Vidalen. Foto: John Erling Blad (2007)

Vidalen – dalen der jakt og sagn møtes

Publisert av Arne Heimestøl 01.09.2025. Sist oppdatert 09.11.2025.

Vidalen, den høytliggende dalen mellom Ringerike, Flå og Sør-Aurdal, rommer både dramatiske naturhistorier og gamle fortellinger om liv i villmarka. Hvor navnet Vidalen kommer fra, vet vi ikke sikkert, men vi vil peke på mulige tolkninger.

Om dalføret

Kilde: Norgeskart

Vidalen er et høytliggende dalføre mellom Vikerfjell i Ringerike, Bukollen i Flå og fjellområdene mot Storrustefjell i Sør-Aurdal.

Dalen utgjør i stor grad grensen mellom Buskerud og Innlandet, og er en del av Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde (opprettet 1985) og Vikerfjell naturreservat (opprettet 2016).

I dalbunnen renner Vidøla, som er grenseelv mellom Hedalen i Sør-Aurdal og Flå/Ringerike, før den renner ut i Urula og videre til Sperillen.

Opprinnelsen til andreleddet -øla i elvenavnet Vidøla er norrønt á («elv»), via dialektutviklede former som ålaøla.

Grensa for hvilke deler av dalføret som tilhører Sør-Aurdal, ser du på kirkesognskartet (til høyre).

Vidalen er preget av brede dalformer og store morene- og myrområder.

Kongevegen

Vidalen ligger som en naturlig korridor mellom Hallingdal og Valdres, og mellom Oslofjordsområdene og fjellovergangene videre mot Vestlandet.

Den gamle vegen gjennom dalen knyttet Hedalen, Reinli og Aurdal sammen, og var i lange perioder den mest farbare ruta for folk som reiste mellom bygdene øst og vest for Vidalen.

Vegen ble brukt av bønder, handelsfolk, pilegrimer og jegere – og i perioder også trolig av kongens menn, noe som har gitt opphavet til navnet Kongevegen.

Sagn og historiske beskrivelser

Kyrkjemyrhaugen og sagnet om bosetting

Ifølge lokale fortellinger skal Vidalen tidligere ha hatt fast bosetting, og at det skal ha stått en kirke eller et kapell ved Kyrkjemyrhaugen. Dette ble omtalt allerede på 1700-tallet av fogd Iver Wiel.

Stedsnavn som Prestputtane og Prestgardstjernet styrker sagnet, men ingen arkeologiske funn har bekreftet at det sto et gudshus her.

Sølvskatten i Vidalen

Et kjent sagn forteller at en kongelig skatteoppkrever under Svartedauden (1349) flyktet gjennom Vidalen med «sju kvarttønner med penger» eller «sju kløvhester med sølv».

Da følget døde av pest, ble sølvet gravd ned i all hast. Stedet skal siden ha blitt kalt Sølvskatthaugen.

Historien ble første gang trykt i Andreas Fayes samling Norske Folke-Sagn (1844), der sagnet blir omtalt som «Vidalen».

Ingen arkeologiske funn bekrefter sølvet, men sagnet har levd i muntlig tradisjon.

På 1800-tallet ble en svensk tømmerhogger, kjent som «Vidalssvensken», en interessant del av historien. Han skal ha brukt flere somre til å lete etter skatten, og ble et symbol på håpet om at sølvet ennå ligger gjemt under lyng og mose.

Naturkatastrofen Storofsen 1789

Den voldsomme flommen Storofsen i juli 1789 rammet store deler av Østlandet. Også Vidalen ble hardt rammet – elva Vidøla og sidebekkene vokste voldsomt og ødela setrer og jord.

Ifølge lokale tradisjoner ble Mansætra helt ødelagt, og flere mennesker skal ha omkommet da vannmassene tok alt på sin veg.

Kulturell betydning

Forfatteren Mikkjel Fønhus (1892–1973) hentet inspirasjon fra natur- og villmarksområdene i Vassfaret, Vidalen og Valdres.

Han brukte sagn og naturinntrykk fra området som grunnlag for fortellinger om menneskets møte med villmarka. Redalssvensken i romanen Trollelgen skal ifølge lokale kilder være inspirert av sagnet om Vidalssvensken.

Filmen Troll-elgen (1927) er basert på Fønhus’ romaner Trollelgen og Skoggangsmannen.

For noen år siden ble filmen bearbeidet med musikk av Staut og opplesning ved Cato Skimten Storengen.

Navnet Vidalen

Navnet Vidalen har uklar opprinnelse. Språkforskere og lokalhistorikere har foreslått to forklaringer:

  1. Fra «veiding» – et eldre norsk ord for jakt med faste redskaper eller fangstgroper (fra norrønt veiða, «å fange/jakte»). Området har dokumenterte dyregraver både i fjellområdene og nede i dalen.
  2. Fra adjektivet «vid» – som beskriver noe bredt eller åpent, et mulig visuelt navn sett fra Hedalen.

Kartverkets offisielle stadnamnregister (SSR) bekrefter skrivemåten Vidalen, men oppgir ingen etymologisk forklaring.

Kilder

  1. Wikipedia: Vidalen
  2. Lovdata / Miljødirektoratet: Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde
  3. Miljødirektoratet: Vikerfjell naturreservat
  4. NVE og SNL: Begnavassdraget
  5. Naturbase, Miljødirektoratet (landskapsdata for Vidalen)
  6. Fogd Iver Wiel, omtalt i Wikipedia: Vidalen
  7. Hedalen.no: Severdigheter i Vidalen
  8. Hedalen.no – Sølvskatten i Vidalen
  9. Andreas Faye (1844): Norske Folke-Sagn, «Vidalen» (digital utg. Wikikilden)
  10. Årbok for Valdres (2002): Astrid Kristoffersen, «Vidalssvensken»
  11. Wikipedia: Storofsen
  12. Lokale tradisjoner nedtegnet i Valdres historielag og hedalen.no
  13. SNL: Mikkjel Fønhus
  14. Hedalen.no: Vidalssvensken
  15. Wikipedia: Troll-elgen (film, 1927)
  16. Valdresmagasinet 2020: Troll-elgen – ny fortellertradisjon
  17. SNL: veiding
  18. Sør-Aurdal kommune, Kulturminneplan 2021–2030 (kap. om fangstanlegg)
  19. Harald Dokkehaug, lokal etymologisk tolkning (Valdres historielag)
  20. Kartverket SSR: Vidalen (offisiell navneform)
  21. Heimskringla: Ordforklaring til norske gårdnavne
  22. Vidalen – forsvunnet kirke

Les også..

Juleaksjonen Ønsketreet

BEKJENTGJØRELSE: Julen er en tid for glede, fellesskap og varme ...
Fra Vassfaret. Foto: Bjarne Berg

Vassfaret

Denne artikkelen ser nærmere på hvordan navnet Vassfaret har utviklet ...
Salto logo

Velkommen!

BEKJENTGJØRELSE: SALTO på Hedalsheimen torsdag 13.11. kl. 17:30–19:00 for både ...
Arkivbilde av kommunestyret

Ordføreren foreslår nytt kutt

Ordfører Marit Hougsrud foreslår å redusere antallet kommunestyrerepresentanter i Sør-Aurdal ...

Nesbyen- Hedalen veglag informerer

REGN MED VENTETID: Det pågår vegarbeid på Vassfarvegen på strekningen ...
SAUS. Foto: Arne Heimestøl

Før toget går – romprogrammet og økonomien må på bordet

LEIAREN: Kommunestyret har bestemt kvar Nye Sør-Aurdal ungdomsskule skal byggjast ...