Kommentar til artikkelen «Ladestasjon ble tapsprosjekt første driftsår»YTRING 

Litt om ladestasjoner i distribusjonsnettet

Det som kjennetegner ladestasjoner for elbil, er at de tilbyr hurtiglading. Markedet er primært kunder på gjennomreise som har bruk for påfyll av energi uten å bruke lang tid på ladeprosessen. For at dette skal være tilgjengelig, må ladestasjonen kunne tilby uttak av høy effekt. Ladetiden avhenger av tilgjengelig effekt i ladestasjonen og bilens kapasitet til å ta i mot.

En viktig forutsetning for at dette skal kunne tilbys er at det er tilstrekkelig kapasitet i alle ledd i forsyningskjeden. Forbruksnært handler dette om transformatorkapasitet og overføringskapasitet i distribusjonsnettet.

I de fleste tilfeller hvor det etableres ladestasjoner, må det investeres i distribusjonsnettet for å kunne ha effekten tilgjengelig. Dette inngår i etableringskostnaden for anlegget.

Forventningen i markedet er at effekten skal være tilgjengelig tilnærmet 100 % av tiden. Dette har en driftskostnad i tillegg til investeringen. Denne driftskostnaden dekkes av nettkunden (her: ladestasjonens eier) gjennom tariffert nettleie: Betaling for tjenesten.

Nettselskapets inntekter og «tariffpolitikk»

Drift av nettselskap er i Norge er regulert monopolvirksomhet. Reguleringsmyndigheten for Energi setter rammer for hva nettselskapene skal kunne ta betalt for sine tjenester. Tariffene er utarbeidet for å fordele kostnadene med driften av nettet. Dette inkluderer blant annet reparasjonsberedskap, drift og vedlikehold, overføringstap og reinvesteringer. I tariffene inngår også kostnadselementer som eks. Energifond, forbruksavgift og MVA.

Noen viktige prinsipper i reguleringen er at kunder blir likebehandlet, og at de i tariffsammenheng blir gruppert etter bruksmønster og karakter. I tillegg er det en klar forventning om at tariffen skal gjenspeile kostnadsbildet som følger tariffgruppene.

Alle offentlige ladestasjoner i vårt område er plassert i samme tariffgruppe. Så langt vi kjenner til, har nettselskap i tilgrensende områder også samme praksis.

En typisk utfordring for ladestasjoner i Distrikts-Norge er at de har lavt belegg. Dette medfører at brukstiden for tilgjengelig effekt er lav.

Nettleie er et forutsigbart kostnadselement i tilknytning til kommersiell drift av ladestasjoner, og denne bør inngå i lønnsomhetskalkylen for slike investeringer.

Om nettleie for ladestasjonen i Hedalen

Vi ser av artikkelen at Tor Ingar Nordby hevder å bli belastet for 90 650 kr i året for ladestasjonen. Dette er en unyansert framstilling av kostnadsbildet.
Det riktige beløpet i 2020 er om lag kr 31 000. Dette framkommer etter om lag 6 måneders drift med årskostnader bestående av fastledd kr 18 775 og effekttariff på kr 39 000 for 92 kW. Disse beløpene inkluderer MVA, avgift til Energifond og forbruksavgiften til Staten.

Ved et tenkt maksimalt årlig effektuttak på 200 kW, vil «faste» nettkostnader etter gjeldende tariffbestemmelser beregnes å være om lag kr 90 000 per år (inkl MVA). Det er dette tallet Nordby refererer til.

Vi belaster ikke noen form for effektavgift slik det går fram av artikkelen, men belaster kunden for effekttariff som er betaling for en bestilt tjenesteleveranse.

Til ettertanke 1

Det årlige energitapet som følger av bestilt transformatorkapasitet for ladestasjonen, utgjør mer enn 100 000 kWh (tomgangstap i transformator). Kostnaden med dette inngår i nettleien.

Til ettertanke 2

Kunden er informert om tariffkostnadene forut for idriftsettelsen. Kunden er også i ettertid gjort kjent med at det finnes tekniske løsninger for ladestasjoner som kan bidra til å balansere effektuttaket på et lavere nivå.

Nils Martin Sætrang
Daglig leder i Sør-Aurdal Energi