Sa nei til bruk av motorbåt på Aurdalsfjorden i Vassfaret

Statsforvalteren i Innlandet har, med heimel i punkt IV.2 i verneforskrifta, og § 48 i naturmangfaldlova, gjeve Eivind Mehlum Thorvaldsen avslag på søknad om bruk av båtmotor på Aurdalsfjorden i samband med garnfiske etter sik. Aurdalsfjorden ligg i Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde.

Avslaget vert grunngjeve med at tiltaket medfører unødvendig forstyrring på fugl- og dyreliv i landskapsvernområdet, og er i strid med verneforskrifta. I avslaget les vi òg at tiltaket vil kunne skape uheldig presedens ved å gje løyve til bruk av båtmotor i verneområdet der dette ikkje er lov.

Søknaden

I søknaden viste Thorvaldsen til at det finst både aure, røye, sik og abbor i Aurdalsfjorden, og at sikbestanden dominerer i vatnet. Han meiner det er behov for uttynningsfiske av sik, og at dette vil betre levevilkåra for aure og røye.

I søknaden skriv Thorvaldsen vidare at han har planar om å starte aktivt garnfiske etter sik til våren på sør-aurdalssida av innsjøen.

I dette arbeidet vil han bruke ein Linder 14 aluminiumsbåt, med ein båtmotor på 2,5 hk, Suzuki. Båtmotoren vil kun bli brukt ved utsetjing/opptak av garn og nødvendig transport til/frå garnplassar i innsjøen. Eit løyve ville gjere at han kunne drive sikfiske meir effektivt.

Lovgrunnlaget

Statsforvaltaren viser til at Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde vart oppretta 28. juni 1985. Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på ein karakteristisk naturtype for indre deler av austlandsområdet og kulturverdiar som er knytt til dette området, samtidig som området skal kunne nyttast til naturopplevingar, forsking og undervisning, og vere leveområde for plantar og dyr.

Statsforvaltaren viser vidare til punkt IV.2 i verneforskrifta der det vert slått fast at motorisert ferdsel på vatn i verneområdet er forbode.

– Tiltaket må derfor bli vurdert etter § 48 i naturmangfoldlova (nml.) der forvaltningsmyndigheitene etter første ledd første alternativ kan gjere unntak frå eit vernevedtak dersom det ikkje er i strid med føremålet med vernevedtaket, og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig. Begge vilkår må vere oppfylte om ein skal kunne gje dispensasjon.

Ifølgje nml. § 7 skal prinsippa i §§ 8-12 leggjast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit, og vurderinga skal vere med i vedtaket.

Statsforvaltaren si vurdering

«Nml. § 8 sier at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal, så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger.

Med bakgrunn i verneplanprosessen med tilhørende naturfaglige registreringer og fagrapporter, generell kunnskap om sårbarhet for inngrep og forstyrrelser i området, samt registreringer av arter i Naturbase, mener Statsforvalteren å ha tilstrekkelig kunnskap gjeldende landskapsvernområdets biologiske mangfold.

I henhold til nml. § 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Av dispensasjoner som er gitt i Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde, er det ingen som er gitt til bruk av båtmotor, og Statsforvalteren har tidligere også gitt avslag på tilsvarende søknad.

Statsforvalteren anser det som viktig at en i størst mulige grad unngår aktiviteter i verneområder som kan virke forstyrrende på dyrelivet eller føre til skader på plante- og dyreliv. I tillegg er det en del av verneformålet at «området skal kunne nyttet til naturopplevelser», og et viktig element for gode naturopplevelser for folk er fraværet av motordur og støy.

I saker som denne, hvor naturmangfoldet er berørt, er det ikke tilstrekkelig å vurdere skadevirkningene isolert og kun ut fra et nåtidsperspektiv. Den samlede belastning på økosystemet som helhet må i nåtid og fremtid tillegges vekt, blant annet for å forhindre en gradvis forvitring av leveområder, hvor tiltakene finner sted «bit-for-bit», med risiko for at den samlede belastning blir så stor at det kan få signifikante konsekvenser for arter og naturtypers bevaringsstatus.

Det er et overordnet mål å begrense omfanget av motorisert ferdsel i utmark og i verneområde, spesielt herunder i Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde, til det strengt nødvendige.

Det er i henhold til verneforskriften punkt IV.2, ikke tillatt med motorferdsel til lands og til vanns i verneområdet. Likevel er ikke forbudet til hinder for motorferdsel på eksisterende bilveinett, jf. punkt V.6. Det er i verneforskriften ikke et slikt unntak for motorferdsel til vanns.

Dermed vil bruk av båtmotor på Aurdalsfjorden være i strid med verneforskriften. Bruk av båtmotor vil også kunne være forstyrrende for fugle- og dyrelivet i området, samt for andre besøkende i landskapsvernområdet.

Statsforvalteren vurderer også at garnfiske i Aurdalsfjorden fint kan utføres med robåt uten motor. Siden bruk av båtmotor vil være i strid med verneforskriften, og vil kunne medføre økt forstyrrelser på fugl- og dyrelivet i landskapsvernområdet, tas nml. § 9 «føre-var-prinsippet» i bruk. Nml. §§ 11-12 regnes ikke som relevant i saken.

Statsforvalteren vurderer at ved å gi en tillatelse til bruk av båtmotor her, risikerer en at flere vil søke om dispensasjon til lignende tiltak både i dette landskapsvernområdet og andre hvor det ikke er tillatt, dersom en først gir tillatelse til det her.

Presedensvirkningen av en eventuell tillatelse til omsøkt tiltak, mener Statsforvalteren er problematisk og tillagt vekt.

Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde forvaltes av både Statsforvalteren i Innlandet og Statsforvalteren i Oslo og Viken. Det søkes her om motorferdsel kun på Innlandets side, men siden verneområdet (og Aurdalsfjorden) er delt mellom to forvaltningsmyndigheter, er det viktig at forvaltningen av verneområdet gjøres i samråd med begge forvaltningsmyndighetene for å ivareta en god og lik praksis. Søknaden er dermed vurdert i samråd med Statsforvalteren i Oslo og Viken, Håvard Kristoffersen.»

Vedtaket

Statsforvalteren i Innlandet har altså, med heimel i punkt IV.2 i verneforskrifta, og § 48 i naturmangfaldlova, gjeve Eivind Mehlum Thorvaldsen avslag på søknad om bruk av båtmotor på Aurdalsfjorden i samband med garnfiske etter sik.

Avslaget vert grunngjeve med at tiltaket medfører unødvendig forstyrring på fugl- og dyreliv i landskapsvernområdet, og er i strid med verneforskrifta. I avslaget les vi òg at tiltaket vil også kunne skape uheldig presedens ved å gje løyve til bruk av båtmotor i verneområdet der dette ikkje er lov.

Kan klage

I avslagsbrevet skriv Statsforvaltaren at Thorvaldsen kan klage avslaget inn for Miljødirektoratet. Klagefristen er tre veker.