Sør-Aurdal Energi
17. august var det ordinær generalforsamling i Sør-Aurdal Energi AS. På generalforsamlingen ble det stemt for 1015 av 7122 aksjer i selskapet. De tre største aksjonærene i SAE er Marit Hougsrud, Sør-Aurdal kommune og Hedalsfjella.
Sør Aurdal Energi eier og driver infrastruktur for distribusjon av elektrisk kraft i Sør-Aurdal kommune og Liagrenda i Nord-Aurdal.
Selskapets økonomiske utvikling
På Proff.no finner vi oversikt over selskapets økonomiske utvikling i tidsrommet 2015–2019. I 2018 ble likviditetsgraden bedømt som tilfredsstillende, lønnsomheten var svak, men soliditeten ble karakterisert som meget god.
Nettleien vil trolig øke
Vi har stilt styreleder Olaf Søbekkseter noen spørsmål.
– Hvordan mener styret nettleia i selskapet kommer til å utvikle seg?
– Det er vedtatt nye retningslinjer for utforming av tariffer for nettleien, som skal ha virkning fra 2022. Vi er ikke ferdige med modellering av disse, men forventer ikke vesentlig omfordeling av nettleien mellom kundegruppene.
Tariffene er ikke endret siden 2014, med unntak for den «rabatt» som statsstøtte til tariffutjevning har medført for 2021.
Samlet nettleie vil, uten politiske virkemidler (det er håp om en utjevning til lik nettleie for hele landet, etter hvert), sannsynligvis øke noe over tid, i takt med bransjens økende kostnader. Eksempelvis har kostnader til driftsmidler økt betraktelig gjennom det siste året.
- Se oppslaget Redusert nettleie i Sør-Aurdal i 2021.
Utbytte
– Er det planer om å betale utbytte til aksjonærene i årene som kommer?
– Forutsetningen for å utbetale utbytte henger sammen med disponering av selskapets netto årsresultat. Styret har ment, og fått eiernes aksept (flertall) for at det ikke bør utbetales utbytte i en periode på 5 år fra og med 2017.
Begrunnelsen har vært at styret ikke finner det riktig å finansiere utbyttet med «lånte penger» i en periode hvor selskapet har store forutsigbare kostnader med rehabilitering av gammelt nett.
Styret har lagt fram for eierne en investeringsplan i skisse for likviditetsutvikling, hvor det antydes mål om å utbetale utbytte som dekker potensiell formuesskatt på aksjene. Formuesskatt på aksjer som ikke gir utbytte, oppleves som reell kostnad (forutsetter at aksjonæren er i skatteposisjon), og kan oppleves som ekstra nettleie.