Erklært habil

I formannskapsmøtet tirsdag 24.11. stilte Trine Adde Hansebakken spørsmål om sin habilitet da budsjett- og økonomiplanen skulle behandles. Bakteppet for dette var at kommunedirektøren hadde foreslått at hennes arbeidsplass, Begnadalen barnehage, skulle legges ned.

Ordfører Marit Hougsrud (Sp) hadde i forkant av møtet tatt opp spørsmålet med Kommunenes sentralforbund og fått et tja til svar. Varaordfører Olav Kristian Huseby mente at Adde Hansebakken ikke stod i fare for å miste arbeidet i Sør-Aurdal kommune, og at hun derfor kunne erklæres habil. Formannskapet konkluderte med å erklære representanten habil.

Tilsvarende sak

For noen år siden oppstod det en ganske lik situasjon. Da var det Begnadalen skole som var truet av nedleggelse. Kommunestyret konkluderte med å erklære Magne Damslora inhabil i hele budsjettsaken. Damslora hadde på dette tidspunktet arbeidsoppgaver knyttet til Begnadalen skole.

Svar å finne i veileder

Kommunal og regionaldepartementet har laget en veileder om inhabilitetsreglene i forvaltningsloven og kommuneloven.

I innledningen til veilederen leser vi følgende:

«Tjenestemenn og folkevalgte i kommunen vil ofte være inhabile hvis de har en tilknytning til en sak eller sakens parter som er egnet til å skape tvil om de vil behandle saken på en objektiv og upartisk måte. (…) Formålet med inhabilitetsreglene er å sikre korrekte avgjørelser, opprettholde
tilliten til dem som fatter avgjørelsene, og beskytte beslutningstakerne mot at det sås tvil om deres troverdighet. At saker behandles på en objektiv måte, er avgjørende for at allmennheten skal ha tillit til at det skjer en forsvarlig saksbehandling i forvaltningen. Det er ikke i seg selv kritikkverdig å være inhabil. Men det er kritikkverdig hvis en folkevalgt eller en tjenestemann ikke fratrer ved inhabilitet. Konsekvensen av inhabilitet kan bli at vedtaket blir ugyldig.»

Unntak ved behandling av enkelte overordnede saker

På side 18 i veilederen leser vi følgende:

«Ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, regional planstrategi og regionalplan gjelder ikke regelen om automatisk inhabilitet for kommunalt og fylkeskommunalt ansatte, jf. § 40 nr. 3 bokstav b annet punktum. Dette er saker av overordnet og generell karakter der den enkelte ansattes bidrag normalt vil være lite sett i lys av sakens totale omfang.

Unntaket i § 40 nr. 3 bokstav b annet punktum er uttømmende, det vil si at det bare gjelder for de sakene som er angitt. Ved behandling av detaljplaner etter plan- og bygningsloven, så som reguleringsplan og bebyggelsesplan gjelder hovedregelen i § 40 nr. 3 bokstav b første punktum, slik at den folkevalgte blir inhabil dersom vedkommende har «medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for» avgjørelsen av en slik detaljplan.

Selv om det er gitt et unntak fra inhabilitet, slik at folkevalgte som har hatt
tidligere befatning med forberedelsen av overordnete saker ikke blir inhabil ved senere behandling av saken, er det ikke utelukket at vedkommende kan være inhabil etter de alminnelige reglene i forvaltningsloven ved behandlingen av slike overordnete saker.

Vedkommende må i så fall ha en slik tilknytning til saken eller sakens parter at det utgjør et særegent forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet, jf. § 6 annet ledd.»