Strøm i kraftnettetYTRING 

Strømprisene har i det siste vært høyere enn det vi har sett i Norge tidligere. Det er det flere grunner til. Regjeringa vil ivareta vår energiforsyning og sikre folk og næringer tilgang på energi til en levelig pris. Kompensasjon er bra på kort sikt, men på lenger sikt må vi ta tilbake kontrollen over et avgjørende gode for å kunne leve gode liv i hele landet: energi.

De uvanlige høye strømprisene treffer norske husholdninger hardt. Strømkrisen rammer urettferdig, og derfor jobber regjeringen med løsninger for å lette den økonomiske byrden for folk. Høye strømpriser er sosialt urettferdig og øker forskjellene. At prisen er dyr, kommer blant annet av: En kald vinter og vår 2020-2021 som førte til høyere forbruk av strøm til oppvarming, uvanlig lite nedbør sommeren og høsten 2021 som har gitt mindre vann til vannkraftproduksjonen, og ikke minst at høye strømpriser på kontinentet påvirker oss gjennom kraftutvekslinga.

I Europa var det i 2021 blant annet økte brenselspriser og en dobling av CO2-prisen. Tomme gasslagre og rekordhøye gasspriser driver opp strømprisen i hele Europa. Avvikling av kullkraft og kjernekraft i Tyskland kommende år bedrer ikke prisen framover. Med vår utvekslingskapasitet til Europa, som er økt betraktelig de siste tjue årene, er vi tett koblet opp til betydelige energipolitiske beslutninger i andre land som er utenfor vår kontroll.

Kraftsystemet har ingen sosial fordelingsprofil, det er en politisk oppgave som regjeringen tar. Tilgangen på strøm er et grunnleggende velferdsgode i Norge. Dagens strømpriser er en byrde for mange, og skaper stor usikkerhet og uro både hos folk og næringsliv. Regjeringen møter krisen i tråd med våre verdier og valgløfter til folk, som handler om en ny politisk kurs der vi vil å redusere forskjeller og gjøre hverdagen enklere for vanlige folk i hele landet.

Da Senterpartiet kom i regjering med Arbeiderpartiet, tok vi umiddelbart grep for å gjøre hverdagen enklere for folk og økte bostøtten. Studenter kompenseres for økte strømutgifter gjennom lån og stipend. Veksthusnæringa har en egen ordning for å sikre næringa videre drift. I tillegg fikk vi på plass en betydelig reduksjon i el-avgiften. Sosialhjelpen ble også forsterket. Da vi så at dette ikke var nok, fikk vi på plass en ytterligere økning i bostøtten. Dessuten øker regjeringa støtta til enøk-tiltak.

I tillegg etablerte vi på svært kort tid en strømstøtte som skjermer husholdningene og landbruket mot det verste strømsjokket. Denne ordningen økes nå for å redusere den samlede belastningen strømkostnadene har for husholdninger. Stønadsgraden i den midlertidige ordningen økes fra 55 til 80 %. Ordningen er ellers den samme som Stortinget sluttet seg til før jul. Når markedsprisen på kraft i gjennomsnitt går over 70 øre per kilowattime for en måned, vil staten kompensere 80 % av prisen over dette nivået. Kommunene får tilsammen 500 mill. kr ekstra til sosialhjelp blant annet for å kompensere for økte strømutgifter, dersom det blir flertall i Stortinget nå.

Strømstøtta gjelder fra og med desember 2021 til og med mars 2022, og administreres gjennom nettselskapene. Den endrede stønadsgraden gjelder for forbruket i januar til og med mars og kommer for første gang fram på fakturaen i februar. På enkelte dager har strømprisen i Norge vært høyest i Europa. Videre ser vi på krafteksporten, som er en viktig årsak til de høye strømprisene. De er fullt mulig å justere de avtalene som ligger til grunn for dagens kraftutveksling på likestrømskablene (sjøkablene). Frp la i sin regjeringstid ikke inn premiss om annet enn forsyningssikkerhet, selv om Senterpartiet advarte mot høyere priser. Nå må vi rydde opp.

Når det gjelder det mer langsiktige arbeidet, og oppfølging av Hurdalsplattformens punkter om kraft, er dette et arbeid regjeringen har startet med og vil komme tilbake til. Tiltakspakka for å avhjelpe husholdningene i en vanskelig periode er viktig nå. Ordningen skal avvikles fra og med april – og vi vil evaluere ordningen for å se hva som ikke fungerte og hva vi kan forbedre. På lengre sikt er det mange tiltak vi vurderer, og vi takker for alle som engasjerer seg og kommer med faglige innspill.