En hilsen fra en folkevalgtYTRING 

”Det er lov å være aller mest glad i hjembygda si. Men til syvende og sist er vi mange bygder som utgjør vår kommune, og alle er like viktige.” 

Å være folkevalgt er en ny og ukjent oppgave for meg. Ukjente normer, begreper og prosedyrer. Jeg må ærlig innrømme at jeg ved flere anledninger har vært i tvil på om jeg har kunnskap nok til å forstå helheten av samfunnsansvaret.

Men jeg vet at jeg skal være med å ta ansvar for fellesskapets verdier. Og at min plikt som lokalpolitiker er å stille spørsmål dersom jeg opplever at disse ikke blir godt nok ivaretatt.

Jeg skal også representerer mitt parti. Med mitt brennende ønske om levende bygder i Norge er jeg trygg på at jeg hører hjemme i Senterpartiet.  

Jeg anser kommunens egenart å bestå av levende bygder og grender der innbyggerne har stor tro på sitt lokalsamfunn. For meg er det derfor viktig å stemme for at livsnerven i bygdesamfunnet tas vare på. Det inkluderer omsorgssentre, skoler og barnehager. 

Jeg har selv erfart mye bra dugnadsånd der betydelige samfunnsverdier har blitt skapt uten at regninger har blitt sendt til det offentlige. Som senterpartipolitiker ser jeg det som en forutsetning at det offentlige yter noe til lokalsamfunnet for at lokalsamfunnet skal yte noe tilbake. 

Jeg fortsetter troen på at jeg sammen med mine kollegaer i kommunestyret kan finne gode løsninger for fortsatt desentralisert struktur i hjemkommunen min.   

Det er lov å være aller mest glad i hjembygda si. Men til syvende og sist er vi mange bygder som utgjør vår kommune, og alle er like viktige