En minibondes bekjennelser

I gamle dager vokste kjøkkenhagen – det bugnet – det var alt – fra salater til sukkererter, og til og med ripsbuskene koste seg. Solbærbuskene også – og til og med stikkelsbærbuskene Det var så frodig!

Men den generasjonen som kunne alt om dette – er dessverre borte her i gården.

Og kanskje var jeg ikke så lærevillig heller.

Jeg har satt poteter – de har jeg ikke turt å sjekke enda, men reddikene var uspiselige, og til og med gressløkfrøene spirte ikke. Ripsbuskene trives ikke og ikke heller solbærene. Ikke stikkelsbærene heller.

Utallige googlesøk er gjort.

Det har kanskje med jord å gjøre. Jeg er ikke villig til å lage «kompost» hvor det kommer mus og rotter.

Men hvorfor høres det så enkelt ut å dyrke sine egne grønnsaker når det ikke er det?

PS: Hvis det er noen som har ripsbusker de ikke er interessert i – så vennligst si fra. Kanskje ripsbuskene her i gården kommer om tre-fire år her. Det er litt lenge å vente.

Jeg tror at jeg har gjor «alt» feil.

Kunne noen holde et lite kurs i sjølberging?

Hilsen Solveig Lie solveiglie1@gmail.com

97114530