Befolkningsutvikling i Sør-AurdalYTRING 

På 70-tallet lærte vi på skolen at befolkningen i kommunen var 4000, Norge var 4 millioner og hele jorden 4 milliarder. Utviklingen har gått én vei bortsett fra i små kommuner i Norge og ofte på små steder i andre deler i verden. Noen steder i utlandet kan man se helt fraflyttede byer og steder, men mange steder, som i vårt dalføre, synes det ikke så godt at vi mangler noen innbyggere i forhold til storhetstiden på 70-tallet.

Det var store barnekull, mye manuelt arbeid og vanskeligere å forflytte seg i gamle dager. Flyttet du ut av bygda, kom du kun hjem i ferien. Var du ukependler, var det ikke alltid du kom hjem hver helg. Ønsket du å være i nærheten av naturen, og hadde tilgang til hytte, kunne du besøke denne til jul, påske og i sommerferien. I dag kan vi arbeide i Oslo et par dager i uka, dra på hytta i korte og lange helger og reise dit vi vil med bil, buss, tog og fly innen noen timer. Vi trenger ikke lenger bo på bygda for å være nær naturen, slekta og den kjære landsbygda.

For noen år siden var mangel på arbeid største årsaken til utflytting, i dag ser vi det mangler boliger. Litt rart at vi for 40 år siden huset 1200 flere mennesker i vår kommune med omtrent samme antall boliger som i dag. Vi har god plass i hjemmene våre. I 1980 var de fleste innbyggerne i mitt nabolag enten født på 30-tallet eller på 50-60-tallet. Så flyttet de fleste av de yngste ut. I 1990 var mange av oss kommet tilbake, med ektefeller og venner, og det var da omtrent 20 barn i samme området. I 2010 var nesten alle disse flyttet ut, men i dag er noen vendt tilbake, og det kommer nye barn (håper vi).

Som tidligere nevnt er flytting til tettsteder og byer et globalt fenomen. Det er også et gammelt fenomen. Unge søker lykken ut i verden, og finner de den, blir de ofte værende der. Men mange kommer hjem, og gjerne med både ektefelle og en liten familie. Det er også mange som aldri reiser ut, finner seg arbeid i nærområdet og er trofaste til hjembygda. Vi må lytte til de unge, bruke mer tid på å legge til rette for arbeid, fritidsaktiviteter og boliger som tiltrekker de unge. Selvfølgelig skal vi ta i mot alle som vil bo i kommunen, men det er de unge som skaper fremtiden.

Kommunenes administrasjon og politikere har grublet, lest statistikker, studert undersøkelser og sendt spørreskjemaer. Vi har mange opplysninger, mange spørsmål, men mangler mange svar.

For et par år siden stiftet vi organisasjonen Mitt Sør-Aurdal SA. Vi har brukt mye tid på å undersøke arbeidsmarkedet, boligsituasjonen, fritidstilbud og annet som er av interesse for dem som ønsker å bo i kommunen.

Vi har vært i kontakt med mange som har flyttet til kommunen i senere tid. Og vi ønsker å komme i kontakt med flere.

Vi vil skape møteplasser med aktiviteter og hyggelig samvær, vi vil opplyse om arbeidsplasser, boligmuligheter og annet som er nyttig å vite for dem som bor og ønsker å bo i vår kommune.

Mye kan gjøres av kommunen, politikere, organisasjoner og foreninger, men mest av alt må vi ha hjelp av deg som bor her og som ønsker flere i nabolaget.

Vi kan i sammen finne nye arbeidstakere til bedriftene. Kjenner du noen som vil dele det gode liv på bygda, kjenner du noen som kanskje kan tenke seg å leie ut eller selge ut et bolighus? Ta kontakt med Mitt Sør-Aurdal, en politiker du kjenner eller kommunens administrasjon, og vi kan i sammen se hva vi kan gjøre for å få flere innbyggere i vår kommune.

Olav Kristian Huseby