Kristen Bergsrud uttafør Lisstuggua på Bautahaugen

Det historiske hjørnet

Publisert av Sigrid Haugen 20.02.2022. Sist oppdatert 17.02.2022.

Kristen Bergsrud bli intervjua tå Leif Ims 8. april 1968.

Skrivi tå etter eit lydbandopptak

Hva het far din?

– Han heitte Gul Bergsrud. Født i Hedal’n fireogtjugende november attenhundreogfireogfør og døydde sjuogtjugende mars nittenhundreogtoogfør.

Mor di da, hva het hun?

– Ho med va født i Hedal’n, den femtende september attenfireogfemti og dø tredefte november nitthundreogsjuogtjuge. Ho heitte Gunhild og va født i Stugar’n.

Hadde far din arvet gården Bergsrud fra sine foreldre?

– – Nei, han bestefar kjøfte Bergsrud. Før så bodde dei lenger nordi bygda, på ein gard som heitte Sørlibakken.

Hvor mange søsken var dere?

– Seks. Je va itte den eldste, men den trea.

– Så snøgt’n ørka det måtte’n vara med på arbeidet på garden. Alt måtte gjerast med handa. All den ønninga te krytyra – det va så masse arbeid om såmmår’n. Vi hadde vel ein åtte kyr på båsen, vikkje. Alle åkrer måtte vi bruke te kønn. Vi sku kjøpe minst mule – det va så lite pæeng. Det vart å ønne åt dyra utenom, altså raskeslått, da ser du. Raskeslått på setra, og utslåtter, og bortpå fjellet og plukke måså. Vi hadde ein fem tusen lauvkjerv i året. Det va nokkon slåttenger nedved elva her. Det tehørde eit stykkjy nesten te hår gard.

Kristen Bergsrud uttafør Lisstuggua på Bautahaugen
Kristen Bergsrud uttafør Lisstuggua på Bautahaugen

Hadde dere hest?

– Vi hadde berre ein hest. Je kjørde hest frå je va smågut.

– Om vinter’n va det å liggi i skogen, høgge og kjøre fram temmer.

Hvor gammel var du da du begynte på skolen?

– Je bynte på sku’urn da je va 7 år, på Iljanstad skulehus nordmed kjørkja her. Vi gjekk på ein time. Det va skule a’an hår dag. Det va småskule og storskule. De va to lærerer nordpå der, ein kalla vi Søflaten (han va far te ho Marta Sørflaten), og så hadde vi ein Kjørstad i frå Aurdal. Det va ein veldig flink lærer.

Hvordan likte du å på skole, da?

– Je synes jeg hadde de moro, je.

Så du likte å lese?

– Jau da. Våren 1902 vart je konfirmert. Da tok dei konfirmeringa så tile om vår’n, i april, før kjørkja sku reppareres om såmmår’n. Om hausten 1902 og vår’n 1903 så gjekk je framhaldsskule.

– Hausten 1903 sku je byne i skogen og høgge temmer før fullt alvor. Je va itte gamle kar’n, veik va je og dåle reiskap hadde je, med, så de va ein seig vinter. Det vart ein svær snøvinter, med. Det va inni Vassfaret. Vi bodde der heile vikua, og det va 12 stykkjyr i sama hytta.

– Maten måtte vi laga sjøl. Vi hadde mykkjy ferdig mat heimante, da ser du.

– Det va så trongt i den hytta, våte va vi stadigt, før det snøga heile tida, og vi fekk itte turka kleer. Det va ein hjell tvert over hytta som vi låg flolagt på. Og så va det ein benk ved hår dør, det va alle sengeplassa. Når’n sku eta, så måtte’n krabbe oppå hjellen og setta se på sengeplassen sin og eta.

– Arbeidsdagen va lang. De va å gå te skogs når’n såg om mårå’n, det,

– Det va så mykky snø den vinter’n, støste snøvinter’n je kan hukse. Je hadde tru(ger) på me heile tida, før å kåmmå fram.

– Lønna va elendig. Den aller beste temmerhøggern i den tida, hadde’n laje så tente’n 200 kroner vintern. Da va det taksten å byne om hausten med sama han hadde fått kanteføllen opp otor åker’n, og så herde’n på te påske. Så som med me da, så vart det mykkjy mindre.– Lønna va elendig. Den aller beste temmerhøggern i den tida, hadde’n laje så tente’n 200 kroner vintern. Da va det taksten å byne om hausten med sama han hadde fått kanteføllen opp otor åker’n, og så herde’n på te påske. Så som med me da, så vart det mykkjy mindre.

– Han kunne kjøpe se vikusniste før 5 kroner, rektig svær niste før 5 kroner vikua.

– Je ga me i skogen etter nokkon år, før je skulle på mo’n med, da ser du.  Fyste året, rekruttskula, va jeg på Hellandmoen (Helgelandsmoen), og dei tre siste åra på Gardermoen. Je va der under den førige verdenskrig, og da va det veldig strengt. Det va så utrygt, dei visste itte om det kunne kåmmå te Norge ell itte.

– Vi hadde ein feltmanøver, vi gjekk tå Gardermoen og va borte i 12 dagar. Vi låg i telt, og vi fekk alder vara i bygda, dei reiste te skogs med øss te hår kveld.

Du hørte vel med til de sprekeste soldatene, du? Sammen med Amund Grønhaug?

– Ja, han va med, og han va sprek. Det va mykkjy spreke karer denti.

Etterpå da, så falt seg så at du kom til å drive gården for søster din, du?

– Jau, syster mi oppå Omsrud her, ho vart enke. Hadde ein svær ongeflokk og hadde så masse å stå i. Ho hadde Omsrud å drive, og Bjørke på Sokna, og detta va uråd før henne.

– Mann hennes, han Ola Goplerud, ha va ein svær spekkulant, han hadde veldig innsikt i eiendomskjøp, så han kjøfte mykkjy eiendommer, og gjorde det bra med alle. Han døydde nokså ong, så je syntes je va nøykte å hjølpe henne. Ho hadde 5 småe onger.

– Je va hos henne i nokkon og tjuge år og hjørte ho. Da va onga vørte så vidt gamle at dei kunne overta eiendomma. Så fløtte je hit og bygde dettene her, på Kantom.

– Bjørke på Sokna vart forpakta bort. Je vart varanes her, enda Bjørke va nå ein to tre gonger så bra gard som Omsrud. Men fleire turer te året va je te Sokna. Om såmmårn, da førde je dampbåten på Spirilen te Hen, men om vintern, da va det ingenting ana enn å reise anten me skyss te Hen ell skyss te Tonsåsen. Vi brukte begge måta. Jernbanen på Tonsåsen, han kom i 1905, han.

Når det gjaldt handel. Hvor handlet dere?

– I gamle dagar, da va det så my butiker i bygda her. Da reiste bø’øn te Drammen og handla der. Om vintern kjørde dei isen og om såmmårn rodde dei fjorda. Det va Spirilen, og Tyrifjorden, og så den dei kalla Hønsfjorden (Holsfjorden). Dei rodde like te Drammen.

Les også..

Ellen Oddveig Rudi. Foto: Arne Heimestøl

Preken skjærtorsdag – kysset

En gang, for lenge siden, i et land langt borte ...
Kviss

Valdresmål – kviss – 4

Håkon Bakkene, Synnøve Fjelltun og Marianne Granheim Trøyflat har sammen ...
Øverby-brødrene og Martin Aaslie Foto: Osvald Fossholm

Skiskyting

Sist uke var Øverby-brødrene innom Hedalsheimen. Her fikk de hilse ...
Påskenøtt 2024

Påskenøtt 2024

Her kommer årets påskenøtt🐣. Dette er noe som finnes i ...
Arbeidsmarkedet i Innlandet i mars

Fortsatt lav ledighet og mange ledige stillinger i Innlandet

Arbeidsledigheten i Innlandet holder seg fortsatt lav med 1,9 prosent ...
Klar for rumpeldunkkamp

Den mystiske boksen

Mellomtrinnet ved Hedalen skole har gjennomført et 8-ukers tverrfaglig prosjekt med ...