Gunnar Heiene

Innlegg på landsmøtet i FrPYTRING 

Publisert av Gunnar Heiene 01.05.2022. Sist oppdatert 30.04.2022.

Vi har det siste året opplevd kraftpriser vi for bare to år siden ikke ville trodd hadde vært mulig i vårt land med gratis vann som råstoff inn i produksjon av elektrisk strøm. Prisene settes imidlertid ikke ut fra råvare- og kostpris, men ut fra tilbud og etterspørsel.

Det er hevet over enhver tvil at vi trenger mer elektrisitet inn i markedet. NVE stipulerer med en økning i behovet for elektrisk kraft på 25 % innen 2040 – det vil si i løpet av 18 år.

Vi har imidlertid en del vannressurser innenfor vernede vassdrag som ikke er utnyttet. Her har staten åpnet opp for at man skal kunne ta en noe av vannet til kraftproduksjon dersom man foretar en skånsom utbygging.

Tidligere ble det ikke gitt konsesjon i vernede vassdrag, og man var da avhengig av å få konsesjonsfritak. Stoltenbergregjeringen innførte mulighet for å søke om konsesjon i verna vassdrag, med en installert effekt på maks 1MW. Tanken var at utbygging i verna vassdrag ikke skulle være like strengt som tidligere.

Dette førte imidlertid til at NVE sentralt sluttet å gi konsesjonsfrihet til anlegg større enn 1MW, helt uavhengig av vassdragets størrelse. På denne måten førte det som skulle gjøre det lettere å bygge ut små skånsomme kraftverk, til at det ble vanskeligere å utnytte vassdragene.

Mange av småkraftverkene rundt omkring i landet ble konsesjonssøkt uten at de kommunale arealplanene hadde åpnet for kraftutbygging i disse vassdragene.

NVE ble etter hvert lei av å gi konsesjon til kraftverk som forutsatte dispensasjon og signaliserte at de ville slutte med det. De anbefalte derfor potensielle kraftutbyggere å starte utreding av sine prosjekter med å kontakte kommunene for å få implementert kraftutbygging i de kommunale arealplanene.

Når kommunene på sin side tok inn de vernede vassdragene i sine arealplaner som ønskelige vassdrag for mindre kraftutbygging, kom statsforvalteren inn i høringsrunden og sa at kommunen ikke kunne ta inn kraftutbygging her ettersom vassdraget er verna.

Dermed er ringen sluttet, og den åpningen staten har gitt for utbygging i vernede vassdrag er gjennom forvaltninga (NVE) og statsforvalterne mer eller mindre lukket igjen.

I dagens situasjon med mangel på kraft og en fyllingsgrad på et par og tjue prosent, bør man se på utbygging i verna vassdrag på nytt, særlig der en utbygging ikke vil komme i konflikt med det som er angitt som verneverdier i verneplanene.

Jeg er selv grunneier i et område med vassdragsvern og har sett på muligheten for å starte kraftproduksjon. Dersom jeg hadde fått lov, ville jeg kunne produsert 6,5GWh, noe som kunne forsynt bygdas 300 husstander med kortreist strøm.

Men statsforvalteren satt foten ned og mente at det aldri skal bygges noe her. Elva var for fin og folk skal gå turer og se på den. Som om elva blir usynlig om noe av vannet blir brukt til kraftproduksjon. De fem årene jeg var i elva daglig og målte vannføringen, så jeg folk kun 2-3 ganger.

Utbygging i verna vassdrag synes meg altfor streng og ikke i henhold til lovgivers intensjon da det er åpnet for utbygginger også i vernede vassdrag fra Stortingets side.

Dersom vi bygger ut ny kraft med f.eks gass, vil gassprisen bli det styrende leddet for strømprisene. Dette fordi med synkende priser vil produksjon med gass fases ut når råstoffene blir for dyre til å få til lønnsom produksjon. Markedet vil da regulere seg etter gassprisene.

Dersom vi ønsker å komme tilbake til lave priser på strøm, må vi derfor bygge ny kraftforsyning med naturlige innsatsfaktorer som vann og sol. Vind vil også kunne benyttes, men utbygging for vind er relativt dyrt og krever høyere strømpriser. Prisen på solcellepaneler er imidlertid sterkt synkende. For å komme ned igjen på lave kraftpriser er det derfor viktig å benytte kraft som ikke krever innkjøp av råvarer.

Et annet bidrag til å lette trykket i kraftmarkedet er å støtte de som investerer i private solcellepaneler hjemme. Her er det allerede gode støtteordninger i dag.

Problemet er bare at det er satt av for lite penger til å følge opp. ENOVAs behandler søknader som kommer inn, men potten for støtte i 2022 er allerede oppbrukt. Dette fører til at de prosjektene som kvalifiserer til støtte nå, ikke får støtte likevel fordi det ikke følges opp med likvide midler. Dette bør vi også ha fokus på framover.

Dagens regjering har gode intensjoner, men viser gang på gang at de ikke klarer å følge opp med handling når det gjelder å omsette intensjoner til praktisk handling. La oss som et handlekraftig parti følge opp der regjeringen svikter.

Les også..

Åpen dag på Nordre lokalet

Lørdag 17. september  arrangerte Hedalen kunst- og husflidslag Åpen dag ...
Dus

Har du en gammel varmtvannsbereder?

Oppvarming av varmtvann utgjør ca. 15–20 prosent av strømregningen i ...
Vaksine

Nye oppdateringer fra FHI om koronavaksine

Det er nå åpnet for at flere grupper kan få ...
Ved Tipp-hytta

Sammen på tur til TIPP

Søndag møttes 20  personer på Tipp-hytta ved Småvatna. Noen gikk ...
Ruggstien

Ruggstien åpnet

Storm og orkan som rammet Hedalen 19. november, førte til ...

Utstillingen PSYK til Hedalen

Velkommen til åpningen av kunstutstillingen PSYK på Søre Lokalet, Hedalsvegen ...