Vil ikke endre skole- og barnehagestruktur

Befolkningsutvikling, bolyst, barnehage, skole og arbeidsplasser er viktige tema i kommunen vår. Vi har stilt Kjell Eriksen, som leder bolystprosjektet, og som sitter i kommunestyret for TPK, fem spørsmål.

Begnadalen skole, Begnadalen barnehage og ungdomstrinnet i Hedalen kan bli lagt ned. Hvordan ser du på dette i lys av bolystprosjektet du nå leder?

– For det første tror jeg ikke det er flertall i kommunestyret for å legge ned skolene. For det andre er det altfor lite å spare på det i forhold til kostnadene. Jeg har et helt klart standpunkt i dette spørsmålet. Når det ikke er økonomisk gode argumenter for å legge ned skolene, har jeg sett litt på andre argumenter. Men jeg har ikke funnet entydig forskning som tilsier at skolen blir bedre om man flytter elever hver dag med buss. I disse tilfellene blir det reisetid på fra en time opp til over to timer hver dag. Hvis vi er misfornøyd med kvaliteten i skolen, er det helt andre grep vi må ta.

I rapporten “Spredt elle samla” fra Nordlandsforsking er konklusjonen at det kan være små økonomiske gevinster å samle skoler, selv når en regner inn skoleskyss, men ser en økonomien i et litt større bilde, blir situasjonen ofte en annen. I tillegg viser flere forskingsprosjekter at lang skoleskyss har negativ effekt på helse hos elevene som må reise.

Hvilke konsekvenser mener du disse tiltakene kan få for bosetting i berørte bygder.

– I forbindelse med forrige runde, når det gjaldt ungdomsskolen i Hedalen, fikk vi helt klare signaler at unge familier som planla å flytte hjem, ikke kom dersom skolen ble lagt ned. Det samme er tilfelle nå. Blir skolen lagt ned, vil det være veldig mye vanskeligere å motivere unge folk med tilknytning til bygda å flytte hjem.

For Begnadalen er situasjonen sannsynligvis den samme. I tillegg er det nå etablert en ny bedrift på industriområdet. Bedriften planlegger for inntil 20 ansatte. Hvis jeg skulle flyttet til området for å begynne å arbeide i bedriften, ville det vært et godt alternativ å flytte til Nes. Der satses det nå på ny skole.

Ringerike og Sør-Aurdal ser ulikt på skolestørrelse. Hvilken kommentar har du til dette?

– Jeg kan ikke kommentere hva de forskjellige kommunene mener, det har jeg ikke forutsetning for, men det er ikke noe forskning jeg har kommet over, som setter likhetstegn mellom liten skole = dårlig, og Stor Skole = bra. Det finnes gode, små skoler, og gode, store. I tillegg vet vi at selv om vi samler alle elevene på en skole i Sør-Aurdal, vil det neppe kunne regnes som en stor skole.

Tirsdag skrev vi om utbygging av skole og barnehage på Nes. Hvilken betydning kan dette få for tilflytting til området vårt?

– Som nevnt tror jeg at for arbeidsplassene i Industriområdet i Begnadalen vil Nes være et godt alternativ boplass til Begnadalen hvis skolen og barnehagen blir borte.

Hvilke planer har «Mitt Sør-Aurdal» for tida fram til jul?

– Coronaen har forsinket oss. Derfor har vi fått godkjenning på å forskyve prosjektperioden med et halvt år. Vi ønsket jo å starte med byggemøter, men det har vært umulig. Nå kommer Leirskogen den 11 november og Hedalen like etter. Da er vi i gang med en viktig forankring av prosjektet.

Dette året er brukt til å forankre prosjektet i næringslivet, og det er nå 32 medlemsbedrifter.
Vi har også dette året samlet inn informasjon om småbruk som ikke er bebodd, og hus som er ledige, Vi håper at noen av disse kan legges ut for salg. Vi har bare i Hedalen to som er på jakt etter et småbruk. Her har vi en meget god mulighet til å snu den negative befolkningsutviklingen. Vi er selvsagt ikke ute etter å «ta» eiendommer fra folk, men dersom noen av disse brukene ikke blir brukt, så vil det være viktig for kommunen at de kan komme på markedet for salg eller utleie.

Det vi har mest fokus på nå, i tillegg til å møte bygdene, er å bygge mittsoraurdal.no. Vi håper å lansere det rett før eller rett etter jul. Vi samler inn data fra bedrifter, lag og foreninger, data om turmål, severdigheter, og historia vår. I dag har jeg f.eks gjort opptak med Svein Thorsrud om Sliperiet. Interessant industrihistorie. Etterat bygdemøtene er ferdig legger vi en plan for våren og prioriterer oppgaver.