Oversiktsbilde

Snart et år siden stormen 19. novemberYTRING 

Publisert av Tor Kristian Stugaard 11.11.2022. Sist oppdatert 11.11.2022.

Et år er snart gått siden katastrofestormen  som tok med seg stor mengder skog i Hedalen 19. nov. 2021.

Det har kommet frem foreløpige tall fra Skogbrand forsikring på ca. 600 000 m3 i Sør Aurdal berørt skog, men endelige tall er ikke kommet da det fortsatt foregår takseringer, og nye områder er avdekket utover sommeren og høsten. Hedalen ble verst rammet i Sør-Aurdal.

Foreløpige tall for Hedalen sør – nord, Feskidalen, Vidalen og Vassfaret, vil nok strekke seg til om lag 450 000– 550 000 m3 totalskadd skog etter stormene, vil jeg tro, innen alle områder er kartlagt og registrert fullt ut.

Vi i Skogforvaltning & Verdisikring As har også de siste månedene registrert store områder i høyereliggende skog fra fjellskoggrensen på 840 meter over havet og oppover helt til fjellgrensen der store arealer av skog er totalt ødelagt.

Også i skogkledde lier i Vassfaret er det nedslagsfelt i grov tømmerskog som ikke kan sees fra veien. På disse stedene er det mye volum per dekar med gammelskog.

På det meste under opprydding i året som har gått, var det over 20 hogstlag som holdt på sent og tidlig . 

Det er avvirket store mengder med verdifullt skurtømmer dette året, og den dårligste skogen har mange steder måttet vente. 

Avvirkningen på den mest verdifulle skogen ble prioritert fra dag 1 etter stormens herjinger. Ser vi inflasjonen i dag – og mettede markeder av skurtømmer og trelast som ikke går på eksport – og at byggenæringen bare går nedover – så må vi prise oss lykkelige over at skogeiere har fått levert sitt sagtømmer til en bra kubikkmeterpris etter tragedien med stormene.

Stormskader
Foto: Tor Kristian Stugård

Jeg tror vi har sett toppen av skurtømmerpriser nå dette året her, og at prisene på slikt tømmer vil falle drastisk i månedene fremover da de vil bli manglende etterspørsel av trelast i Norge og Europa.

Det er fortsatt mye stormfelt skog å avvirke i Hedalen ut dette året, og mye av 2023 vil også gå med til dette. Mye av virket som er igjen å produsere, er både i hogstklasse 3 og skog i høyereliggende strøk med stor massevirkeandel.

Jeg tror det vil bli lønnsomt for skogeiere å ta ut dette kommende år da massevirkepriser trolig vil stige. Det vil bli større etterspørsel etter dette på grunn av økte strømpriser og inflasjon i Europa.

Dette vil bli til fordel for skogeiere som har mye av dette virket liggende med høy massevirkeandel.

Vi har registrert at skogen som ligger i høyereliggende strøk, og som har et stormangrep på inntil 50 – 60 % av bestandene, fortsatt er bargrønn og har rotkontakt. Denne skogen vil trolig klare seg frem juni – juli 2023 om det blir en fuktig vår og forsommer.

Vi har også registrert mange bestander som skogbildet forandrer seg i. Rotskadde trær som faller fortsatt i bakken. Dette ser vi godt på toppskuddene på trærne som har hatt rotkontakt hele sommeren – så har toppskudd vridd seg oppover mot lyset. Vi ser ofte vindfall i disse områdene som har gått i bakken i løpet av høsten der toppskuddene ligger strukket langs bakken.

Vi har også registrert en del plantefelt med » frosttørke». Sånne skader oppstår ofte under høytrykksperioder med godt vær og sol på våren i mars-mai. Dette er noe vi hadde denne våren i 2022 med dyp tele i marken helt til slutten av mai.

Plantene er spesielt utsatt når vårværet setter inn og veksten av plantene starter mens det fortsatt er tele i marken. Da klarer ikke røttene på plantene å få tilstrekkelig vannopptak, og plantene tørker ut og dør.

Dette har vi registrert flere steder og spesielt der det ikke var noe snø, men mye tele i vinter.

Så vi oppfordrer skogeiere til å sjekke plantefelt. Det er veldig lett å registrere dette nå på høsten da gress og lauv er borte.

Skogeiere som har områder med dette, kan trolig søke om suppleringstilskudd til tettere beplantning av disse områdene for at foryngelsen skal bli tilstrekkelig.

Det er veldig viktig nå i etterkant at planting og ungskogpleie kommer i gang fortløpende til våren for å bekjempe oppblomstring av for mye lauvvirke.

Så kontakt skogbruksleder i god tid i forkant for bestilling av planter og tjenester i ungskogpleie da dette vil bli en utfordring med alle dekar som må etableres med ny skog på etter stormene.

Mye av virket som  har ligget i elvene, er fjernet , men i områder der maskiner ikke kommer til, ligger det fortsatt mye igjen. Disse områdene er glatte fjellpartier og juv der maskiner ikke kan kjøre.

Det er også mange MiS-registrerte områder langs elveløpene som har mye stormfelt skog ut i elver og bekker. Det er veldig trist å se at dette blir liggende, og at det norske velferdssamfunnet ikke har tatt tak i dette.

Virket skulle vært fjernet nå før vinteren setter inn, gjerne med mye snø til våren eller iskjøving i elver og bekker. 

Våren vi hadde med mye iskjøv i elvene, gikk bra da vi hadde en normal smelteperiode og is-demmer ikke forekom. Jeg stiller meg spørsmål om vi er like heldige i årene fremover om ikke dette blir tatt tak i.

Ved oppdemminger og store vindfallrøtter uten noe vegetasjon bak rotvelta vil det bli erosjon av jordsmonnet, og vannføring vil skape utgravninger og føre dette med seg i elvene.

Stier og infrastruktur langs elver og bekker er ufremkommelig i mange tiår om det ikke blir ryddet opp.

Skogforvaltning & Verdisikring AS har lenge vært dialog med helikopterselskap og pilot med spesialbygd utstyr for og kappe og fjerne virke i elveløp.

Kapasiteten per time på å kappe og fly ut virket er på ca. 15 kubikkmeter.

Vi snakker om en kostnad på rundt 17 000,- kr per time for og få ryddet elveløpene og sikret de for ytterligere skader eller katastrofer som kan oppstå.

Om vi sier det er 1000 kubikkmeter med virke som må fjernes fra elveløpene i Hedalen, Feskidalselva og Urula, så er dette en kostnad på ca. 1,2 millioner kr + avvirking av dette tømmeret.

Er ikke bygda vår noe verdt for storsamfunnet, eller er vi satt på sidelinjen og glemt bort?

Det er den minste forsikringen staten kunne gitt oss og bevilget penger til opprydding i disse områdene.

Les også..

Hedalsheimen. Foto: Arne Heimestøl

Hedalsheimens venner invitererBEKJENTGJØRELSE 

alle på Hedalsheimen og eldre over 80 år med ledsager ...
Tingvoll Foto: Arne Heimestøl

Sør-Aurdal blant kommunene som kommer dårligst ut i Innlandet

Driftsoversikten som er lagt fram i 2. tertialrapport, viser at ...
Vaksinering

Vaksinering

Årets influensavaksine har kommet. Vaksineringen vil foregå ved Bagn legesenter. ...
Salto logo

for barn opp til 7. kl.BEKJENTGJØRELSE 

torsdag 17. oktober kl. 17.30–19.00. Sted: Kroken (opp til 4. ...
Foto: Arne G. Perlestenbakken

Besøk i Perlestenbakken

Mandag 30. september hadde Mari og Trym invitert førskolen og ...
Øyvind Jordet til høyre. Foto: Arne Heimestøl

Ønsker flere tilbakemeldinger

Oppdatert oppslag: Det har kommet inn en del svar på ...