Filmpremieren i Hedalen 8. mai

Samfunnssalen på Hedalen barne- og ungdomsskole var fullsatt da dokumentarfilmen «Fallskjermer over Vassfaret – historier om Base Elg» ble vist for første gang 8. mai. Filmen handler om det som skjedde i Vassfaret i slutten av andre verdenskrig.

Boka «Fallskjermer over Vassfaret» av generalmajor Paul M. Strande er én av kildene som blir brukt i filmen. Skuespiller Cato Skimten Storengen har i tillegg intervjuet tidsvitner og slektninger av disse.

Det er verdt å merke seg at det som foregikk i Vassfaret under krigen, var strengt hemmelig. Flere fra Sør-Aurdal og Ringerike var involvert i virksomheten – som ikke ble avslørt. Området, som også på den tiden var vanskelig tilgjengelig vinterstid, bidro til det.

Intervjuene i filmen har bidratt til ny kunnskap. Vi mener «Fallskjermer over Vassfaret – historier om Base Elg» eksempelvis vil egne seg godt som undervisningsfilm for skoleelever.

Grundig prosess

Det var nå avdøde Arild Bjørnstad som tok initiativ til filmen for tre år siden. Bjørnstad jobbet da sammen med Arild Haglund og Jan Warberg i Base Elg-gruppa – en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Bautahaugen samlinger. – Uten hjelp fra denne gruppa hadde det ikke vært mulig å lage filmen, sier dokumentarfilmens produsent, Kjell Eriksen.

• Se nettsiden til Base Elg.

Filmen har fått støtte fra Bautahaugen samlinger, Østnorsk filmsenter og Valdres sparebank. Mye av jobben er likevel gjort på dugnad.

Filmopptakene starta i 2019. Foto er tatt av Martin Strøm og Kjell Eriksen. De siste dronevideoen ble tatt opp etter vinterstormene som rammet blant annet Hedalen og Vassfaret i 2021/2022.

Filmmusikken er laget av Bjørnar Bjørnstad. Skuespiller Cato Skimten Storengen er forteller og har manus og regi. – Skuespilleren har også talent som dokumentarfilmskaper, sier Kjell Eriksen. – Han bruker jeg gjerne om igjen.

Kjell Eriksen, som er innflytter i Hedalen, er produsent og har ansvaret for filming og klipping. I 1985 starta han firmaet Videomaker. Firmaet har produsert rundt 100 dokumentarfilmer – de fleste for TV2 og NRK, og noen for eksport til utlandet.

Base Elg

Base Elg i Vassfaret hadde i slutten av andre verdenskrig som oppgave å lære opp personell som skulle overta etter tyskerne. Under denne hovedbasen var det tre andre underbaser. De lå i området mellom Begnadalen og Randsfjorden, i Ådalsfjella, mellom Sperillen og Strømsoddbygda, og i skog- og fjelltraktene mellom Nesbyen og Eggedal.

Base Elg ble ledet av major og ådøling Paul M. Strande, og baseoperasjon var, ifølge lokalhistoriker Arild Haglund, initiert av de alliertes overkommando. 

Base Elg var plassert inn under Milorg. Ifølge Store norske leksikon var Milorg den militære motstandsorganisasjonen i Norge under andre verdenskrig (1940–1945). Gjennom vedtak i Forsvarsrådet den 20. november 1941 ble Milorg anerkjent av London-regjeringen og lagt direkte under Hærens overkommando (fra februar 1942 Forsvarets overkommando).

Milorg hadde hele tiden det samme hovedmålet; å bygge opp en landsomfattende undergrunnshær som kunne bistå allierte og norske styrker med frigjøringen av Norge.

– BASE ELG-operasjonen sorterte under de alliertes RANKIN-planer. Disse planene forutsatte en ordnet tysk kapitulasjon. Dette slo til fullt ut i Norges tilfelle våren 1945, forteller Arild Haglund. – Avtale ble underskrevet på Lillehammer kvelden 8. mai 1945 mellom Eisenhower og den tyske overkommandoen i Norge (Wehrmacht). Der påtok sistnevnte seg det verste arbeidet i første omgang: Arrestasjon av terrorapparatet SS – med støtteenheter. En slik enhet var det som stod for angrepet på BASE ELG i Eggedal 26. april 1945.

– Dermed var det også sterkt i Wehrmachts interesse at Eisenhower rådde over troverdige styrker i Norge til å overta for full kontroll. Altså: BASE ELG-operasjonen var svært vellykket ut fra formålet.

• Her kan du lese kapitulasjonsavtalen.

– Fra det første kurset ble holdt i Vassfaret januar 1945 til krigens slutt hadde flere hundre mann vært på kurs i én av de fire underbasene av ELG. Således stod Milorg distrikt 14 ved frigjøringa fram som den enheten innen Milorg med størst og best trenet ledelsesapparat i Norge. De var også best utstyrt takket være de omfattende flyslippleveransene, forteller Haglund, som legger til at den nærmeste lokalenheten av Milorg inntil Vassfaret var Hedalstroppen på ca. 40 mann.

Mobilisering av den enkelte milorgjeger skulle skje hovedsakelig (og skjedde ved freden) fra de enkeltes hjem.

• Les mer i artikkelen Base Elg lærte opp personell i Vassfaret som skulle overta etter tyskerne.

I dokumentarfilmen får vi høre om hvor viktig det var med privatforsyninger til basen i Vassfaret fra tilstøtende bygder. Her var begnadølen Rasmus Piltingsrud sentral. Her er et fornøyelig manusutkast Cato Skimten Storengen har satt sammen basert på boka til Paul M. Strande.

Levor Haugen (tidsvitne og sønn av Gunnar Haugen i Hedalstroppen), Bjørn Viker (sønn av tannlege og fotodokumentarist Nils Viker – pioner innen filmdokumentarer om natur og Vassfartraktene), Ivar Bakke (tidsvitne og bror av Anders E. Bakke, NK i Hedalstroppen), Einar Bruskerud (nevø av Per Bruskerud som falt), Lars Elsrud (eier av N. Storruste og sønn av Edvard Elsrud i Hedalstroppen (fylte 19 år i mars 1945), husholdningen i N. Storruste var i følge Strande den viktigste forbindelsen deres i Hedalen. Edvard og hans tre søstre døde dessverre så altfor tidlig), Bengt Ove Kvarme (sønn og dattersønn av hhv de to kvinnene som drev Haugland-landhandelen i krigsårene – i vår tid kjent som Kvarme-butikken), Arild Haglund (sønn av jeger i Hedalstroppen), Inger Stensrud (tidsvitne), Ivar Lie (tidsvitne).

Se filmen

• Her kan du se dokumentarfilmen «Fallskjermer over Vassfaret – historier om Base Elg».