, han puttet te koppene på bordet og satte seg ned. “Ok, det var en gang en ond trollmann som skulle ta over verden, men han måtte lage et sterkt våpen. For å gjøre det, så måtte han brukte magi. Han lagde en kule, men akkurat da traff et lynnedslag tårnet hans og kula ble aldri sett igjen. Men hvis vi gjør kula om til våpenet kan vi redde hele verden mot Orca». «Orca! Hvem er det?» ropte Tor. «Hæ! Vet dere ikke hvem Orcaer? Orca er en sphynx», sa Jacob. «Nei, vi kom gjennom en hule og nå er vi her», sa Edward.

«Ok», sa Jacob. «Gå og finn dere et telt og legg dere.»

De våknet dagen etter. «Kula er borte!» ropte Tor. Han sjekket hele teltet mange ganger, men det var ikke der. Han åpnet teltet og løp bort til hytta til Jacob, han åpnet døra og ropte “kula er borte”. «Jeg vet det», svarte Jacob. «Gå ut til smeden, så finner du den». Tor løp bort og så at smeden smeltet kula og helte den i en form som lignet på et sverd.

Tor bare sto og så på, han visste ikke hva han skulle si. «Tor!», ropte en stemme bak han, det var Jacob. «Hadde ikke han Edward bursdag i dag?» «Jo», sa han. «Kom da!» Tor fulgte Jacob ut i skogen. De stoppet litt senere på en liten slette. Jacob plystret. Etter litt kom det en stor flokk med ugler. De landet som en meteorstorm. Sikkert 500 sa Jacob. Det kom en stor hubro bort til dem. Dette er lederen til flokken.

Nobel den klokeste av dem alle. Ta på deg en hanske, sa Jacob og ga en stor skinnhanske til Tor, kom opp sa Jacob, Nobel lettet fra bakken og fløy i en sirkel så landet han på armen til Tor de gikk tilbake til leiren.

Edward hadde kledd på seg og sto borte ved smeden og så på at han gjorde ferdig sverdet, Jacob og Tor snek seg opp bak Edward og ropte, «gratulerer med dagen!» «Tusen takk», svarte han, Tor ga Nobel til Edward. Plutselig hørte de et horn, søren ropte Jacob, hva er det!

Kapittel 4

Kampen

Det er skogvoktere sa han, hvor er sverdet, Tor løp bort til smeden og plukket opp sverdet, han løp tilbake og gjorde seg klar. Det kom en mann ut av skogen, vi vil ingenting sa han, vi vil bare lage en allianse mot Orca, Orca har brent halve skogen vår, vi må starte en krig i dag!!,

I dag nei nei nei, ikke i dag sa Jacob. Jo han har planer om å brenne her og sa han, ok gjør klar, etter ti minutter var alle klare de gikk ut på en slette. Noen tok fram spader og begynte å   

«Vi kan ikke gjøre dette», sa Edward, joda svarte Tor vi er allerede i det. Det er sant svarte Jacob, han så også redd ut. Orca sin hær stoppet, han tok opp et horn og blåste i det, de begynte å løpe framover. «Nå skjer det», sa Tor, for Aardvark ropte Jacob, ja for Aardvark ropte resten mens de løp opp av hulene.

De to hærene løp mot hverandre. Der kjempet de lenge til Tor, Edward og Orca sto mot hverandre. Plutselig sa det et pang, så datt Orca bakover. De snudde seg og så mannen fra hytta sto der med en hagle i hånda. Han sa til dem, «bli med tilbake.»

Plutselig reiste Orca seg opp igjen. Han tok hånda fram og så kom det en stav opp fra bakken med en dødningsskalle på toppen. Det er de dødes stav. Orca banket staven i bakken. «Legg dere ned fort!!», ropte Jacob. Tor og Edward stupte ned på magen. Det kom en kraftbølge over dem, de som ikke la seg ned ble kuttet i to.

«Løp!!!!!!!», ropte Tor. De reiste seg opp og løp inn i skogen. Edward kjente plutselig klør på skuldrene hans. Han lettet fra bakken, det var Nobel. Han landet ikke, Edward klatret opp på ryggen til Nobel. Nobel svingte seg rundt mot Orca, hubroen stupte ned og satte klørne i hodet til Orca, han datt bakover ned i jorden.

Plutselig hørte de tramping fra skogen. Det er kjemper! De tramper ned alt de ser. «Løp!!!!», ropte Jacob. Edward løp for harde livet. Nobel fløy fra han «Nei kom tilbake», sa Edward, han så Nobel ble borte i luften. Edward og Tor hoppet ned i et hull. «Se der», sa Tor. Edward snudde seg, Nobel hadde tatt med hele flokken og han hadde noe i klørne. Nobel slapp en hatt. Edward åpnet hatten, det var en pil og bue der. Jacob hoppet ned i hullet. «Hvor fikk du den fra?», sa Jacob. «Det er jo obsidian». «Hva er obsidian?», spurte Tor. «Er ikke det fra Minecraft?. Obsidian er en sterk type stein laget av asteroider»

«Prøv å skyt på en av kjempene, jeg tror ikke jeg kan skyte så langt», sa Edward. «Joda du klarer det bare skyt!» Edward puttet en pil på tråen, han trakk bakover og slapp. Pila suste gjennom lufta. Det kom en gjennomsiktig drage ut av den som hjalp pila videre, og han traff kjempen rett i brystet. Kjempen datt bakover.

«Yes, skyt en til», sa Tor. Edward puttet pila på tråen og trakk bak, og slapp, det samme skjedde og han traff kjempen i hodet og den datt bakover. «Bra treff», sa Jacob. Edward hadde skutt ned alle kjempene.

«Jeg tror vi må hjem nå», sa Edward. «Ja», svarte Tor. «Skal jeg følge dere hjem?» «Ja», sa de i kor. «Ok, men hvor skal dere?», sa Jacob.  «Det er en innsjø i skogen». «Ok, det er vel ikke langt». De gikk gjennom hula tilbake.


Denne fortellingen har fått ideer fra Ovid, Kristoffer, Kristian, Ola, Selmer og Edvard Felipe.

Les også..

Salto logo

AvslutningBEKJENTGJØRELSE 

Lørdag 20. april kl. 14:00-16:30 på Storruste (Hedalsvegen 1269). Vi ...
Uteområdet på Fossvang. Foto: Steinar Skjerve

Planlegger stor oppgradering av Fossvangbygget

Bagn idrettslag har sammen med arkitektfirmaet Curve Studio invitert til ...
Oddvar Gran. Foto: Arne G. Perlestenbakken

Oddvars niende dialektkviss

Oddvar Gran har sendt Hedalen.no flere dialektord som vi har ...
Elling Goplerud

Gamle bjørnehistorier fra Hedalen – del 2 av 6

På bjørnestillingen i Plomtjerndalen skjøt far flere bjørner på åte. ...
Flatskred ved Rennsjøen Foto: Arne Ivar Hansen

Flakskred

– Dette bildet tok jeg 100 m fra løypa opp ...
Bedehuset

Hedalen misjonsforeningBEKJENTGJØRELSE 

har møte på Bedehuset onsdag 17. april kl. 19.00. Denne ...