Brustøet til Gamle Landsenbrua. Foto: Sigrid Haugen

Landsendbrua

Publisert av Sigrid Haugen 24.06.2020. Sist oppdatert 28.06.2020.

Eldor Bråthen: Vassfarbrøtningen. Om tømmerfløting (brøtning) i Hedalen, Hedalsvassfaret og Øvre Ådal. Utgitt av Vassfaret Elvekasse i 2007.

Denne boka gir en grundig oversikt over brøtningshistoria, og hvor viktig elvene var for tømmertransporten. Virksomheten ble administrert av elvekasser, og hver elv ble delt inn i roder. Her er et lite utdrag fra kapitlet om «Fossbrøtta og Aaslieelv elvekasse»:

Vassfarbrøtningen av Eldor Bråthen
Vassfarbrøtningen av Eldor Bråthen

Møte ved Landsendbrua

Det første protokollerte møte i Aaslie og Fossbrøtta elvekasse som vi kjenner til, ble ikke holdt på «kommunestuen», en vanlig møteplass på den tid, eller på en av gårdene. Møtet ble, av praktiske årsaker, holdt ved Landsendbrua.

Den gamle Landsendbrua
Den gamle Landsendbrua

I 1902 bevilget Urula og Aurdøla elvekasse 100 kroner til bru over Fossbrøtta i nærheten av Landsend. I 1930 bevilget samme elvekasse 200 kroner til reparasjon av Landsendbrua «på betingelse av at det tekkes over den». Vi har ellers blitt fortalt at den gamle Landsenbrua ganske riktig skal ha hatt tak, og at brua lå lenger opp enn den nåværende. Bildet  fra 1944   beviser dette og passer her.  Nybrua kom da bilvegen ble laget. At Urula og Aurdøla elvekasse bevilget penger, skyldtes sikkert at brua utgjorde en viktig del av vegen til Vassfaret. Om brua som nevnes i 1902 og 1930, er identisk med møtestedet i 1874, kan vi ikke si. Vi går tilbake til protokollen fra 1874:

«Efter forud berammelse samledes samtlige elvebestyrelsesmedlemmer (Ole Nerby, Anders J. Haugen og Lars O. Huset) 1874 den 8de april ved Landsendbroen for at bortsætte en del mineringsarbeide, hvilke fik saadant utfald at det bortsattes til samtlige: Anders Aurdal, Ole Halling, Torgrim Farlighul og Paul Storrustehuset.”

Akkordtakerne tok på seg å minere og transportere vekk 26 steiner på strekningen Juleftasmyra – Haugeøya. For dette arbeidet skulle de ha 33 spesiedaler og 3 ort. I tillegg fikk de fri redskap, krutt og lunter, men da måtte de vedlikeholde redskapen selv.

Dette var bare begynnelsen på aktivitetene våren 1874.

11. april tok Peder og Brynjulf Bruskerud og Arne Fossholthagen på seg å minere vekk 33 steiner i Haugeøyret og ovenfor for 30 spesiedaler. 14 dager senere fikk de kontrakt på å fjerne ytterligere 13 steiner mellom Haugeøya og Kvalteigssvaet. (Antakelig det samme som Brennsvaet). På den måten tjente de 10 spesiedaler til. Og ikke nok med det. 5. mai tok de på seg å fjerne fem nye steiner og en bergnabb.

Les også..

Rettferdig avvirkning

Skogskadene etter stormen 19. november er enorme. Etterspørselen etter skogsmaskiner ...
Månelys

Da strømmen gikk førYTRING 

Det er uvær over Hedalen. Strømmen kommer og går. Slik ...
Storfjøsen på Øverby. Foto: Arne G. Perlestenbakken

Egen strømpakke for jordbruket

Regjeringen vil kompensere strømutgifter for veksthusnæringen og jordbruket. Kompensasjonen blir ...
Selvtest

Ikke helt sikker på hvordan du utfører en selvtest?

Det er viktig å oppbevare og bruke selvtester for Covid ...
Hedalen kunst- og husflidslag

Hedalen kunst- og husflidslagBEKJENTGJØRELSE 

Hedalen kunst og husflidslag ønsker velkommen til knivsamling og knivkurs, ...

Hedalen.no rapporterer fra den tredje vinterstormen

Søndag 16.1. og mandag 17.1. har Yr.no oransje farevarsel om ...