Stormskader og skogbehandlingYTRING 

Skogen på Østlandet ble hardt rammet av stormskader i vinter, og Hedalen i Sør-Aurdal utgjør det hardest rammede området. Først ble skogene rammet av stormen den 19. november i fjor, og så har det vært flere stormer etter dette.

Den første stormen var et resultat av såkalte fjellbølger, det vil si bølgende luftmasser med høy fart og kastevinder med ekstreme hastigheter. På befaringer har vi sett småtrær helt ned i 7–8 meters høyde som nå står på skakke eller er blåst ned, og dette kan kun forklares med svært høy vindstyrke.

Mye skader i seinere år

De seinere år har skogen på Østlandet samlet sett hatt usedvanlig sterke og hyppige klimaskader, med flere vintre med omfattende snøbrekk, tørkestress i 2018 og kortere perioder i andre somrer, og så stormene nå i vinter.

Disse skadene øker sjansen for følgeskader på grunn av barkbilleangrep, både ved at topper og vindfall er yngleplasser for barkbillene, og ved at trærne er svekket og har mindre motstandskraft.

Opprydding og skoghygiene

Det er en fordel om man får ryddet opp og fjernet så mye vindfall og toppbrekk som mulig før sommeren, for å forebygge barkbilleangrep.

Vi kan ikke klare å få ut alt der det er vanskelig tilgjengelig, men alle monner drar. Dette vil redusere populasjonen av barkbiller, og dermed skadepotensialet på både stående skog og lagret tømmer.

Det er først og fremst granbarkbilla som står i fokus, og vi bør fjerne så mye som mulig før midten av juli da neste generasjon kan ventes å være ferdig utvikla og fly ut.

I tillegg har vi liten margborer som kan føre til blåved-soppangrep og verditap på tynnbarket furutømmer.

Hva gjør vi etter stormen med skogbehandling

Hvordan bør skogeierne nå videre stelle skogen sin? På kort sikt kan det være fornuftig å gå over skogkanter og restbestand, og fjerne enkelttrær, remser og små grupper av trær, som plutselig har blitt eksponert etter stormen.

En viktig komponent i skogens evne til å tåle vind, er den såkalte sosiale stabiliteten. Dette er at trærne som et kollektiv støtter og skjermer hverandre.

I et skadd bestand er den sosiale stabiliteten redusert. I tillegg kan en del gjenstående trær ha løsnet i deler av rotsystemet, slik at forankringen også er svakere.

På lengre sikt bør vi nå ha klimaendringene i mente, og legge vekt på å bygge opp en skog som tåler klimapåkjenninger, og kanskje også som har flere «bein å stå på».

En blanding av gran og furu anbefales på blåbær- og tyttebærmark som er vanlige marktyper. Sjøl om mye furu blåste ned i stormene i vinter, så tåler furu generelt mer vind enn gran.

Skogen bør også avstandsreguleres i ung alder, slik at trærne får plass til å utvikle solide og symmetriske rotsystemer og trekroner, og solide stammer.

Generelt blir tynning stadig sjeldnere utført, og avstandsreguleringen kan derfor ofte være så sterk at påfølgende tynning blir overflødig, dvs. man kan gå helt ned til 130–160 trær per daa. Vi får da også robuste trær som kan tåle tørke og insektangrep bedre enn om vi har svært tett ungskog.

På frodigere marktyper kan vi gjerne blande gran og bjørk. Treslagsblanding har den fordelen at det gir en viss risikospredning overfor kommende klimaskader, – vi satser ikke alt på en hest.

Hva med framtida

Det er store forventninger til hva skogen skal levere av goder, eller såkalte ‘økosystemtjenester’ framover i tid, og dette spenner fra produksjon av trevirke som en fornybar naturressurs og alternativ til stål, betong, plast og fossile energikilder. Videre har vi skogens rolle som lager for karbon, og som arena for rekreasjonsopplevelser og biologisk mangfold.

Vi må regne med at klimaendringene generelt vil gi mer klimatiske påkjenninger på skogen, og at dette vil føre til en utvikling av skogsituasjonen langs tre utviklingslinjer.

For det første vil treslagenes utbredelsesområde flyttes nordover og oppover i høyden, og langs en utbredelsesgrense mot sør og mot lavlandet vil trærne trekke seg tilbake, hovedsakelig på grunn av tørke og barkbiller. Kanskje vil dette skje med grana i lavlandet på Østlandet.

For det andre vil skogbildet endre seg fra store, gamle trær til mindre og yngre trær og mer løvskog. Dette skyldes at klimaendringene har en del gunstige effekter som særlig ungskog vil nyte godt av, men også negative effekter som særlig gamle trær vil rammes av.

For det tredje vil skogene rammes sterkere av skader, særlig insektskader. Dette skyldes dels at insektene favoriseres av økt temperatur, men også av at trærne kan svekkes av tørke.

Hvor sterk og rask en utvikling langs disse linjene vil gå, gjenstår å se. Men skogen vil være viktig framover for oss på mange måter, og en kunnskapsbasert skogbehandling blir nok stadig viktigere framover.