Kunne Rydland-saken i 2017 ha vært løst på en annen måte?

I et større oppslag lørdag 18.9. setter Oppland Arbeiderblad søkelyset på kostnader ved å kvitte seg med rådmenn/kommunedirektører i Oppland.

Én side av saken er de økonomiske konsekvensene for kommuner som går til dette skrittet. Slike tiltak kan fort koste mellom 1 og 4 millioner kroner. Men sakene kan også ha andre og store konsekvenser for partene som er involvert.

Rydland-saken

OA har intervjuet tidligere rådmann i Sør-Aurdal, Håkon Rydland. Det var i 2017 at et enstemmig kommunestyret ga ham sparken. Da hadde han hatt rådmannsjobben i mindre enn et år. Før denne tiden hadde han tilsvarende jobb i Vestre Slidre.

Til OA sier Rydland at han opplevde det nesten som uvirkelig da ordfører og varaordfører troppet opp på kontoret hans og fortalte at han var oppsagt med 14 dagers varsel.

– Jeg sto totalt alene. Det var ensomt. Det var tungt. Tidligere støttespillere ble borte over natten. Advokatene i KS, som hadde vært mine støttespillere i det daglige, satt plutselig på andre siden av bordet og representerte kommunen som motpart. Samtidig opplevde jeg at deler av lokalpressen drev en heksejakt på meg, sier Håkon Rydland.

Den avsatte rådmannen opplevde oppsigelsen uryddig og gikk til sak mot Sør-Aurdal kommune. Han tapte i tingretten og anket saken inn for Eidsiva lagmannsrett. Før ankesaken kom opp, ble det forlik mellom kommunen og Rydland.

Forliket

Her er rettsforliket:

«Sør-Aurdal kommune betaler Håkon Rydland 550 000 – femhundreogfemtitusen – kroner innen 12. april 2018. Kommunen plikter å trekke skatt av beløpet i hht. skattekortet.

Sør-Aurdal kommune betaler til advokat Jostein Nordbø Håkon Rydlands sakskostnader i anledning saken på 282 000 – tohundreogåttitotusen – kroner med tillegg av merverdiavgift. Advokat Jostein Nordbø sender kommunen faktura.

Sør-Aurdal kommune dekker egne sakskostnader.

Partene har ikke noen ytterligere krav mot hverandre i anledning arbeidsforholdet eller avslutningen av det.

Partene har ingen ytterligere kommentarer til saken og avslutningen av den. Partene er gjensidig godt fornøyde med å ha lagt saken bak seg.

Partene begjærer saken hevet som forlikt og frafaller forkynning av hevingskjennelsen. De frafaller også retten til å anke.»

Uten jobb

Rydland var 58 år da han ble oppsagt. Han har flyttet fra Valdres og er nå bosatt i Bergen. Til Oppland Arbeiderblad sier han at han har søkt mange jobber uten å lykkes.

– Saken har ødelagt livet mitt. Googlet du meg før dette, fikk du opp en rekke suksesshistorier. Nå må du gjennom sju sider med ‘sparken’ og ‘oppsagt’ for å finne dem. Jeg var ikke ufeilbarlig, og mener ikke at alt jeg gjorde, var rett – men dette var en svært ødeleggende måte å avslutte arbeidsforholdet på. Konsekvensene ble enorme for meg. Jeg er nå 62 år, og mitt renommé er ødelagt. Jeg har søkt rundt 150 jobber, uten å lykkes. Dette gjør noe med selvfølelsen, og det gjør dessverre også noe med helsen, sier Rydland til OA.

– Leit for både Rydland og kommunen

Magne Damslora var kommunestyrerepresentant og formannskapsmedlem da Håkon Rydland ble sagt opp. Han stilte også som vitne i rettssaken som ble gjennomført i Valdres Tingrett. Damslora har ikke noen politiske verv i Sør-Aurdal kommune i denne valgperioden.

–   Tingrettsdommen ble ikke rettskraftig. Det er forliket som gjelder. Rydland sier at han ikke var ufeilbarlig. Ufeilbarlige var neppe vi som håndterte denne saken på vegne av Sør-Aurdal kommune heller, sier Damslora etter å ha lest oppslaget i Oppland Arbeiderblad.

–  For meg ble både hastverket i saksbehandlingen og pålagt munnkurv et problem. I ettertid ser jeg at et forlik hadde vært en mye bedre løsning enn en opprivende rettssak. Jeg er virkelig lei meg for de konsekvenser denne saken har fått for både Håkon Rydland og for Sør-Aurdal kommune. Dette er en sak jeg håper kommunen trekker lærdom av, sier Damslora.