Regulanter har ansvar for å begrense flomskader, «for sent for lite»YTRING 

Med bakgrunn i siste dagers hendelser ble jeg oppfordret til å skrive en ytring. Som oppvokst ved Begna fra 1945, og med elva på godt og vondt, er det på nytt spørsmål om samfunnets regler og praksis om vannforvaltningen er til alles beste.

Har NVE tilstrekkelig kompetanse og myndighet til å gi regulanten gode nok reglement og instrukser til enhver tid?

Er hensynet til kraftproduksjon med størst mulig utbytte for eierne og miljøhensyn altoverskyggende?

Blir reglene fulgt av regulanten?

Om ansvarfordeling sies for å begrense flomskader:

«Dette kan skje innenfor manøvreringsreglementet, ved avvik fra manøvreringsreglementet etter tillatelse, eller som pålegg fra NVE. Regulanten skal ha planer for håndtering av store flommer i sine beredskapsplaner».

Formålet til Foreningen til Begnavassdragets Regulering (FBR) er å ivareta medlemmenes felles interesser med hensyn til bruken av vannet til energiproduksjon. FBR sine nettsider gir mer info.

Eierskapet til kraftproduksjonen i Valdres tilsier at lokalsamfunnet ikke har innflytelse. Da må vi ty til «allmenheten» og hva lover og regler sier. 

Ved konsesjon er det bl.a. bestemmelser i Vassdragsreguleringsloven:
«§ 16.Manøvreringsreglement og hydrologiske observasjoner
I konsesjonen skal det fastsettes et manøvreringsreglement hvor det settes grenser for vannstand og vannslipping, med bestemmelser om kontroll og hvordan tapping av magasin skal skje. Vilkår om minstevannføring i elver og bekker skal settes etter en konkret vurdering.

Departementet kan gi tillatelse til at vilkårene etter første ledd fravikes i en kortere periode for enkelttilfelle der det ikke vil ha miljømessige konsekvenser. Vedtak etter første punktum kan ikke påklages.

Viser det seg at vilkår om vannslipp og vannstandsendringer medfører skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser, kan det gjøres nødvendige endringer i reglementet. Dette kan skje uten erstatning til konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann.

Kongen kan gi forskrift om krav om dokumentasjon og sikringstiltak for reguleringen. Konsesjonæren skal etter vedtak fra departementet utføre de hydrologiske observasjoner som er nødvendige for å ivareta det offentliges interesser, og gjøre materialet tilgjengelig for allmennheten. Reguleringsgrensene skal markeres med faste og tydelige vannstandsmerker.»

I konsesjoner, til bl.a. FBR,  tillatelse, manøvreringsreglement står eks. regulering av Aurdalsfjord i 1958, pkt. 3 som ligger til revisjon:

«Det skal ved manøvreringen has for øye at vassdragets naturlige flomvassføring så vidt mulig ikke forøkes. Heller ikke må den naturlige lågvassføring forbi kraftverket forminskes til skade for andres rettigheter.»

For Åbjøravassdraget er det revisjon av konsesjonsvilkår nylig, gitt i Kongelig resolusjon til Olje- og energidepartementet 21.01.2021. Den er gitt for vassdraget alene i de kommuner vassdraget ligger.

I manøvreringreglementet pkt. 2 Vannslipp, står bl.a.:

«Ved manøvreringen skal det has for øye at vassdragets naturlige flomvannføring nedenfor magasinene og overføringsstedene så vidt mulig ikke økes. For Flyvatnet skal i alle år så sant tilløpet gjør det mulig, fylles innen 1. juli og holdes fylt inntil lavvannperiodens begynnelse.»

Denne utbyggingen fra 1949 forandret særlig vintervannføringen i Begna, og utløste omfattende erstatninger med omfattende skjønn og påfølgende befaringer for registrering av ulemper etter utbyggingen ned til Hønefoss.

Revisjonen nå omfatter ikke Åbjøra nedstrøms i Begna, der Sør-Aurdal og Ringerike kommuner er sterkt berørt.

Dette stilles det spørsmål til, da det i revisjonsdokumenet sies at:

«Tisleifjord er et viktig magasin både til flomdemping, og til å ta imot tilsig i nedbørsperioder dersom Åbjøra kraftverk ikke klarer og hode unna. Økt minstevannføring fra Tisleifjord vil kunne medføre bedre demping i Tisleifjorden før flomperioder på sommer og høst.»

Tillatelsen til regulering av Strandefjord, Volbufjord og Øyangen fra 1981 har manøvreringsreglement med spesielle bestemmelser.

Sør-Aurdal Grunneieerlag Begna elv gav i des. 2016 høringsuttalelse for revisjon av Aurdalsfjord til NVE, der avsnittet om flomstyring er dagsaktuelt. Der omtales bl.a. i nevnte reglement.

«Flomstyring
Magasinkapasiteten i Aurdalsfjord bør utnyttes så langt det lar seg gjøre for å unngå skadeflom. Med henvisning til bl.a. side 257 i boken Langs Begna i anledning reguleringsforeningen var 75 år i 1983, medfører full oppfylling av vannmagasinene større fare for skadeflom når den regulerte vannstand er høyere enn før reguleringen.

Det er beklagelig at det, slik nevnt ovenfor i denne omgang, ikke kan forandres betydelig på dette for reguleringer oppstrøms Aurdalsfjord, med ev. unntak for Åbjøravassdraget der vi ber om at revisjon kan samordnes.

Det henstilles til at dette blir fulgt opp. Når registeringer og værprognoser tilsier fare, må vi unngå unødige flomsituasjoner. Vi har hatt tilfeller ved at Strandefjorden blir tappet for sent og forlite.

Bestemmelsene om tappingen her virker uheldig: «Etter lavvassperioden om vinteren skal magasinene søkes fylt så raskt som mulig, og de må senere ikke tappes lavere enn 1 m under HRV før 1. september.

Det skal likevel ved manøvreringen has for øye at magasinenes flomvasstander og vassdragets flomvassføringer så vidt mulig ikke forøkes.»

Forhold med bruk av et tapperelement som medfører økt flom i forhold til normaltilstand uten reguleringen, må komme fram.

At vi blir påført ulemper ved at kraftproduksjonen prioriteres i forhold til at det oppstår skadeflom i slike situasjoner, er ikke akseptabelt.

Hvordan reguleringen i vassdraget i sin helhet har foregått og foregår i slike situasjoner, kan ikke holdes tilbake.

Det etterlyses beregninger for optimal flomtapping. Med utsikter til større flomtopper gir dette grunnlag for betydelig ulempeskompensasjon.

Når dokumentasjon foreligger, må denne gi grunnlag for supplerende høring. Forekommer feil tappemanøvrering, må dette utløse avbøtende tiltak og pålegge regulanten betydelig straff.»

Samordnet revisjon sammen med andre utbygginger synes ikke skje.

Den frustrasjon og fortvilelse vi har etter de store ødeleggelser, tap av alle verdier denne flommen har påfører oss, synes det straks påkrevet med gjennomgang av regelverk for de muligheter flomstyring gir i forhold til kraftutbyggingen.

Det synes nå sterkt påkrevet at styrende myndigheter gjennomgår lover og regler straks, med påfølgende pålegg til de utførende regulanter.  

Det stadig «våtere og villere klimaet» må medføre omfattende samordnede revisjoner av tidligere tillatelser.

Forholdet mellom mer ren energi for å redusere utslipp, bevaring av natur for rekreasjon, og arbeid for økt opptak i planter gjennom fotosyntesen for CO2 fangst, synes kontroversielt.

Med betydelig økning i nedbørmengdene og påregnelig fremtidig økning siden konsesjonstillatelsene ble gitt, forsterker kravet.

Fra Sør-Aurdal grunneierlag Begna elv bes det om at varslingen til grunneiere langs vassdrag må bli bedre. De sier:

Det bør varsles klart og tydelig fra om at materiell langs bekker og elvekant må ryddes unna. Rundballer og tømmer som har blitt med elva nedstrøms, har skapt problemer for infrastruktur som bruer, veier og stolper for strøm- og bredbåndsnett langs elva.

Skadeomfanget er foreløpig ikke kjent da elva fortsatt er for stor mange plasser til å komme til for befaring. Med gode varslings- og informasjonsrutiner kan mange av disse skadene unngås.