Hva skal vi spise?

I 2024 kom en stor og viktig studie: Over 700 000 veteraner i USA ble fulgt over mange år. Studien viste hvordan en sunn livsstil kunne forlenge livet med så mye som 24 år. Fysisk aktivitet sto for den viktigste faktoren.

Men kostholdet vårt har også svært mye å si: Helsedirektoratet har beregnet at de mulige samfunnsgevinstene av at den norske befolkningen følger de norske kostrådene, er totalt 154 milliarder årlig. Du kan vinne 6–7 friske leveår med å spise riktig!

Hva er riktig kosthold?

Det er lite som er så omdiskutert som kosthold! I løpet av livet mitt og karrieren som lege har jeg sett hvordan ulike dietter trender.

På et tidspunkt var trenden for lavkarbo så høy at det ikke var smør igjen i butikkhyllene. Cottage cheese, kiwi og granateple har også hatt sin popularitet.

Jeg er imidlertid forkjemper for Helsedirektoratets kostholdsråd. Disse har bakgrunn i et helt enormt antall studier, de er gjennomgått av noen av de beste fagpersonene som finnes, og de settes stadig under lupen for å sikre at de er oppdatert. Det er trygt å høre på Helsedirektoratet!

Rådene er som følger:

• Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede.
• Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider.
• La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag.
• Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt.
• Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett.
• Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses.
• Drikk vann!

Hipp hurra for frukt og grønt!

Som alltid – tenk én ting om gangen. Dersom du ellers er en kjøttelsker som aldri svelger kikerter og linser, vil brå overgang til gunstig kosthold sikre deg en god porsjon oppblåst mage og luftavgang fra bakre ende. 😉

Du risikerer å miste motivasjonen allerede etter første måltid! Men ved gradvis innføring av nye matvarer, pleier det å gå veldig fint.

Jeg heier på å begynne med frukt og grønt! Helsedirektoratet sier 500–800 gram om dagen, men alt er bedre enn ingenting!

Hva med å legge inn at du hver dag skal spise en frukt mer enn du har gjort før, eller hver dag legger til en salat eller en gulrot til middagen?

Som en bonus – den dagen du har kommet opp i 800 gram frukt og grønt hver dag, er det nesten umulig å fortsette en eventuell vektoppgang. Så mye mat blir en nemlig ganske så god og mett av.

Grovt brød, grov ris og fullkornspasta!

Brødet du spiser, bør ha grovt mel i seg. Jo mer grovt mel, jo bedre. Velg gjerne også fullkornspasta og grov ris i stedet for vanlig pasta og hvit ris.

Bønner og linser – er det noe kult da?

Vi kan med stor fordel bytte ut kjøttet vi spiser, med bønner eller linser. Jeg kan også love at det eksisterer et helt enormt antall gode oppskrifter som kan prøves!

Denne linsegryta er for eksempel en favoritt hjemme hos oss. Får du ikke tak i fersk spinat, funker frossen like fint.

18-åringen min har blitt en mester i å lage onepot-pasta med edamamebønner. Også her bruker vi tomater på boks i stedet for ferske, samt edamamebønner og spinat fra frysedisken.

Minstemann elsker pannekaker, og her lurer jeg alltid inn linser eller hvite bønner. Og i alle retter med kjøttdeig, går det veldig fint å bytte ut noe av kjøttdeigen med en boks røde linser.

Belgfrukter er sunt, bærekraftig og ikke minst godt for lommeboka.

Fet fisk og miljøgifter

Mange har lest om miljøgifter og har en økende bekymring for fisk. Er det trygt å spise fortsatt?

Også her er det gjort masse forskning. Konklusjonen er at fordelen med inntak av fisk oppveier ulempene.

Så har jeg lyst å føye til en ting her: Hvis du likevel er bekymret, ikke bytt ut fiskemåltidet med kjøtt. Velg heller vegetariske alternativer. Rødt kjøtt spiser vi generelt alt for mye av.

Elgkjøttet da? Det kan vi vel spise?

Her har jeg en god nyhet til alle elgjegere og deres heldige mottakere av elgkjøtt! Viltkjøtt er ikke regnet som rødt kjøtt og kan fint inngå i et sunt kosthold.

Elgkjøtt er magert, inneholder mange viktige næringsstoffer og er bærekraftig.

Det eneste en skal passe på, er å ikke spise kjøtt som har vært i nærheten av bly. Å kutte bort ca. 10 cm av kjøttet rundt kulehull, regner jeg med er barnelærdom for bygdas jegere. 😉

Hva da med ultraprosessert mat?

– Mamma, jeg har blitt flink. Nå spiser jeg mye mindre ultraprodusert mat! utbrøt 12-åringen min forleden.

Det er jammen ikke lett å skulle holde oversikt over dette begrepet. Og nettopp derfor har ikke Helsedirektoratet innført begrepet i kostholdsrådene sine heller.

Ultraprosessert mat defineres som mat som er sterkt bearbeidet av industrien. Pølser, chips, godteri, brus og flere barnevennlige frokostblandinger er gode eksempler.

Det har kommet mye forskning på at dette ikke er mat som er sunn for oss.

Samtidig er det ikke like enkelt som dette. Noen typer makrell i tomat defineres som ultraprosessert grunnet enkelte tilsetningsstoffer.

Det samme gjelder grovbrød som har fått ekstra gluten og konserveringsmidler. Disse matvarene er ikke dermed usunne.

Det ultraprosesserte grovbrødet er et mye bedre alternativ enn hjemmelaget loff. Makrell i tomat er sunnere enn honning.

Mitt råd er derfor å fokusere på kostholdsrådene. Følger man disse, blir det automatisk mindre ultraprosessert – usunn – mat.

Spis med glede!

Spis gjerne sammen med noen, velg sunn mat du liker og kos deg med måltidet. Altfor mange av oss er opptatt av tallet på baderomsvekta eller mengder cellulitter på bakenden.

Mer matglede og mindre dårlig samvittighet fremmer god helse. Er du sulten, spis mat. Er du mett, sett maten til side.

Et godt forhold til maten du spiser, er en god start på en sunn kropp med god helse. Smakelig måltid!