Brevet

Mellomtrinnet ved Hedalen skole har gjennomført et 8-ukers tverrfaglig prosjekt med Harry Potter som tema. Noen av elevene presenterer sine fantasyfortellinger for Hedalen.no sine lesere. Her kommer Edvart Felipe (5. klasse) sin tekst.

Jeg heter Sakrus og er 11 år. Jeg bor i trollmannverden. Jeg har to kjæledyr. Et av dem hetter Elefantus og den andre Pandelanda. Egentlig vet jeg veldig mye om familien min. Jeg ble født hos foreldrene mine. Men da jeg var 5 år, så ble jeg adoptert. Jeg ble fort kjent med den nye familien. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg ble adoptert. Men de nye foreldrene sier at foreldrene mine ble tatt til fange, men jeg tror ikke på dem.

– Kan jeg sove oppå loftet i natt pappa?

– Ok.

Da jeg var på loftet, fant jeg et brev. Brevet så ut som det var til meg. Da jeg skulle åpne brevet, så hørte jeg noen skrike til meg – Sakrus middag (jeg tenkte kan vi ikke vente.) Jeg gikk ned uansett.

Ved middagen spurte de meg hva fant du på loftet? Da sa jeg et brev som var til meg. De sa i kor – til deg? Da svarte jeg – ja, til meg.

Da middagen var ferdig, så gikk jeg opp på loftet. Jeg skulle åpne brevet. Men så så jeg at brevet var fra et sted som het Galtvort. Jeg løpte ned til mamma og pappa. Jeg har et brev fra Galtvort. De sa – hva! Få se! Jeg viste dem brevet og de sa – da må du pakke sakene dine. – Du må dra i morgen. Jeg pakka hele kvelden. Når jeg skulle legge meg så hørte jeg en stemme som sa – ikke dra til Galtvort. Jeg spurte hvorfor det? Han sa – bare ikke gjør det.

Jeg måtte dra til et sted for å finne alle tingene mine. Det nærmeste stedet var Diagonallmenningen. Jeg dro dit, og jeg fant alle bøkene mine, så dro vi derfra.

Neste dag var jeg på vei til togstasjonen. Jeg tenkte på hva den stemmen hadde sagt til meg. Men nå er det for sent å snu. Jeg hadde fått et brev der det stod at jeg skulle til 9. Jeg tenkte – hva hvordan jeg skulle komme meg inn i 9. Jeg så noen løpte inn i veggen. Jeg spurte høflig – hvor skal dere? – Vi skal til Galtvort. Jeg løpte inn i en vegg. Jeg kom på andre siden. Da så jeg et tog. Jeg gikk inn på toget. Det var noen som kom inn til meg og sa kan vi sitte her?

– Ja, dere kan sitte her

– Takk

– Hva heter dere?

– Jeg heter Sara

– Jeg heter Edvard

– Leon

– Tilde

– Hva heter du?

– Jeg heter Sakrus

Det kom en gutt inn på toget og sa dere bør gjøre dere klare vi kan se Galtvort.

– Ok

Vi gikk ut av toget og der så vi Galtvort. Alle sa i kor wow.

Kapittel 2

Galtvort

Vi gikk in på Galtvort. Der fikk jeg tilbud om jeg ville bli med en gjeng som het the Gunners. Det var en som het Markus, men jeg takka nei. Jeg gikk inn med Edvard, Leon og Tilde. Men Sara var borte. Vi lette i hele bygningen etter henne. Men til slutt fant vi henne på guttedoen. Jeg spurte henne hva det er du gjør her?

– Jeg så et lys og jeg fulgte det hit.

– Hva er det?

– Jeg aner ikke, men det ser ut som en boks.

– Vi åpner den.

– Er du gal.

– Nei.

Vi åpna boksen det så ut som en portal.

– Vi bør hoppe oppi.

– Er du gal?

– Nei.

Vi hoppa oppi.

Elefantus hoppa etter oss.

Da hørte vi en beat.

     Aallalalalla alalaaal l al ll  al al l al l al a lal a la la la lal al al a la la lal la al a lalal a lala lal al l l  l la la la la la l lal  la al laa l laaa lal a l aa  l la l l la l la la  l l la l l l la l a  a al a la a la al l la al al l l l l l  lla l l al Aallalalalla alalaaal l al ll  al al l al l al a lal a la la la lal al al a la la lal la al a lalal a lala lal al l l  l la la la la la l lal  la al la Aallalalalla alalaaal l al ll  al al l al l al a lal a la la la lal al al a la la lal la al a lalal a lala lal al l l  l la la la la la l lal  la al laa l laaa lal a l aa  l la l l la l la la  l l la l l l la l a  a al a la a la al l la al al l l l l l  lla l l al  a l laaa lal a l aa  l la l l la l la la  l l la l l l la l a  a al a la a la al l la al al l l l l l  lla l l al

Vi våkna opp på en slette vi ante ikke hvor vi var Elefantus våkna opp vedsida oss. Vi så en mann. Hvor er vi?

– Vet dere ikke det. Vi er i Dyrene sin verden.

Vi tenkte, er vi et annet univers?

Kapittel 3

Dyrenes verden

Vi dro lenger inn i verden. Men det vi ikke visste. Var at the Gunners er her. Vi kom til en liten landsby de sang en sang til oss sangen går sånn:

For ganske mange år siden jeg kjøpte meg ei ku.
Den hadde fire trebein, og var grønn og ganske slu.
Den ville danse disco, men beina bar knakk.
Jeg tok av alle fire og la ho på en krakk.

Ho lå og teltet stjerner juret imot sky.
Helt til sola steig likt med hanens kykeliky.
Da kom en krokodille med ketchup og sennep.
Vi hørte at den rapet, også var kua vekk.

Alene her jeg sitter med fire knekte bein.
Og krakken danser disco i nattetime sein.
Og sangen bli`kke lengre enn neste linje nå.
For skolebussen kommer, og jeg må skynde på.

Endelig så vi utgangen vi skulle hoppe oppi, men så kom noen og ropte

– Hjelp landsbyen brenner.

Vi løpte bort. Der så vi Markus han ropte til oss

– Dere er neste.

Vi fikk streng beskjed om at vi måtte si ifra til kong Lagre automatisk. Kong Lagre automatisk er en mega stor elefant.

Kong Lagre automatisk bor oppi fjelene vi ble enige at jeg Sara og Oskar skulle dra opp på Elfantus. Vi dra med en gang.

Det vi ikke visste, var at Markus allerede var på vei opp han hadde hørt alt.

Vi skjønte alt når vi så noen fotspor. Da forstod vi at vi måtte forte oss.

Men da vi var der var det for sent Markus hadde drept Kong Lagre automatisk.

Jeg løpte bort. Jeg begynte å rope – Lagre Automatisk. Han svarte ikke. Jeg kjente at tårene kom. Jeg følte meg som en fiasko. Jeg følte at det var min feil for hvis jeg hadde sagt ja til The Gunners så hadde dette ikke skjedd.

Da den første tåren traff, så skjedde det en magisk ting. Det følte ut som om jeg hadde fått kreftene hans. Jeg så at vi var et annet sted. Jeg så Kong Lagre Automatisk. Han sa en ting. Jeg fikk et oppdrag. Vi måtte finne en gruve. Der ligger det en ring. Vi må finne den før Markus. Han sa til meg du skal få mine krefter. Han sa nå er min tid over. Nå er din tid kommet for å beskytte den landsbyen og stoppe Markus. Jeg kom meg ut. Jeg sa vi må ned til landsbyen nå med en gang. Når vi kom fram til de andre så forklarte jeg alt. Leon sa at han hadde sett en hule.

Kapittel 4

Første mann

Vi dro dit først. Vi tok en avtale. Jeg skulle gå inn. Vi forstod fort at det var feil. Vi tok sånn 10 huler til. Vi dro tilbake til landsbyen. Da vi kom dit så var det helt stille. Vi ropte hallo. Ingen svarte. Andre gang så var det fortsatt stille. Den tredje gangen svarte noen – hallo hvem er det? Ikke si at det er The Gunners. Nei, det er Sakrus, Sara, Leon, Edvard og Tilde. Jeg kommer nå. Jeg spurte hva har skjedd. Han sa at med en gang vi dro kom the Gunners og tok alle landsbyboeren. Han visste ikke helt hvor de var, men han hadde hørt at de ikke skulle slippe de løse hvis vi ikke ga oss. Da fikk jeg en ide. Jo, nå skal du høre – vi finner ringen i dag. Så sier vi til Markus vi overgir oss.

Vi lette i timevis, men til slutt så prøvde vi oppi fjellene. Der fant vi en inngang. Så gikk vi ned. De andre ble igjen oppe mens jeg og Sara gikk ned, men så hørte jeg noen rope. Jeg sa til Sara – gå opp jeg klarer meg. Hun gikk opp. Så var det opp til meg. Jeg sa Markus skulle ta ringen, men så var det som om han visste at jeg kom. Han sa – nå skal du dø. Jeg sa – ikke prøv.

Kapittel 5

Kampen

Jeg tok en trylleformel så sterk jeg aldri har sett før. Men han klarte og stoppe den. Jeg tenkte hva søren. Vi holdt på sånn ganske lenge, men så hørte jeg noe kom bak meg. Det var Elefantus han skulle hjelpe meg, men så tok Markus et trekk så mektig at ingen kunne stoppe det. Jeg lukka øynene. Jeg tenkte nå dør jeg, men så åpna jeg øynene. Jeg var uskadd, jeg tenkte hvordan, men så plutselig så jeg at Elefantus lå på bakken. Jeg tenkte nei Elefantus hvorfor redda du meg. Jeg så Markus sikte på meg, men så hørte jeg noe løpende bak fra. Jeg hoppa og Markus ble truffet midt i magen. Jeg løpte bort til ringen og tok den på. Så sa jeg at jeg ønsker at Markus aldri kan bruke magi! Markus skulle akkurat ta en trylleformel, men det funka jo ikke. Så sa jeg jeg ønsker at Markus ikke husker noe. Så spurte han hvor er jeg?  

Kapittel 6

Hjem

Med en gang jeg var ferdig med Markus løpte jeg til Elefantus og sa jeg ønsker at Elefantus er frisk. Det funka ikke først, men til slutt funka det. Vi gikk ut av hula og befridde alle landsbyboerne, så fiksa vi landsbyen, så gikk vi til portalen. Vi hoppa oppi, så var vi på Galtvort. Så løpte vi ned og sa vi er her, alle ropte joho. Det var siste skoledag. Alt var pakka og så skulle vi gå på toget, men så glemte jeg og ta av ringen, men kanskje den kommer til nytte. Da jeg kom hjem, så ropte jeg – vi er hjemme. Jeg fortalte alt, alle var glade og lo.