Forkortelser i norsk – regler og eksempler

Forkortelser gjør tekster kortere og mer effektive. Men hvis de brukes feil, kan det føre til misforståelser. Derfor er det viktig å kjenne de vanligste reglene for hvordan forkortelser skrives i norsk.

Øvingene nedenfor er hentet fra Norsksidene jeg har laget for Globalskolen. De selvkontrollerende øvingene kan du gjerne prøve før du leser fagstoffet.

Øving 1

Øving 2

Øving 3

Øving 4

Hva er en forkortelse?

En forkortelse er en kortere skrivemåte for ett eller flere ord. Forkortelser brukes i mange typer tekster, for eksempel i aviser, fagtekster og hverdagslige tekster. Bruk forkortelser bare når du tror at leseren forstår dem.

Når du bruker forkortelser, må du passe på å skrive dem riktig. Vanlige typer forkortelser er:

• Avkortinger
• Initialord og akronymer
• Symboler for mål, vekt og valuta

Avkortinger (med punktum)

Avkortinger er forkortelser der slutten av ordet er tatt bort. Slike forkortelser skal ha punktum.

Eksempler:

• kl. (klokka)
• ca. (cirka)
• osv. (og så videre)
• mfl. (med flere)

Punktumet viser at ordet ikke er skrevet helt ut.

Initialord og akronymer (uten punktum)

Initialord er forkortelser som består av forbokstavene i flere ord. Noen uttales bokstav for bokstav, andre som ett ord (akronymer). Disse skal ikke ha punktum.

Eksempler:

• FN
• EU
• NRK
• NATO

Store og små bokstaver

Forkortelser følger de vanlige reglene for store og små bokstaver:

• Forkortelser som er egennavn, skriver vi med store bokstaver: FN, NTNU, NAV
• Vanlige forkortelser i løpende tekst skriver vi med små bokstaver: bl.a., f.eks., dvs.

Symboler og måleenheter

Noen forkortelser er internasjonale symboler. Disse skal ikke ha punktum og bøyes ikke.

Eksempler:

• Mål og vekt: m, km, kg, mg
• Valuta: kr, EUR
• Grunnstoffer: H, He
• Bibelbøker: Rom 8,1; Luk 2,2

Bøying av forkortelser

De fleste forkortelser bøyes ikke, men når de brukes som substantiv, kan de bøyes som vanlige ord.

Eksempler:

• en pc – pc-en – pc-er – pc-ene
• en cd – cd-en – cd-er

Bindestrek brukes for å gjøre bøyningen tydelig.

Mellomrom mellom tall og forkortelser

Det skal være mellomrom mellom tall og forkortelser for måleenheter og symboler.

Eksempler:

• 10 km
• 5 kg
• 50 %
• 20 °C

Sammensetninger med forkortelser

Når forkortelser står i sammensatte ord, bruker vi ofte bindestrek.

Eksempel:

• T-banen

Genitiv av initialord

Genitiv av initialord markeres med s uten apostrof.

Eksempler:

• EUs politikk
• FNs vedtak

Forkortelser ved slutten av setninger

Når en forkortelse med punktum står til slutt i en setning, brukes bare ett punktum.

Eksempel:

• Du kan ta med fiskesaker, som stang, snelle, sluker osv.

I spørsmål brukes spørsmålstegn i stedet for ekstra punktum:

• Har du fiskesaker, som stang, snelle, sluker osv.?

Når bør du unngå forkortelser?

I tekster der leseren forventer et enkelt og tydelig språk, bør forkortelser brukes med varsomhet. Dette gjelder særlig:

• tekster for barn
• skjønnlitteratur
• høytidelige og svært formelle tekster

Vanlige uttrykk som for eksempel, blant annet og og så videre kan du da skrive helt ut.

Denne oversikten bygger på anbefalinger fra Språkrådet og vanlig norsk rettskrivning.