Kommentar til Rolf Gunnar Olsens innlegg: «Hvem eier hva?»YTRING 

Varm takk til sympatiske Rolf Gunnar for at du tar opp et emne som jeg har prøvd å diskutere i flere ulike fora, der jeg har etterlyst personer i vår alder som husker litt fra krigen og årene etterpå.

Responsen har vært laber, og grunnen til det er at den verst tenkelige folkesykdommen har rammet de fleste, egoisme – å eie mest mulig, tenke mest på seg selv og ikke dele godene med andre.

Ord som vår mor lærte oss under mildt sagt kummerlige forhold under krigen: ydmykhet, nøysomhet og takknemlighet har preget meg og vært en styrke, men de fleste ler av meg når jeg prøver å utdype det. Jeg er så gammaldags at jeg knapt har livets rett i dag.

«I natt jag drømde». Jeg bodde nesten nabo med Cornelis på Søder i Stockholm, men han var sjelden ute i dagslys, brune puber og natteliv var hans andre hjem, mens jeg var bestyrer på kommunens hjem for alkoholmisbrukere. Han ble bare 50 år, mens junior Jack som delvis gikk i fars fotspor, var 59 år da han døde i år.

Da jeg i 1972 etter 10 år i Sverige kom tilbake til himalandet, ble jeg møtt med en ny utgave av sangen:
«I natt jag drømde något som jag aldri drømt førut, jag drømde det var Fred på jord och Alkoholen var slut.»

Det var 250–300 Godtemplar-ungdommer samlet til fest på Restaurant Stratos på toppen av A-blokka på Youngstorget. Byens eneste alkoholfrie serveringssted.

Mange av disse flotte ungdommene har siden preget kampen mot rusmisbruk og den liberalisering bl.a. av cannabis som ungdomspartiene i Høyre, FrP og Venstre står for.

Alle bør også kjenne til «Oljefondets alkoholproblem», med Erna som pådriver for da 90 milliarders investering i alkohol, spesielt i Malawi. De enorme menneskelige tragedier alkoholen medfører, kan aldri oppveies av kroner i statskassa med blank forside, men størknet barneblod på baksiden.

Det samme gjelder våpenprod. og eksport til krigførende stater, som bl.a. Israel i dag, det kan ikke fornektes.

«Fredsprislandet Norge» er blant verstingene, og våre rikspolitikere i alle partier aksepterer galskapen.
Mye vil har mer, og vi får aldri nok penger, at våre pensjoner er blodpenger, bryr få seg om.

Rolf Gunnar nevner bl.a. våpen og mat: I 1975 inviterte jeg til et åpent møte i samfunnshuset i Hønefoss, der min gode kamerat, Arne Fjørtoft, hadde » Skal vi produsere våpen eller mat » som tittel på sitt innlegg.

Jeg håper at redaktør Arne vil invitere leserne til en saklig diskusjon om disse sakene. Valdresavisa har tidligere hatt flere innlegg vedr. narkoproblemene, med liten respons, ikke glem at alkoholproblemene også blant ungdom er 50 ganger verre.

Hilsen fra Kina v. Fredrik Rognskog