«Mørgosvømming for vaksne» – svømming før og nåYTRING 

Nå er det slik at man kan bli både 68 og mer til uten å kunne svømme!

Vi lærte aldri å svømme.

Det vi hadde – var en liten badekulp i Vesle-elva – men den var ikke stor nok til å ta noen svømmetak i. Vi «svømte» bare på liksom.

Foreldrene våre holdt på med fullt arbeid og hadde ikke tid til svømmeopplæring – det var da viktigere ting å drive med. De kunne ikke svømme de heller. Men det var vel ikke så farlig siden vi uansett ikke «trengte å kunne svømme». Og siden nesten ingen hadde bil heller – så kom vi oss ikke så langt fra den badekulpen.

Men man kunne jo late som om man kunne svømme hvis kulpen bare var litt større enn deg. Og det var den. Så vidt. Så vi trengte ikke mer.

Kanskje helt til vi skjønte at det å ikke kunne svømme var bare kjipt. Å bli kastet ut i et basseng var ikke mye ok. For det går ikke an for de som kan svømme og skjønne at noen ikke kan svømme. Så jeg vet hvordan det er å «drukne». Jeg har gjort det på forskjellige måter 5 ganger.

«Du kan vel ikke sykle du som ikke kan svømme ?» – var spørsmål jeg fikk da jeg sa at jeg ikke kunne svømme –  til stor latter fra alle.

Om jeg kunne sykle? Jeg syklet nedover Hedalen uten en eneste hånd på rattet og også innimellom på ett hjul. Hva var problemet med det?

Men det finnes naturlover: Hvis du velter på sykkel, så overlever du som regel. Men hvis du fyller lungene dine med vann på vei nedover i vann – så overlever du ikke. Slik er det bare.

Men dette var før skolene ble «sentralisert» og man dro til Bagn for svømmeopplæring. Det er veldig lite kult å være født to år for tidlig for svømmeopplæring. Men slik var det.

Vi hadde kulpen i Vesle-elva. Så det stod ikke på antall kalde grader. Det kunne være 12.

Men noen ganger kan man bare innbitt bestemme seg for å lære seg å svømme. Jeg SKULLE lære å svømme! Men etter 6 svømmekurs har jeg gitt opp.

Og så er det slik at vi har en båt. Som man kan stupe fra. Det er mange «morgensvømmere» som bare stuper fra båten sin rett til havs, og opp kommer de jammen like etterpå.

Så der sitter jeg og ikke skjønner hvordan de kommer seg opp igjen. Jeg skjønner jo prinsippet om oppdrift. Men det gjelder ikke for alle. For hadde det vært meg – ville jeg fylt lungene med vann på vei ned, og der nede ville jeg blitt. Det må vel være det motsatte av oppdrift? Kanskje ned-drift.

Så jeg må festes til masta.

Det er min teori omkring det å ikke kunne svømme.

Det er veldig fint at alle unger i dag får svømmeopplæring! For da lærer de sikkert alt om oppdrift. Og da blir de ikke redde for vann heller. Og så kan de svømme så mye som helst i oppvarmet basseng på Bagn.

Det kan vel ikke bli bedre.