Spenning og forventning

I år har vi i 17. mai-komiteen bedt noen i bygda om bidrag til hedalen.no. Disse oppslaga vil komme i dagene framover. Vi takker alle dere som på ulike måter bidrar til 17. mai feiringa!

Vil du vite mer om 1814, kan du for eksempel lese ei eventyrlig og god bok: «1814 Miraklenes år» av Karsten Alnæs, utgitt 2013. Bak på boka står det:

«Gjennom dagbøker, brev, taler, dikt og andre samtidige nedtegnelser stiger tidens mennesker levende opp fra boksidene. Historien er nesten som et eventyr, med fargerike hovedpersoner, konger og hærførere, prester, bønder, embetsmenn og adelsmenn. Og en fattig og sultende befolkning som hadde ett ønske: at mange år med krig og nød skulle få en ende. 1814 var i sannhet et forunderlig år. Norge fikk sin egen grunnlov, og den danske prinsen Christian Frederik ble valgt til norsk konge.»

Men Norge var lovet bort til Sverige, og det ble en kort og dramatisk krig på grensa med norsk nederlag. Prinsen dro til Danmark, vi kom i union med Sverige, men vi beholdt grunnloven, Norge ble født på ny!

Unionen ble oppløst i 1905, og samme år ble den første bautaen reist på Bautahaugen. Det kan du lese om i Eldor Bråthen si bok: «Bautahaugen 1902–2002

17. mai på Bautahaugen med heggeblommer og spekepølse

Johanne Hanserud f. 1894 og oppvokst i Hanserud, blei gift Brenden, og var svigermora til Rigmor Brenden. Her gjenforteller Rigmor hva hun blei fortalt av svigermor:

Johanne skulle som «stor småjente» feire 17. mai på Bautahaugen. Der møttes nordgardingene og sørgardingene til markering. Fra Hanserud kom de gamlevegen nordfra, omtrent der kulturstien går i dag.

De kom opp de bratte Jonsrudbakkene og opp på nedsida av haugen. Der møtte de folk som kom gamlevegen sørfra. Det ble hilst og gratulert med dagen. Alle hadde nok på seg de beste klærne de hadde, og det var så som så.

Ikke mange hadde råd til bunad og søljer. I møte med sørgardingene var det knytta stor spenning til om de hadde heggeblomme i knapphullet på jakka, eller i halsen på kjolen. Heggen spratt tidligere ut sør i bygda, da var det vår i Hedalen!

De gikk i følge opp bakken mot platået der bautaen var reist i 1905. Johanne mintes at det var en jernport der. På haugen, som var uten hus, bare steina var der, var flagget heist.

Alle hadde med seg sin egen matkurv. Da satt de på nedsida av haugen. Maten var også etter stilling og stand, og helt ekstra var det om de hadde spekepølse på brødskivene.

Pølsa var spiseklar etter gaukedagen 12. mai. Ja, det var stor høgtid over denne dagen!