Vassfaret

Vassfaret er et skogkledd dalføre i grensetrakene mellom Hallingdal og Valdres, i kommunene Nesbyen, Flå og Sør-Aurdal. Det omfatter den vestlige delen av Indre Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde, og følger avgrensingen til verneområdene østover til Storrustefjell. Arealet på området er 204 kvadratkilometer.

• Les rapporten fra Riksantikvaren: Vassfaret – kulturhistorisk område av nasjonal interesse.

Ca. 54 % av verneområdene ligger i Sør-Aurdal kommune, ca. 34 % i Flå og resterende ca. 6 % i Nesbyen kommune. Vassfaret fikk status som landskapsvernområdet i 1985.

Riksantikvaren har Vassfaret inne på registeret Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA).

Vassfaret har vært kjent som et villmarksområde som tidligere var tilholdssted for en bjørnestamme. Skogsdrift kan spores tilbake til 1600-tallet, og tømmerfløting er dokumentert fra perioden 1684–1967.

Dalføret har også hatt flere bosettingsplasser. De første kjente gårdene ble ryddet fra midten av 1700-tallet og utover 1800-tallet. På det meste var det 12 bruk og mellom 20 og 30 setrer i Vassfaret. Det har til og med vært dyrket korn i dalføret. Mølla ved elva mellom Øvre Grunntjern og Nedre Grunntjern vitner om det. Den siste gården ble fraflyttet i 1914.

Under 2. verdenskrig ble hjemmefrontbasen «Elg» etablert i Vassfaret, og fjellpartiene rundt dalføret ble mye brukt som slipplass for forsyninger fra England.

I vår tid er Vassfaret et viktig utfartsområde som gir rom for naturopplevelser av mange slag. I venstremargen finner du lenker til flere sider om verneområdet og det kulturhistoriske landskapet av nasjonal interesse.