Turid Barth Pettersen

Lyset i mørketPÅSKEANDAKT 

Publisert av Turid Barth Pettersen 02.04.2021. Sist oppdatert 22.03.2021.

Vi er midt i påskeuka. Det er en uke på slutten av vinteren, snøen ligger fortsatt hvit, men vi merker at våren banker på. Sola utfordrer skyggene. Lyset møter mørket og prøver å overvinne det.

Sorgen og gleden lever også sammen denne uka. Påsken rommer den dypeste fortvilelse og den gladeste jubel. Fra palmesøndag til påskedag kan vi leve oss gjennom en av vår kulturs aller sterkeste og mest dramatiske fortellinger med berøringspunkter til eget liv og den verden som omgir oss.

Langfredag er dagen da kirkens tradisjoner løfter fram Jesu lidelse og død. Bibeltekstene tar oss inn i hele lidelseshistorien, fra Jesus blir arrestert i Getsemanehagen til han blir tatt ned fra korset og gravlagt. Også annen litteratur, musikk og kunst har gjennom snart to tusen år forsøkt å formidle denne dagens innhold. Hengir vi oss til musikken og bildene, er det ikke så vanskelig å kjenne hva dagen betyr.

Etter hvert som jeg blir eldre, merker jeg mer og mer at langfredag handler om å ta på alvor at ødeleggelse og død er et grunnvilkår i tilværelsen. Det er ikke alltid at livet farer godt med mennesker. Det er nesten så jeg gruer meg til denne dagen. Bak fasaden i velferds-Norge finnes det mange som ikke finner mening, ikke føler seg trygge, ikke har noen nære, ikke synes tilværelsen er til å holde ut. I møte med denne virkeligheten kjenner jeg meg ydmyk og maktesløs.

Ser vi ut over Norges grenser, møter vi ren nød på en ekstremt synlig måte hos ofre for krig, terror, sult og naturkatastrofer. For mange blir livet dramatisk annerledes enn de hadde håpet og trodd. Gjennom året som ligger bak oss, har mennesker i alle verdensdeler kjent døden komme som en uventet og usynlig, men brutal hendelse. Millioner er på flukt fra krig, fattigdom og terror.

Samtidig har et virus krevd 2,8 millioner menneskeliv, foreløpig, på verdensbasis. Var vel de som måtte se sine nærmeste dø alene i en sykeseng uten å kunne ta avskjed, forberedt på dette? Kan vel faren som har sett sitt barn drukne i Middelhavet noen gang komme gjennom sorgen? Livet blir ikke alltid slik du tror.

Men påsken har også andre fortellinger. På palmesøndag hører vi at Jesus rir inn i Jerusalem og blir hyllet som en konge. Han var den som skulle fri folket fra den romerske herskermakten. Han skulle komme med rettferdighet og fred. Tenk deg den store sorgen som rammet dem som stolte på ham, da det viste seg at han døde på et kors, som en simpel forbryter. Den sorgen var ikke til å bære.

De var alene igjen, etter å ha forlatt alt og satset livet sitt på at det var sant, det Jesus forkynte. Nå grep usikkerheten og angsten tak i dem. Det er lett å tenke seg at de bar på et sinne og følte seg sveket. Slik skulle det altså ende. Kanskje har du som leser dette også noen ganger opplevd en skuffelse eller sorg så stor at du ikke trodde du kunne komme over den.

Men se da hva som skjer videre! Bibeltekstene forteller hvordan Maria og noen andre kvinner kommer til graven for å stelle den. Sorgtunge går de, som alle andre som står ved en grav og må erkjenne at de aldri mer skal snakke med den som ligger der. Jeg ser for meg at de kom med urter og blomster.

Visst var Jesus død. Men de hadde elsket ham og ville ære ham. Så er han ikke der lenger. Engelens budskap var knapt mulig å forstå. Frykt ikke, dere skal få se ham! Dette er budskapet dere skal gå med. Han lever! Fortellingen om påskedag er den store gledesfortellingen, den som gjør slutt på sorgen.

I påskedagens dramatikk ligger håpet, også for oss. Det handler ikke bare om at et enkeltmenneske blir levende igjen, men om en mulighet som blir til virkelighet. Det finnes forsoning. Det finnes lys. Lyset skinner i mørket og mørket har ikke overvunnet det.

Det finnes er germansk ord for håp som i moderne norsk er blitt til «vente». De to ordene er beslektet. Hva venter vi på? I virkeligheten er det vel sånn at hele verden trenger forsoning, både du og jeg i våre liv og storsamfunnet og hele kloden.

De tok ikke feil, de som hyllet Jesus på palmesøndag. De hadde bare ikke skjønt på hvilken måte Jesus kommer med rettferdighet og fred. Det handler ikke om ytre makt, men om gjenopprettelse av det som er ødelagt, om livet som oppstår der alt virker dødt, om lyset som skal skinne i verden.

Dette håpet skal vi ta med oss, selv når alt virker håpløst, når mismotet tar oss og når vi ikke ser enden på det som er vanskelig. Da får påskebudskapet et innhold. Jeg venter på en forløsning, på at mitt liv skal bli slik jeg håper, og på at de som lider, skal få sin verdighet tilbake, at de som sørger, skal bli trøstet.

I mellomtiden skal vi være Jesu hender og føtter. Vi skal gå med budskapet om håp. Vi skal bruke hendene våre til å gjøre godt og verne om livet, det som er helt umistelig, uansett.

Turid Barth Pettersen

Bibelekstene denne påsken:
Palmesøndag: Matt 26,6–13
Skjærtorsdag: Luk 22,14–23
Langfredag: Luk 22,3923,46
Påskedag: Matt 28,110

  1. påskedag: Luk 24,36–45

Les også..

Jakt og fjelltur kan gjerne kombineres

AvlysningBEKJENTGJØRELSE 

Årsmøte i jaktterrenget Hedalen vestside søndag 18. april kl 18.00 ...
Brille

Brilleglass funnetFUNNET 

Har du mistet et billeglass? Dette ble funnet ved bedehuset ...
Politistasjonen i Fagernes

Politiet i Valdres

For tiden er det 25 personer som er ansatt ved ...
Elektrisk strøm

Kan du gjøre noe med strømutgiftene dine?

Når du skal beregne hva du må betale for strømmen ...
Fra tur i Vassfaret 1962

Min første Vassfar-tur

Min første Vassfartur sto for døren, og forventningene var store ...
Helene H. Rustberggard

– Skal distriktene delta i det grønne skiftet?

Helene H. Rustberggard er daglig leder og bilselger i Gol ...